- Dette truer rederiene

Tradisjonelle rederier merker økt konkurranse fra det som historisk sett har vært deres viktigste kunder. Råvare-produsenter og importører kontraherer stadig flere skip for å kunne operere uavhengig av en tredjeparts skipsflåte.

- Vi ser en trend der både produsent og importør vil kontrollere stadig mer av skipsfrakten, sier shipping-analytiker Martin Korsvold i meglerhuset Pareto til E24.

Det er kanskje best illustrert ved frakt av malm. Brasil og Australia er verdens største produsenter av malm, og verdens største enkeltprodusent, brasilianske Vale, regner på sikt med å kunne frakte hele 40-45 prosent av sin produksjon på egne skip.

Til formålet har de kontrahert VLOC’er, en ny klasse bulkskip som er større enn dagens capesize (se faktaboks).

- På sikt vil dette ta volatiliteten ut av capesize-markedet som har vært en viktig driver for fraktratene i alle bulk segmentene de siste 5 årene, sier Korsvold.

- Frakt 50 prosent av kostnader

Shipping-analytiker Rikard Vabo i Fearnleys mener utviklingen er alvorlig for tørrbulkrederiene.

- Det er svært negativt for tørrlastmarkedet at Vale bygger mange VLOC’ere som er dedikert til å gå mellom Brasil og Kina. Det bidrar til en større tørrlastflåte på verdensbasis, og Vale-flåten tar et stort jafs av et tradisjonelt viktig marked, sier Vabo til E24.

Han poengterer at de fantastiske tidene i shippingmarkedene de siste årene har tvunget frem utviklingen.

- Ettersom transportkostnadene utgjør en stor andel av råvarekostnaden anses det som viktig at Vale bygger sin egen flåte for å ha kontroll på fraktskostnadene. På peak-nivåer utgjorde transportkostnaden over 50 prosent av kostnadene til råvaren fraktet mot 20 prosent nå, sier Vabo.

- Intensiv til å bygge shippingmarkedet i hjel

Han mener Kina, en av verdens største råvareimportører, også vil ta større kontroll av skipsfarten fremover.

- For kinesernes del er tilgangen på råvarer svært viktig, så de har egentlig mange insentiver til å bygge shippingmarkedet i hjel slik at de slipper å slite med høye fraktkostnader.

- Det gjelder både på kull, jernmalm, kobber og alle andre råvarer, sier Vabo.

- Hvorfor legge igjen superprofitt?

Martin Korsvold poengterer at Kinas valg er naturlig.

- Importørene er lite lystne på å legge igjen superprofitt på bordet til tradisjonelle shippingselskaper slik vi har sett de siste fem årene, sier Korsvold.

Han forventer at kinesiske aktører vil kontrahere og kjøpe flere tørrbulkskip på kinesiske hender fremover.

- Det ventes at Kina vil øke importen av malm med 5,5 prosent i år, mens vi venter at global transport av malm vil øke med 11 prosent. Antall skip på Kinesiske hender vil øke fremover, sier Korsvold.

- Størst nedside i tørrbulk

Han mener tørrbulk derfor er det shippingsegmentet som vil rammes hardest fremover og ser få kjøpskandidater blant tørrbulkrederiene.

- Jeg ser kanskje størst nedside i tørrbulk på sikt. Det kan holde seg bra ut dette året fordi verftene har store problemer med leveringene.

- Man får ikke den flåtetilveksten man trodde, eksempelvis ble 45 prosent av båtene som skulle leveres i 2009 ikke levert og trenden ser ut til å fortsette i 2010, sier Korsvold.

- Golden Ocean-ledelsen bearish

Han poengterer at Golden Ocean-ledelsen

- Ut ifra handling leser jeg det slik at Golden Ocean-ledelsen er bearish på markedet. De har høy dekningsgrad og har brukt de siste tolv månedene på å låse inn kapasitet til varierende rater.

- De har låst inn 89 prosent av totalflåten for 2010, mens tallet for 2011 og 2012 er henholdsvis 65 og 59 prosent. De har høyere dekningsgrad på cape'ene enn på panamax-skipene, sier Korsvold.

Golden Ocean-kursen faller fredag 0,8 prosent etter at 225 handler til en verdi av 12 millioner kroner er gjennomført på Oslo Børs.

Tørrbulkindeksen Baltic Dry falt 0,9 prosent torsdag, den tredje dagen med sammenhengende fall.

Følg GOGL-kursen minutt for minutt på E24 Børs

Korsvold anbefaler de som vil utnytte volatiliteten i Golden Ocean-aksjen til å følge nøye med på rateutviklingen.

- Golden Ocean-aksjen handles som om den var et rent spotspill, som et derivat av Baltic Dry-indeksen. Det er et paradoks når variasjoner i spotrater og future kurven har så liten innvirkning på inntjening, sier Korsvold til E24.

Til forsiden