Tror på euro-exit for flere land

Skal et gjeldstynget Europa klare å vokse igjen, må man redusere gjelden i private bedrifter og husholdninger, sier Brüssel-tenketank til E24. Mens forfatter mener EU holder på gamle løsninger til det smeller.


<p><b>MYE GJELD:</b> Hellas og mange andre europeiske land sliter med høy gjeld blant bedrifter og husholdninger og høy offentlig gjeld. Oppryddingen må begynne med den private gjelden, mener en tenketank i Brüssel. Her protesterer greske demonstranter foran landets parlament den 29. juni 2015.</p>

MYE GJELD: Hellas og mange andre europeiske land sliter med høy gjeld blant bedrifter og husholdninger og høy offentlig gjeld. Oppryddingen må begynne med den private gjelden, mener en tenketank i Brüssel. Her protesterer greske demonstranter foran landets parlament den 29. juni 2015.

Etter åtte års økonomisk krise er Europa fortsatt tynget av gjeld.

Den offentlige gjelden er høy, og den private gjelden er enda høyere.

Denne gjeldsbyrden hemmer veksten, og gir lite håp om en snuoperasjon, mener eksperter.

– Finanspolitikkens rolle er å normalisere ting når det går galt. De siste ti årene har vi sett det jeg bare kan beskrive som den verste finanskrisen i vår levetid. Så det er bare naturlig at gjelden har vokst, sier Maria Demertzis til E24.

Hun er nestleder for den Brüssel-baserte tenketanken Bruegel, og gjesteprofessor ved Universitetet i Amsterdam.

Demertzis mener at den private gjelden i Europa må reduseres før man kan skape ny vekst. Man må fjerne de råtne lånene som hemmer veksten og begynne på nytt igjen, for regjeringene har ikke særlig mye ammunisjon igjen.

– Finanspolitikken vil spille en mindre rolle i fremtiden, simpelthen fordi vi har overstrukket oss og ikke har mer handlingsrom. Nå må vi begynne å tenke på hvordan vi kan snu dette, og det kan vi bare gjøre hvis det er vekst, sier hun.

– Statsgjelden er ikke problemet akkurat nå. Det virkelige problemet er privat gjeld blant husholdninger, bedrifter og banker, som i noen tilfeller er opp til 2,5 ganger statsgjelden, sier hun.

Globalt gjeldsberg

Gjeldsbyrden i Europa er ikke unik. Verdens samlede private og offentlige gjeldsbyrde har aldri vært høyere enn i dag, ifølge Det internasjonale pengefondet, IMF. En forgjeldet privat sektor og forgjeldede stater hemmer global vekst.

De 28 EU-landene hadde i fjor en statsgjeld som i snitt var på 85 prosent av brutto nasjonalprodukt, opp fra 61,5 prosent ti år tidligere.

Bare 11 av de 28 landene tilfredsstiller kravet i EUs stabilitets- og vekstpakt om en bruttogjeld på maksimalt 60 prosent av økonomiens størrelse, ifølge Eurostat.

På toppen av dette kommer høy privat gjeld. I hele 18 EU-land skylder private bedrifter og husholdninger mer enn 100 prosent av brutto nasjonalprodukt, og i noen tilfeller langt mer, ifølge Eurostat.

– Øker betydelig

 <p><b>PRIVAT GJELD:</b> Det er den private gjelden som må håndteres først hvis Europa skal kunne vokse igjen, tror Maria Demertzis i den Brüssel-baserte tenketanken Bruegel.</p>

PRIVAT GJELD: Det er den private gjelden som må håndteres først hvis Europa skal kunne vokse igjen, tror Maria Demertzis i den Brüssel-baserte tenketanken Bruegel.

Det er særlig i de mest utsatte landene i Sør-Europa at gjelden fortsetter å øke, ifølge Christian Anton Smedshaug, forfatter av bøkene «Europa etter EU» og «Gjeld – hvordan Vesten lurte seg selv». Smedshaug har også bakgrunn fra Senterpartiet.

