
- Det skal være vanskelig for unge å få lån
Sentralbanksjef Svein Gjedrem forsvarer bankenes innstrammede lånepraksis, og mener ingen unge har godt av å låne 100 prosent til sitt første boligkjøp.
Etter at Finanstilsynet i vinter påla norske banker å stille strengere krav til egenkapital hos boligkjøpere, er det blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.
20 av 30 av landets største banker oppgir at de har endret retningslinjene for utlån, ifølge en rapport fra Finanstilsynet fra forrige måned. Mens det for bare et par år siden var utbredt å gi nyutdannede 100 prosent av boligens verdi i lån, setter banker flest i dag maksgrensen på 90 prosent.
Sentralbanksjef Svein Gjedrem er positiv til innstrammingen.
- De kravene som bankene stiller nå, er mye riktigere enn den praksisen som gjaldt før. Hvis du låner 100 prosent eller 110 prosent av boligens verdi, er du svært sårbar hvis boligprisene faller, sier Gjedrem til E24 tirsdag.
LES OGSÅ:
- Fair
E24 tok tirsdag formiddag en prat med forbipasserende ungdommer og unge voksne på Karl Johans gate i Oslo sentrum. De fleste synes det er fornuftig at bankene krever egenkapital ved kjøp av bolig.
- Det virker fair. Det å låne 90 prosent av kjøpesummen er fortsatt mye, sier Lars Roll (23), som jobber som animatør og medlemsverver for Amnesty.
Cecilie Thorvaldsen (24) og samboeren har snakket med flere banker om boliglån. Hun frykter at det skal bli vanskeligere å komme inn på boligmarkedet med en strengere lånepraksis.
- Det er ikke spesielt lett å legge seg opp penger mens man studerer. Vi har tenkt på å kjøpe, men vet foreløpig ikke helt hvordan det blir med finansieringen, sier hun.
- Ikke forsvarlig
Sentralbanksjefen har forståelse for at ungdom møter tøffe utfordringer i boligmarkedet. Samtidig mener han en strammere lånepraksis egentlig er til hjelp for dem i etableringsfasen.
- Hvis man gir et ungt par eller en ung person som etablerer seg, et lån på 100 prosent eller 110 prosent av boligverdien, tar de på seg en enorm risiko. Det er ikke forsvarlig, sier Gjedrem.
Derfor bør unge voksne belage seg på å leie i stedet for å eie, og spare opp egenkapital før de investerer i sitt første hjem.
- Det er ikke noe negativt i at folk må spare før de kjøper bolig.
500 prosents gjeldsgrad ikke uvanlig
Sentralbanksjefen presenterte tirsdag formiddag Norges Banks ferske analyse av den finansielle stabiliteten i Kongeriket. Som ved flere tidligere anledninger roper Gjedrem her varsko om høy gjeldsbelastning i norske husholdninger.
Andelen nordmenn som har en gjeldsbelastning på 500 prosent eller mer av disponibel inntekt, har økt til fra 7 til 11 prosent på fire år, og det er de mellom 25 og 34 år som er tyngst representert i denne gruppen.
- Det har tidligere vært for lett å å komme inn på boligmarkedet. Folk tok opp for stor gjeld, sier Gjedrem.
LES OGSÅ:
- Stor risiko for landet
Hovedårsaken til de høye boligprisene og det store gjeldsopptaket i befolkningen er ifølge Gjedrem lav boligskatt og ikke minst det faktum at rentekostnaden subsidieres over skatteseddelen.
- Dette fører til en større økonomisk risiko for landet, fordi vi sitter i en situasjon der boligprisnivået er høyt og husholdningenes gjeld stor, sier Gjedrem.
Etter finanskrisen i 2008 satte Norges Bank styringsrenten kraftig ned, og utsikter til lav vekst og lave renter internasjonalt gjør at norske husholdninger i dag kan belage seg på lave renter i lang tid fremover.
Det uroer Norges Bank.
"Lave renter gjør det mer attraktivt å fremskynde konsum, også boligkonsum. Forventninger om lave renter fremover kan bidra til ytterligere gjeldsvekst." skriver banken i Finansiell stabilitet 2/10.
- Må en boligkrise til
Gjedrem har i sin tid som sentralbanksjef ofte pekt på høye boligpriser og dertil hørende store gjeldsopptak som en usikkerhetsfaktor i norsk økonomi.
sa Gjedrem om norske politikere etter en høring i Stortingets næringskomité i mai.
- Du har snakket om dette problemet jevnlig de siste årene. Tror du din etterfølger vil greie å gjøre noe med problemet de neste seks årene?
- Dette er ikke noe Norges Bank kan få gjort noe med, det må vedtas av regjering og storting. Men det er et viktig spørsmål.

Kristin Norli
Kristin Norli
Even Landre












Marianne Marthinsen
Rød eller gul kurve, Erna?