ANNONSE

Regnskapstall og nøkkelpersoner

Mens opptøyene raste i den greske hovedstaden fikk den partiløse greske statsministeren i natt gjennomslag for de høyst upopulære vedtakene om å stramme inn, etter krav fra EU, Den europeiske sentralbanken og det internasjonale pengefondet IMF.

Totalt stemte 199 for pakken, mens 74 stemte mot i avstemmingen som ble avholdt i den greske nasjonalforsamlingen sent søndag kveld.

- Det greske dramaet er ikke over

Presset mot de greske politikerne fortsetter imidlertid, og det gjenstår mange hindre.

- Med Hellas har vi lært gjennom lang tid at når det har sett ut som løsningen har kommet nærmere, har vi blitt skuffet gang på gang, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.

- En ting er at tiltak blir vedtatt, en annen ting er om de faktisk blir gjennomført, sier hun.

Haugland sier at det som skjedde i går kveld er et viktig skritt på veien, og at greske politikere viser at de kan bli enige om tiltakene.

Men fortsatt gjenstår en del hindre på veien.

Nå må de to ledende partiene i Hellas skrive under på at de vil implementere sparepakken i sin helhet, uansett hvem som vinner valget som trolig skal avholdes i april

- De må i tillegg komme med konkrete tiltak hvor 325 millioner euro av 2012-kuttene skal komme fra. Og det må skje innen onsdag, før det viktige møtet blant EU-lederne skal avholdes, sier Haugland.

MYE GJENSTÅR: - En ting er at tiltak blir vedtatt, en annen ting er om de faktisk blir gjennomført, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB.
Foto:Jan Petter Lynau

- Om de greier det, er faren over for denne gang da?

- Selv etter den tid kan en ikke forvente at det greske dramaet er avsluttet. Å gjennomføre de tiltakene som er planlagt er ekstremt vanskelig når en åpenbart har veldig liten støtte i befolkningen, og i tillegg har svake institusjoner for å drive dem inn, sier hun.

- Det er mange grekere som spør seg om det er verdt det, og som nå føler seg umyndiggjort. Derfor er det flere som tenker at de vil ta kontroll over sin egen skjebne.

Hun sier at samtidig er de voldelige sammenstøtene vi har sett i helgen er med på å gjøre situasjonen ekstra spent.

- For oss økonomer er det ikke så lett å tallfeste effekten av dette, men det ligger der som en stor trussel mot den økonomiske utviklingen, men også selvfølgelig på mange andre områder. Situasjonen er spesiell, sier Haugland.

LES OGSÅ: - Det er en lettelse for markedene

Vil reforhandle

Ifølge Wall Street Journal har 21 parlamentarikere i partiet Ny Demokrati og 23 medlemmer i sosialistpartiet blitt ekskludert fra partiene etter at de stemte mot partienes linje.

Som et tegn på det intense presset uttalte Antonis Samaras, leder for Ny Demokrati og trolig den kommende statsministeren, at tiltakene bør reforhandles etter det nasjonale stortingsvalget som er forventet i april.

Dette må Hellas kutte

Hellas trenger nærmere 50 milliarder euro for å betale renter, tette hull i statsbudsjettet og refinansiere statsgjeld.

Søndag kveld stemte  nasjonalforsamlingen over innstrammingene som ble vedtatt torsdag dersom de skal motta kriselånet.

Som en del av kravene for å motta krisepakken må Hellas fra oktober av kutte minstelønn i landet med 22 prosent. Minstelønn vil da senkes fra oppimot 5.700 kroner til drøye 4.450 kroner i måneden. For de under 25 år vil minstelønn kuttes enda mer, med hele 32 prosent, og dermed ligge på knappe 3.900 kroner i måneden. Automatisk lønnsøkning etter ansiennitet vil også fjernes.

Den nye krisepakken krever i tillegg til dette permittering av 15.000 offentlige ansatte som kun vil motta 60 prosent av sin fulle lønn i 2012, og nedskjæringer på til sammen 150.000 statsansatte innen 2015.

Kuttene omfatter cirka 1,1 milliarder euro i helseutgifter, 400 millioner euro i offentlige investeringer, 300 millioner euro fra forsvarsbudsjettet, 300 millioner i pensjonskutt og 300 millioner fra staten.

Kilde: NTB

- Jeg ber dere om å stemme for den nye låneavtalen i dag og å ha muligheten til å reforhandle og endre den nåværende politikken i april, sa han før avstemmingen.

Brannbomber

Søndagens avstemming ble overskygget av voldelige sammenstøt og voldsomme branner i landets hovedstad. Ifølge borgermesteren i byen ble 17 bygninger i sentrum satt i brann – deriblant fem banker – etter at demonstranter kastet brannbomber.

Det er nå fokus på møtet som ØMUs finansministre skal holde 15. februar. Der vil det bli avgjort hvorvidt den andre redningspakken blir godkjent eller ikke.

- Et steg i riktig retning

Tysklands økonomiminister Philipp Rösler uttaler mandag at Tysklands parlament fortsatt trenger rapporten fra troikaen (ECB, EU-kommisjonen og IMF) før man stemmer over støttepakken til Hellas.

- At det greske parlamentet stemte for innstrammingstiltakene søndag var bra og et steg i riktig retning. Det gjenstår nå at tiltakene implementeres også, sier Rösler til Dow Jones Newswires.

- Motivert til å ha Hellas med videre

DNB-økonom Kjersti Haugland sier Hellas skjebne som EU-land fortsatt er uviss.

- Vi har satt det som mest sannsynlig at Hellas blir med videre. De har mest å tjene på det på lang sikt. Samtidig, at Hellas melder seg ut av samarbeidet er heller ikke veldig usannsynlig. Men det skjer nok ikke nå. Vi tror de europeiske politikerne er motivert til å beholde EU i sin opprinnnelige form, sier Haugland.

Nødvendig

Den greske sparepakken er et vilkår for at EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) skal utbetale nye krisemidler til Hellas.

Troikaen står klar med 130 milliarder euro (985 milliarder kroner) i ferske lån til landet forutsatt at innstrammingstiltakene kommer på plass.

Uten nye kriselån vil Hellas få store problemer med å betale gjeld på om lag 14,5 milliarder euro (110 milliarder kroner) som forfaller 14. mars.

LES OGSÅ:

Makro og politikkSiste artikler

Artikkelbilde EU legger press på Merkel Artikkelbilde Hollande utfordrer Merkel på EU-toppmøte Artikkelbilde Mekler for å unngå storstreik

Kommentarer

Vi ønsker dine argumenter og synspunkter velkommen på E24. Men før du kaster deg inn i debatten, tenk gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både dem og deg selv. Det handler om respekt og saklighet.

Tjenesten er levert av Disqus.