– Flere må regne med å ha gjeld med seg inn i alderdommen

På ti år har norske husholdningers gjeld økt fra under 1.500 milliarder kroner til 3.100 milliarder.


<p><b>BEKYMRET:</b> Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand mener folk flest har for mye gjeld.</p>

BEKYMRET: Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand mener folk flest har for mye gjeld.

Selv om norske husholdninger har nesten tusen milliarder i netto finansiell formue, bekymrer Finanstilsynet seg over nordmenns gjeldsbelastning.

«Internasjonale og nasjonale erfaringer tilsier at man er i en situasjon hvor den høye husholdningsgjelden representerer en vesentlig sårbarhet, samtidig som usikkerheten i verdensøkonomien er større enn på lenge, og risikoen for en negativ utvikling har økt».

Det skriver direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, Emil R. Steffensen, i en e-post til E24.

Denne uken fyller E24 ti år. I en artikkelserie ser vi på hvordan Norge og verden har endret seg og oss fra 2006 til i dag. Se også vår spesial her!

Dobling

Han kommenterer utviklingen i norske husholdningers gjeld og finansielle eiendeler de siste ti årene.

Tall fra Finansielle sektorregnskaper som Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider, forteller om følgende utvikling i husholdningenes samlede finansielle stilling fra fjerde kvartal 2005 og frem til fjerde kvartal 2015:

Den totale gjelden har økt fra i underkant av 1.500 milliarder kroner til omlag 3.100 ved utgangen av fjoråret.

Det er ikke bra, skal vi tro Steffensen.

Han viser til at gjeldsveksten i husholdningene fortsetter å øke med rundt seks prosent, selv om lønnsveksten har avtatt. Nordmenns gjeld fortsetter altså å øke selv fra et allerede høyt nivå.

«Med svært lave renter, realrente etter skatt er negativ, og forventninger om fortsatt lave renter, er det en fare for at denne utviklingen fortsetter. Jo lenger utviklingen fortsetter, jo mer sårbare blir husholdningene for omslag i boligpriser, svakere inntekter og høyere renter», skriver Steffensen i en e-post til E24.

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand mener gjeldsveksten har vært så stor at det ikke lenger vil være like normalt at man er gjeldfri når man går av med pensjon.

– Nordmenn er en forgjeldet befolkning, og flere må regne med å ha med seg gjeld inn i alderdommen, sier hun til E24.

 <p><b>PENGENE YNGLER:</b> Husholdningene har hatt en voldsom vekst i gjelden og finansielle eiendeler de siste ti årene.</p>

PENGENE YNGLER: Husholdningene har hatt en voldsom vekst i gjelden og finansielle eiendeler de siste ti årene.

– Det første man må vite da er hva inntekten blir når man blir pensjonist. Der er det noen som får seg en negativ overraskelse, legger hun til og slår et slag for arbeidsgiverens hovedprodukt - pensjonssparing.

Det at flere vil ha gjeld når de går inn i pensonstilværelsen, får betydning for neste generasjon.

– Fremtidens generasjoner vil arve mindre, sier hun.

– Kan ramme næringslivet

Det er i første omgang ikke husholdningene med høy gjeld Steffensen er bekymret for.

«Dersom det oppstår en situasjon hvor husholdningene må konsolidere sin stilling og stramme inn på forbruk, vil dette kunne ramme næringslivet sterkt,» skriver Steffensen.

For når husholdningene strammer inn på forbruket, går salget i mange bedrifter tilsvarende ned.

«For bankene betyr en slik utvikling i første rekke økt risiko på utlån til bedriftene. Erfaringer viser at økonomiske tilbakeslag ofte blir mer alvorlige når de inntreffer i en situasjon med høye boligpriser og høy husholdningsgjeld», skriver Steffensen og legger til at solide banker som tåler et tilbakeslag reduserer risikoen for finansiell uro.

– Lite mislighold

Picard er enig i at den viktigste effekten dersom det skulle bli dyrere å betjene gjelden er ringvirkningene.

Hun viser til erfaringene fra rundt 1990 da realrentene hadde steget, arbeidsledigheten gikk opp og boligprisene falt.

– Selv på den tiden var det veldig lite mislighold av boliglån. I stedet kutter folk i alle de andre utgiftene, sier hun.

Picard peker på at med dagens rentenivå så klarer de fleste husholdingene å betjene ganske stor gjeld.

– Men man bør bruke de lave rentene til å få gjelden ned. I hvert fall for de som har lånt mer enn 75 prosent av boligens verdi, så mener jeg det er fornuftig å få ned belåningen. Det er jo ikke gitt at renten holder seg på dagens nivå, sier hun.

Og så er det de tingene som skjer i livet og som man ikke kan planlegge for.

Saken fortsetter under annonsen.

Samlivsbrudd, som også skjer med par som har kommet litt opp i årene, er for eksempel noe som kan føre til at man får en gjeld når man går inn i alderdommen som man i utgangspunktet ikke hadde planlagt.

Eier mer

Samtidig som norske husholdninger har tatt på seg stadig mer gjeld, har deres finansielle eiendeler økt i omfang.

Verdien av husholdningenes samlede finansielle eiendeler, altså bankinnskudd, pensjonssparing, aksjer og andre spareformer, har også vist en formidabel utvikling i løpet av de siste ti årene.

Ved utgangen av 2005 var den samlede verdien av slike eiendeler på litt over 2.000 milliarder, mens den var kommet opp i nesten 4.000 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret.

900 milliarder i pluss

Med andre ord hadde vi finansielle eiendeler for bortimot 900 milliarder kroner mer enn gjelden vår da 2016 startet. Og i tillegg kommer verdien av boligene, hyttene, bilene og motorsyklene våre, ifølge SSB.

Husholdningssektoren er solid i pluss, med andre ord. Totalt sett, altså.

Men fullt så enkelt er det ikke, ifølge Steffensen.

Skjevt fordelt

For det første er ikke alle eiendelene like lette å omgjøre til kontanter, om behovet skulle oppstå.

«En tredel av husholdningenes finansielle fordringer er pensjonsfordringer som ikke disponeres fritt av husholdningene. I tillegg er én femtedel investert i aksjer, ofte i ikke-børsnoterte selskaper, hvor verdien i økonomiske nedgangstider erfaringsmessig kan falle betydelig», skriver Steffensen.

For det andre er det stor forskjeller i fordelingen av gjeld og formue mellom husholdningene.

«Yngre aldersgrupper har typisk mer gjeld og mindre likvid finansiell formue enn eldre låntakere. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning, lave finansielle buffere og høy belåningsgrad på boligen gjør mange husholdninger sårbare for et tilbakeslag,» skriver Steffensen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå