Én av tre alenemødre er fattige

Bidrag og støtteordninger dekker ikke utgiftene til omsorg for en tredjedel av landets alenemødre. - Det er et høyt tall, innrømmer barne- og likestillingsministeren.

Én av tre alenemødre, såkalte omsorgsmødre, har lav inntekt viser ny forskning fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Forskerne har sett på foreldrenes inntekt etter samlivsbrudd, og også tatt med barnebidrag, offentlig støtte og hva det koster å ha omsorgen for barna når de har vurdert foreldrenes økonomiske situasjon.

Selv om mor ofte har lavere yrkesinntekt enn far, får hun barnebidrag og offentlige overføringer som langt på vei jevner ut inntektsforskjellene.

- Men hvis vi tar hensyn til at det koster å ha barna hos seg kommer mødrene ofte dårligere ut enn fedrene. Overføringene og barnebidraget kompenserer ikke for alle utgiftene ved å ha barna boende hos seg, sier Ragni Hege Kitterød, som er en av forskerne som har undersøkt inntektssituasjonen for foreldre etter samlivsbrudd.

Huitfeldt tar grep

Barne- og likestillingsministeren synes én av tre alenemødre med lav inntekt er for mange.

- Det er et høyt tall. Men kvinner tjener mindre enn menn og de jobber mer deltid. Vi må hele tiden vurdere om ordningene vi har på dette området er gode nok, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. til E24.

Når forskerne har vurdert omsorgsforeldrenes økonomi har de satt lavinntektsgrensen justert for utgifter knyttet til omsorg til 160.000 kroner. Én av tre omsorgsmødre havner i denne lavinntektsgruppen, og hele syv prosent av omsorgsforeldrene mottar sosialhjelp.

Ministeren vil se spesielt på dem som ikke får barnebidrag fordi en av foreldrene ikke har inntekt.

- Forskotteringsordningen, hvor staten forskutterer bidrag når en av foreldrene ikke kan betale, kan utformes bedre. Dette ble drøftet og fikk tilslutning fra Stortinget da evalueringen av bidragsreformen ble drøftet i fjor. Og det finnes også andre virkemidler som kan være viktige for de mest vanskeligstilte i denne gruppen som for eksempel bostøtten, sier Huitfeldt.

Hun tror bostøtte kan hjelpe mye for dem som sliter aller mest.

- De som nylig har flyttet fra hverandre og etablert seg med to husholdninger i et relativt dyrt boligmarked vil jo merke at boutgiftene stiger mye, forklarer ministeren.

Bedre over tid

Forskningsrapportene tyder på at foreldrenes økonomi er mest problematisk kort tid etter bruddet.

Selv om forskningen viser lav inntekt og høy andel sosialhjelpsmottakere blant aleneforeldre, går det bedre over tid, og etter to år er det mindre sannsynlig at omsorgsmødrene har lavere inntekt enn sine partnere. Samtidig øker da sannsynligheten for at de har høyere inntekt enn partneren.

- Mor har kanskje jobbet deltid i parforholdet og begynner etter hvert å jobbe fullt når hun blir alene. Det kan også ta tid å få på plass overføringer som for eksempel barnebidrag og overgangsstønad, noe som også kan forklare hvorfor mor kommer bedre ut etter to år enn like etter bruddet, sier SSB-forsker Ragni Hege Kitterød.

Bidragsreformen reformerte ikke

Forskningsrapportene er laget for Barne- og likestillingsdepartementet for å vurdere Bidragsreformen fra 2003.

Før ble barnebidraget beregnet ut fra en gitt prosent av inntekten til den bidragspliktige. Nå lager man en sjablong av hva det koster å ha omsorg for barnet, og kostnaden fordeles mellom foreldrene etter inntekt. Bidraget justeres også etter samvær, og jo mer samvær samværsforeldrene har, jo mindre bidrag betaler de. Men reformen har ikke jevnet ut inntektsforskjellene mellom mor og far.

- Det ser ikke ut til at reformen har gitt noen endring i forholdet mellom partenes inntekter, sier Kitterød.

Barne- og likestillingsministeren avviser at reformen ikke har fungert etter målet.

- Hovedmålet med reformen var ikke å endre det gjennomsnittlige bidraget – verken opp eller ned – men å gi mer treffsikre bidrag ut fra barnas behov. Bidragene tar også hensyn til at flertallet av barna bor deler av måneden hos samværs- og bidragsforelderen. Bidrag skal fastsettes ut i fra økonomisk evne og etter hvor mye samvær de har, fastholder Huitfeldt.

Flere nyheter fra E24.

På forsiden nå