Enorm gjeld truer verden

Regningen etter finanskrisen og eldrebølgen ligger som tikkende gjeldsbomber under økonomien i rike vestlige land. Oljerike Norge med sitt voksende oljefond unngår gjeldskrisen.

			Gjeldssmell kan gi flere hjemløse i USA.
Gjeldssmell kan gi flere hjemløse i USA.

Aldri tidligere i fredstid har vestlige regjeringer tatt opp så store lån som det de gjør nå for dempe virkningene av finanskrisen.

Denne kraftige gjeldsveksten kommer til å påvirke verdensøkonomien i mange år etter at de økonomiske nedgangstidene snur til ny oppgang, mener eksperter i Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomiske samarbeid og utvikling (OECD).

Arbeidsløshet

Statsminister Jens Stoltenberg gjorde et poeng av dette under sin halvårlige pressekonferanse tidligere denne uken.

– Vi snakker om en størrelse på statsgjelden man tidligere bare fikk under en krig, og når man til slutt er nødt til å begynne å stramme inn, kommer arbeidsledigheten, sa Stoltenberg.

Pengene som lånes brukes nå for å betale en eksplosiv vekst i arbeidsløshetstrygd, redde bankvesenet og dekke voksende underskudd på statsbudsjettet på grunn av dramatisk fallende skatteinntekter.

En studie som IMF-økonomer har gjort, viser at statsgjelden i de ti rikeste industrilandene kommer til å vokse fra 78 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2007 til 106 prosent i 2010 og 114 prosent i 2014 (se tabell).

Gjelden vil da utgjøre mer enn det landet produserer i løpet av ett år, og 50000 dollar (over 320000 kr) for hver innbygger i disse ti landene, skriver det britiske nyhetsmagasinet The Economist.

Den norske staten er med sitt oljefond, som passerte 2300 milliarder kroner i mai, i en helt unik posisjon. I 2007 hadde Norge et netto overskudd – eller fordringer på utlandet – som utgjorde 150 prosent av BNP.

Les også Arne Jon Isachsens kommentar:

Eldrebølgen

Til sammenligning steg Storbritannias statsgjeld til 250 prosent av BNP som resultat av annen verdenskrig og prisen på USAs krigsdeltagelse var en statsgjeld på over 100 prosent av BNP. Gjeldsgraden i de to landene falt kraftig i etterkrigsårene, hovedsakelig på grunn av høy økonomisk vekst.

Gjeldsbyrden på statsbudsjettene etter finanskrisen kan likevel vise seg å være bare blåbær. Når eldrebølgen om noen år inntreffer kommer den til å gjøre stadig større innhugg i offentlige budsjetter for å dekke økte utgifter til pensjoner og helsestell. IMF-økonomene har beregnet kostnadene av eldrebølgen til å bli ti ganger større enn kostnadene av finanskrisen for de offentlige budsjettene.

Dersom denne utgiftsveksten får utvikle seg ukontrollert, vil statsgjelden i de store vestlige industrilandene kunne vokse til 200 prosent av BNP i 2030, ifølge IMF-økonomenes beregninger.

Gjeldskrise

Uten innstramninger i de offentlige budsjettene vil rentene høyst sannsynlig stige. Dette kommer til å legge en ekstra demper på den økonomiske veksten. Resultatet kan bli en gjeldskrise hvor rike land ikke er i stand til å innfri sine låneforpliktelser slik mange utviklingsland har opplevd.

Dersom politikerne ikke klarer å takle gjeldsproblemene med en stram budsjettdisiplin kan høyere prisvekst "redde" dem, slik hyperinflasjonen reduserte gjeldsbyrdene til Tyskland etter første verdenskrig og Japan etter annen verdenskrig. Sentralbankene i flere land har allerede satt i gang seddelpressene, skriver The Economist.

Den voksende statsgjelden i den rike del av verden kan i neste omgang også svekke deres kredittverdighet. De må betale mer for nye lån. Rentenivået presses opp.

Kredittratingbyrået Standard & Poor’s vurderer allerede utsiktene for britisk økonomi som negative. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner har steget fra rundt 2 prosent for ett år siden til rundt 4 prosent denne måneden.

Les også:

Les flere E24-nyheter

På forsiden nå