ESB varsler kjøp av obligasjoner for 530 milliarder kroner i måneden

Slik vil den europeiske sentralbanken få fart på økonomien i eurosonen.

<p><b>MANNEN I FOKUS:</b> Sentralbanksjef Mario Draghi.</p>

MANNEN I FOKUS: Sentralbanksjef Mario Draghi.

Den europeiske sentralbanken (ESB) planlegger å kjøpe private og statlige obligasjoner for 60 milliarder euro i måneden fra mars i år og frem til september neste år.

Det tilsvarer obligasjonskjøp for nærmere 530 milliarder kroner hver eneste måned! Det tilsvarer igjen markedsverdien til Statoil og Yara - samlet.

Løpetiden på obligasjonene skal være fra to til 30 år. Draghi sa at kjøpene inkluderer obligasjoner som nå har negativ rente.

Det fremkom da sentralbanksjef Mario Draghi åpnet sin pressekonferanse i den europeiske sentralbanken torsdag ettermiddag.

Følg utviklingen i E24s aksjelive!

Han åpnet for at kjøpsprogrammet kan bli forlenget i tid med å si at de vil fortsette i hvert fall til inflasjonen er på vei opp mot ESBs inflasjonsmål.

I beløpet på 60 milliarder euro er tidligere lanserte, men lite benyttede, målrettede obligasjonskjøpsprogrammer inkludert.

Fordelt etter økonomisk størrelse

Kjøpene skal fordeles mellom landene i eurosonen etter eierandelen i ESB, hvilket omtrentlig er fastsatt i forhold til enkeltlandenes økonomiske størrelse.

Når det gjelder statsobligasjoner fordeles kjøpene etter størrelsene på statsobligsjonsmarkedene i de enkelte land.

Det skal ikke kjøpes mer enn 25 prosent av de utestående obligasjonene i enkeltlån og ikke mer enn 33 prosent av de totale lånene til enkeltlåntagere.

Sentralbankene i de enkelte land i eurosonen skal delta i kjøpene, men risikoen for tap skal deles av alle sentralbankene i eurosonen for enkelte av de lokale sentralbankenes obligasjonskjøp.

Deler ikke risikoen

I alt deler alle landene i eurosonen risikoen for 20 prosent av obligasjonene som blir kjøpt under programmet.

Det innebærer at de enkelte lands sentralbanker bærer risikoen for 80 prosent av obligasjonskjøpene.

– Her fikk tyskerne altså sitt, skriver DNB Markets i sin første korte kommentar om beslutningen fra ESB.

Tyskland har vært svært skeptiske til at et obligasjonskjøpsprogram skal overføre risikoen fra land i eurosonen med store underskudd til de landene i eurosonen som har orden i økonomien.

På pressekonferansen sa Draghi at det var et enstemmig råd som konkluderte med obligasjonskjøpsprogrammet er et pengepolitisk virkemiddel som ESB har lov til å benytte.

Når det gjelder beslutningen om å innføre dette nå, svarte Draghi:

– Det var flere oppfatningen om behovet for å iverksette tiltaket nå. Det var en stor majoritet som mente det er behov for å iverksette dette nå. Majoriteten var så stor at det ikke var nødvendig å foreta en avstemning.

Det var konsensus i spørsmålet om risikodeling, ifølge Draghi.

ESB har fra og med dette møtet innført en ordning hvor referatene vil bli offentliggjort.

– Lav inflasjon

Draghi sa på pressekonferansen at inflasjonen i eurosonen er ventet å være lav eller negativ de neste månedene før den tar seg ut mot slutten av 2015.

ESB har et inflasjonsmål om å holde prisveksten oppunder to prosent.

Draghi sa på pressekonferansen at tiltakene har til hensikt å skape forventninger om at prisveksten i eurosonen skal komme opp til målsettingen om en inflasjon på oppunder to prosent.

I tillegg korrigerer samtidig rentebetingelsene på tidligere annonserte pakker med billige lån til bankene i eurosonen.

Og tidligere torsdag ble det kjent at styringsrentene blir holdt uendret.

Store forventninger

Det har på forhånd bygget seg opp enorme forventninger om at ESB vil lansere såkalte kvantitative tiltak gjennom kjøp av obligasjoner i markedet på dagens pressekonferanse.

Det er den svært lave prisstigningen i eurosonen, kombinert med lav økonomisk vekst, som tvinger frem tiltakene som ESB lanserer.

I desember var prisveksten negativ drevet av fallet i oljeprisene.

Frykt for deflasjon

Det beslutningstagerne i eurosonen er bekymret for er at det oppstår en situasjon hvor lave prisstigning eller fallende priser, og forventninger om det, vil føre til at bedrifter og husholdninger utsetter investeringer og forbruk.

Det vil i seg selv svekke en allerede i utgangspunktet svak økonomisk vekst. Det er det siste den gjeldstyngede eurosonen trenger nå.

De som er tilhengere av kvantitative tiltak håper tilførselen av likviditet skal få rentene enda lenger ned og ikke minst gjøre det lettere å få lån for bedrifter og husholdninger slik at det kan øke den økonomiske aktiviteten.

Kan skape bobler

Skeptikerne frykter dels at tiltak overfører den økonomiske risikoen fra stater med store underskudd til statene mer orden i økonomien slik at presset om reformer minker og dels at man bygger opp bobler i kapital- og eiendomsmarkedet som kan skape en større økonomisk krise senere.

Dessuten har flere tunge røster, inkludert den tyske Bundesbank-sjefen, hevdet at det rett og slett ikke er behov for denne type stimulerende tiltak fordi økonomien i eurosonen allerede er kraftig stimulert av fallet i oljeprisen og fallet i eurokursen.

De anser den svært lave inflasjonen som et forbigående fenomen utløst av oljeprisfallet.

På forsiden nå