- En uansvarlig beslutning av Island

- Jeg vil gå så langt som å si at dette er en uansvarlig beslutning av presidenten. Resultatet kan bli svært alvorlig for Islands økonomi. Det er dessuten en veldig interessant vri at man spør dem som skylder penger om de ønsker å betale eller ikke. Jeg tror ikke vi vil bli veldig overrasket over svaret, sier den Islands-fødte NHH-professoren Rögnvaldur Hannesson til E24.

Han er overrasket over presidenten, som tirsdag kunngjorde at han ikke akter å signere et nytt lovforslag. Beslutningen kom i kjølvannet av at Alltinget med knapt flertall onsdag forrige uke vedtok nye betingelser for Islands tilbakebetaling av 31 milliarder kroner til Storbritannia og Nederland (se faktaboks).

Det nye forslaget ble fremlagt og vedtatt etter flere ukers opphetet debatt, da Alltingets vedtak om betingelser for tilbakebetaling som kom 28. august ifjor ikke ble godtatt av de to långiverlandene.

- Det blir gradvis klarere at det er folket selv som må være overbevist om at de bestemmer veien fremover, sa president Olafur Ragnar Grímsson tirsdag.

Han ønsker å overlate beslutningen til det islandske folket, og understreker at han tar "sikte på rettferdighet for folket, islendingenes interesser de kommende årene og felles internasjonalt ansvar", ifølge en erklæring. Den nye loven vil med stor sannsynlighet bli nedstemt, ettersom flere spørreundersøkelser viser at rundt 70 prosent av befolkningen er imot å betale lånet.

- Kan diskuteres

Det hersker stor usikkerhet rundt hva som vil skje i kjølvannet av Grímssons veto, utover at det forrige vedtaket som ble fattet 28. august i fjor og ikke ble godtatt av Storbritannia og Nederland trer i kraft.

Statsminister Johanna Sigurdardottir sier det er usikkert hvorvidt Islands president i det hele tatt har juridiske rettigheter til å la beslutningen gå til folkeavstemning.

- Det kan diskuteres om det er politisk og konstitusjonelt korrekt for presidenten å bruke sin rett til å la saken gå til avstemning når det vedrører internasjonale temaer som Icesave hvor myndighetene forsøker å møte sine internasjonale forpliktelser, uttaler Sigurdardottir i en melding ifølge Reuters.

Heller ikke Hannesson er sikker.

- Island har liten erfaring med veto fra presidenten. Forrige gang det skjedde ble lovforslaget trukket tilbake og aldri lagt frem igjen, sier professoren.

Statsviter Gunnar Helgi Kristinsson sier ifølge NTB til den islandske kringkastingen RUV at det nå finnes tre muligheter: At man holder folkeavstemning, eller trekker loven tilbake og forsøker å få en ny lov vedtatt, eller at regjeringen går av.

Han får støtte av Bjørn Valur Gislason i det venstreradikale miljøpartiet. Han sier Grímssons veto kan bety "slutten på regjeringen", ifølge Bloomberg.

Frykter straffetiltak

Uansett er konsekvensene av presidentens veto alvorlige, mener Hannesson.

- Det er langt fra sikkert at dette er til det beste for det islandske folket. Hvilke straffetiltak Storbritannia og Nederland kommer med som følge av dette, enten direkte eller indirekte, er ikke godt å si.

Nederlandske myndigheter har allerede kommentert at de er misfornøyde med Grímssons beslutning.

- Vi er svært skuffet over avgjørelsen. Vi venter nå en umiddelbar forklaring fra Island om hva som nå skjer. Vi mener Island har plikt til å betale, så det er uakseptabelt for oss at det ikke er noen løsning, sier talsmann Rudd Slotboom ifølge NTB.

Slotboom opplyser at første skritt blir å ta kontakt med Storbritannia for å drøfte hva som må gjøres.

Hannesson peker på at naboenes vrede kan få flere uheldige utfall for Island.

- Island er utvilsomt tjent med å stå på god fot med sine europeiske naboer. Nå kan de lett få hele EU-systemet mot seg, for Storbritannia og Nederland har stor innflytelse der. Det kan få betydning for handelen med utlandet. Dermed utsetter Grímsson Island for en betydelig risiko, og resultatet kan bli enda svakere vekst enn de har allerede.

Det er også uklart hva som skjer med lånene fra IMF hvis Island ikke betaler Storbritannia og Nederland.

Les også: Rekordstort fall i Islands økonomi

- EU-medlemskap i tynn tråd

I kjølvannet av krisen har islandske myndigheter gjort det klart at de ønsker å komme med i den europeiske unionen. Dersom Island velger å ikke tilbakebetale lånet vil dette by på store utfordringer, tror NHH-professoren.

- Da henger EU-søknaden i en tynn tråd. Jeg kan aldri tenke meg at de kommer med i EU uten enighet med britene og nederlenderne.

Det er imidlertid ikke et stort problem, så lenge EØS-samarbeidet kan opprettholdes. Et eventuelt EU-samarbeid kommer dessuten for sent til å innebære store fordeler for Island nå, mener Hannesson.

- Inngangskursen de får mot euro nå vil være basert på dagens nivå på den sterkt svekkede kronen, så de har lite å vinne på valutafronten. I tillegg vil de tape råderetten over de viktige fiskeressursene.

Et EU-medlemskap ville vært en fordel for finanssektoren før kollapsen i de islandske bankene Glitnir, Landsbanki og Kaupthing. Det er imidlertid ikke lenger aktuelt å ruste opp finanssektoren til nivået den befant seg på før kollapsen, påpeker Hannesson.

IMF-lån

Også kriselånet på 2,1 milliarder dollar, rundt 12 milliarder kroner, fra det internasjonale pengefondet (IMF) vil bli trukket inn i forhandlingene, tror professoren. De nordiske landene er også involvert gjennom sine kriselån på totalt 2,5 milliarder dollar, 14,3 milliarder kroner.

Dette vil det imidlertid bli lettere å betale tilbake dersom Island ikke skal betale for Icesave-kollapsen.

- De har ikke samme behovet for IMFs hjelp dersom de unndrar seg Icesave-lånet.

Skulle Island ende opp med å betale vil også det få alvorlige konsekvenser for landets økonomi.

- Da må de importere mindre og eksportere mer. De har ikke mye mer å hente på opptrappinger i fiskerinæringen, men de kan trappe opp investeringer i aluminiumsverk, slik at produksjonen kan økes. Uansett løsning vil islendingene måtte slite med denne gjelden i mange år fremover.

Les flere økonominyheter på E24