Eksperter: - Obama kan ta en Reagan

- Det er ganske bred enighet blant kommentatorene om at ledigheten er for høy til at Obama kan være sikker på å bli gjenvalgt, sa forfatter og redaktør Jan Arild Snoen til E24, like før de nye ledighetstallene fra USA skulle presenteres fredag.

- Skal det komme et skifte som får betydning for valgkampen, burde det skje innen kort tid, fastslo Snoen, som trolig er en av dem som følger amerikansk politikk aller tettest i Norge.

Kanskje kom skiftet fredag ettermiddag.

Fra en arbeidsledighet på 9 prosent i oktober - et nivå som har vært noenlunde stabilt i hele 2011 - falt ledigheten i november til 8,6 prosent.

Hvis trenden fortsetter, kan Barack Obama være iferd med å «ta en Reagan».

«Ta en Reagan»

Historisk sett har det vist seg svært vanskelig å bli gjenvalgt for de amerikanske presidentene som har stilt til gjenvalg når arbeidsledigheten har vært høy.

For tre av de sju presidentene som har stilt til gjenvalg etter Franklin D. Roosevelt, har arbeidsledigheten i USA vært over 6 prosent på valgdagen.

Jimmy Carter og George Bush senior tapte. Men Ronald Reagan klarte i 1984 å vinne velgernes gunst selv om ledigheten i øyeblikket lå på 7,2 prosent.

Årsaken til Reagans suksess er ifølge ekspertene at ledigheten viste tegn til å synke, og at velgerne trodde på Reagan da han sa han skulle fikse problemet.

Les også: Farten øker i USas økonomi

Jernlov

- Det har vært en av jernlovene i amerikansk politikk dette med at en president ikke blir gjenvalgt dersom økonomien er dårligere enn da han ble valgt første gang, sier seniorforsker på NUPI, Hilde Eliassen Restad.

Hun tror imidlertid at den amerikanske befolkningen akkurat nå skjønner at man er i en så stor økonomisk krise at det ikke finnes noen «quick fix».

Valgkampen vil derfor handle mye om hvilken kandidat som klarer å selge seg inn som Reagan i 1984, en økonomiens redningsmann med optimisme og et positivt budskap, mener hun.

- Obamas argument kommer til å være: Jeg har gjort alt jeg kan, men kongressen har motarbeidet meg. Republikanerne kommer på sin side til å hevde at Obama er for svak til å få sine reformer igjennom, spår Restad.

Les også: Gode boligtall i USA

Viktig nominasjon

Men en ledighet på 8,6 prosent er fortsatt skyhøy, og 13,3 millioner amerikanere står uten jobb. Mye av fallet i arbeidsledigheten den siste måneden, skyldes også at mange gir opp å finne seg en jobb, og dermed faller ut av registrene.

Med 339 dager igjen til presidentvalget, er tiden knapp.

Jan Arild Snoen er overbevist om at økonomi blir en av valgkampens viktigste saker, uansett hvilken vei ledigheten peker utover vinteren.

Men hvor avgjørende arbeidsledighetsspørsmålet blir, avhenger også av hvilken presidentkandidat Republikanerne nominerer.

- Hvis Republikanerne ikke nominerer Mitt Romney, men velger en av de andre, tror jeg Obama er fullt istand til å vinne selv hvis ledigheten holder seg på dagens nivå.

Disse andre kandidatene (Perry, Bachmann, Cain) hadde for noen måneder siden en mulighet, men er nå så svekket gjennom utsagn, beskyldninger og lignende, at de ikke kan stille opp mot Obama, utdyper Snoen.

Virkelighetsforståelse

Men blir Romney kandidat, vil valgkampen bli en kamp om hvilken virkelighetsforståelse velgerne bekjenner seg til.

- Romney er «manageren». Han kommer fra næringslivet, og har blant annet den økonomiske suksessen fra OL i salt Lake City i 2002 å vise til. På den annen side kan han også tape på at han i næringslivet har tatt tøffe avgjørelser.

Det at et stort flertall av USAs befolkning sier de vil at offentlige utgifter skal strammes inn, er noe Romney vil vinne på.

Men samtidig har Demokratene fått ny vind i seilene med den nye bølgen av demonstrasjoner fra den såkalte Occupy Wall Street-bevegelsen. Ikke fordi demonstrantene representerer en stor del av befolkningen, men fordi de har klart å sette ulikhetsspørsmålet tilbake på agendaen.

- Demokratene vil spørre: Vil dere ha en kandidat som bare vil gjøre ulikhetene større? Demokratene tjener klart på at ulikhetsproblemstillingen har kommet til overflaten av debatten i USA, sier Snoen.

Les også: Demonstrantene på Wall Street ryddes unna

Skifte i tide?

- Man bruker å si at skiftet må skje cirka ni måneder til ett år før valget, fordi det tar tid før folk flest tror på at det har skjedd et skifte. Det gjør de først nå de ser at venner, kjente og familie får jobb, isteden for å miste den, og det kan ta flere måneder, sier Jan Arild Snoen.

Hvis historikken holder, og nedgangen i ledigheten fortsetter, kom de bedrede jobbtallene fredag akkurat i tide til at Obama kan være klare å ta en Reagan.