EU sliter med å holde toppmøteløftene

Eurolandene ble mandag kveld enige om å låne ut 150 milliarder euro til Det internasjonale pengefondet (IMF), opplyser en kilde til AFP. Pengene skal brukes til stabilisering av den gjeldsrammende eurosonen.

Også fire EU-land som ikke er med i eurosonen, har sagt ja til å bidra, opplyste sjefen for eurosonen, Jean-Claude Juncker, mandag kveld. De fire landene er Sverige, Danmark, Polen og Tsjekkia.

Han ba samtidig G20-landene og andre store bidragsytere til IMF om å bidra til å tette igjen «globale finansieringsgap», slik at IMF har nok kapital til å stabilisere eurosonen.

Britene sa nei

På toppmøtet tidligere i desember kunngjorde EU-lederne at 200 milliarder skulle spyttes inn i IMF. Eurolederne sliter imidlertid med å få andre med. Under en tre timer lang telefonkonferanse mandag ble Storbritannia bedt om å bidra med 30 milliarder euro. Svaret var nei. Finansminister George Osborne gjentok at det ikke er aktuelt å låne penger til IMF som kun er forbeholdt eurosonen.

Les også: Sarkozy: - Nå har vi et todelt Europa

EU-lederne satte på toppmøtet en tidagers uformell frist på å komme fram til en enighet. Fristen utløp mandag.

Les også: Enige om budsjettdisiplin - full splid om endringer

Les også: - Aldri før har et Europa vært i så stor fare

Tyskland ser det som uaktuelt at USA kommer til å hjelpe eurosonen gjennom økte midler til IMF.

- Washington kan ikke gi bilaterale lån til IMF uten Kongressens godkjennelse. Og det er ingen sjanse for at det kommer til å skje, sa Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble til tysk radio, ifølge Reuters.

Olivengren

Klimaet mellom Storbritannias statsminister David Cameron og hans EU-kollegaer har vært anstrengt etter at statsministeren på EU-toppmøtet la ned veto mot å ta regler om skal styrke budsjettdisiplinen, inn i Lisboatraktaten.

Mandag var det en forsonende tone da Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle var på besøk hos sin britiske kollega i London.

Westerwelle lovet å jobbe for å bygge bru mellom britene og EU etter splittelsen som oppsto på toppmøtet.

ECB-press

Finansmarkedene har tatt lunkent imot resultatet fra toppmøtet i begynnelsen av desember. Investorene venter fortsatt på nye signaler fra Den europeiske sentralbanken (ECB) om å gå mye sterkere inn med støttekjøp av gjeldspapirer. Men ECB-sjef Mario Draghi gir foreløpig ikke etter for presset og peker på at det er politikerne som må løse gjeldskrisen.

I EU-parlamentet mandag ble Draghi spurt om uttalelser til Financial Times, der han advarer mot konsekvensene av at eurosonen splittes opp. Draghi svarte at han er overbevist om at euroen vil overleve.

Spansk spareplan

Samtidig lover Spanias påtroppende statsminister Mariano Rajoy kraftige kutt for å nå budsjettmålene regjeringen har satt.

I sin første tale til nasjonalforsamlingen etter at han vant valget i november, lovet Rajoy mandag også skatteletter for bedrifter.

Han kunngjorde at hans første tre reformer skal sørge for stabile budsjetter, restrukturering av banksektoren, samt strukturelle reformer i offentlig sektor.

Spania er eurosonens fjerde største økonomi og i sentrum av gjeldskrisen. Det er stor frykt i finansmarkedet for at Spania ikke vil klare å betjene gjelden sin, og landets lånerenter har steget faretruende mye i høst.