– Gjeldsgraden i Europa øker betydelig, og den øker mest i de landene som har størst problemer og minst evne til å betale for seg, sier Smedshaug til E24.

Et sentralt problem er at mange land med svært ulike utfordringer er knyttet til den samme valutaen, mener Smedshaug. Land som Hellas og Italia må trolig forlate euroen for å kunne begynne på nytt, sier han.

Tror euroen oppløses

– Ubehaget her er at man ikke lot Hellas gå ut og lagde en utmeldingsordning, men holder på den gamle løsningen helt til det smeller, sier Smedshaug.

– Er det en sannsynlig utgang på Europas gjeldssituasjon, at det smeller?

– Jeg tror euroen går i oppløsning, først ved at de søreuropeiske landene går ut. De skulle aldri vært inne heller, sier Smedshaug.

– Man er ikke tjent med å være så sterkt knyttet til Tyskland. Selv Frankrike har en for sterk valuta. De andre landene er ikke tjent med en så sterk valuta. Jeg tror det kommer til å sprekke opp. Håpet er at det kan skje kontrollert, og ikke gjennom en ukontrollert nedsmelting, sier han.

 <p><b>EURO-EXIT:</b> Flere land i Sør-Europa vil trolig måtte forlate euroen, tror Christian Anton Smedshaug, forfatter av bøkene «Europa etter EU» og «Gjeld – hvordan Vesten lurte seg selv».</p>

EURO-EXIT: Flere land i Sør-Europa vil trolig måtte forlate euroen, tror Christian Anton Smedshaug, forfatter av bøkene «Europa etter EU» og «Gjeld – hvordan Vesten lurte seg selv».

– Privat gjeld må håndteres

Det finnes ikke noen bestemt grense for hvor stor offentlig og privat gjeld kan være før det hemmer veksten, men akkurat nå ligger begge deler på et svært høyt nivå over store deler av Europa.

Men det er altså særlig den private gjelden som hemmer veksten, ifølge tenketanken Bruegel.

– Uten å bli kvitt den uproduktive delen av denne gjelden, vil vi ikke klare å skape vekst i Europa. Å bruke penger over statsbudsjettet er sekundært. Du må prioritere. Privat gjeld må håndteres først, sier Maria Demertzis.

Eksempelet Nederland

Et eksempel på uproduktiv gjeld kan være en husholdning som betjener et huslån som er større enn husets verdi, men som ikke kan eller vil slå seg konkurs eller selge med tap.

I en slik situasjon fortsetter mange husholdninger med å betjene lånet, men innskrenker forbruket.

Hvis svært mange er i denne situasjonen, kan det gå ut over den økonomiske veksten, som i Nederland. I 2014 hadde var 1,5 millioner nederlandske husholdninger, eller 30 prosent av husholdningene, et huslån som var større enn verdien på huset, ifølge en landrapport fra EU-kommisjonen.

Med den lave veksten i Europa kommer mange selskaper og husholdninger aldri til å klare å betjene avdrag og renter på lånene sine. Skal man få vekst, må det derfor bli flere konkurser, og mer gjeld må ettergis, mener Demertzis.

– Vil bli konkurser

– Noe gjeld vil bli restrukturert, noe vil bli ettergitt, og det vil bli konkurser. Målet vil være å opprettholde og frigjøre verdier. Det er drastisk, men uten drastiske tiltak vil vi ikke få vekst, sier Demertzis.

Gjelden i de ulike europeiske landene har ulik sammensetning. For eksempel har Italia svært høy statsgjeld, men ikke like høy privat gjeld. Landene i Skandinavia og Nederland har derimot lavere statsgjeld, men svært høy privatgjeld, sier Demertzis.

– Det er ikke slik at den private gjelden ikke er bærekraftig, men noe av den er uproduktiv, og den må derfor reduseres også i disse landene, sier hun.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå