Fond får skryt - kunder får tap

For flesteparten av de mest populære fondene til Norges største bank har hele gevinsten gått bort i gebyrer de siste fem årene.

Nesten alle norske fondskunder betaler likevel dyrt for at bankenes aksjeplukkere skal prøve å gi dem høyere gevinst enn de hadde fått med et billig indeksfond.

Den sistnevnte typen fond følger oppgang og nedtur i et aksjemarked, uten at noen får godt betalt for å plukke aksjer de mener er de beste. De fem siste årene har ni av DnB NORs 16 mest populære aksjefond ikke klart dette.

Slike fond er det bare bankene og forvalterne som har tjent penger på.

Det er spesielt de globale fondene som taper mot markedet.

- Det er vel en kjent sak at det er større utfordringer med aktiv forvaltning på det globale plan, mens det er lettere i de hjemlige markedene, sier Torkild Varran, investeringsdirektør i DnB NOR.

Mangler informasjon

Han er imidlertid ikke enig i at aktivt forvaltede globale fond bør unngås.

- De norske aksjefondene leverer meravkastning, og det er vi stolte av. Men jeg er enig i at det er viktig at vi slår våre indekser. Vi har stor oppmerksomhet om dette. Avlønningen til våre forvaltere er også avhengig av om de slår referanseindeksen (en målestokk på markedets generelle utvikling, journ.anm.). Dermed har også forvalterne samme interesse som kundene, sier Varran. DnB NORs fondsnettsider har en del informasjon om blant annet avkastning og kostnader, bortsett fra når det gjelder de billige indeksfondene (se egen sak).

Men Aftenposten klarte heller ikke å finne ut hvordan alle fondene klarer seg mot sin egen målestokk.

- Hvordan skal kundene da vite om dere gjør den jobben dere tar ekstra betalt for?

- Det er riktig at det pr. nå ikke ligger sammenligning på enkelte av fondene, svarer Varran i en e-post.

Passivt vinner

Men informasjonen finnes. Aftenposten har fått mer- og mindreavkastningen i forhold til målestokken beregnet av bankens tallknusere.

Alternativt kan man sjekke uavhengige analysebyråer som Morningstar. Der sammenlignes imidlertid fondene med den indeksen Morningstar mener passer fondet best. Det er ikke nødvendigvis den samme indeksen som banken selv bruker.

Nordea liker passivt

Da Aftenposten ringer for å høre argumentene fondsdirektør Anders Haugan i Nordea bruker for å forsvare aktiv forvaltning, får vi uventet svar. Han er nemlig blant de få i banknæringen som innrømmer at det over lang tid er de passive fondene, indeksfondene, som vinner.

- Det er svært få aktive forvaltere som klarer å slå markedet over 15, 20 og 30 år. Men på kortere sikt er det klart flere. Årsaken til dette er at aktive forvaltere kan unngå bobler, som IT-boblen og finansboblen vi har sett de siste årene. Et indeksfond kan ikke gå ut av en bransje eller et selskap selv om det ser ut til å være en boble, sier Haugan.

Har ikke selv

Han viser til at mange norske aksjefond har gjort det bedre enn markedet de siste årene.

- Derfor er vi av den oppfatning at både aktive og passive fond bør tilbys, sier Haugan.

- Selger Nordea noen passive fond i Norge?

- Nei, men det er noe vi vurderer løpende. Vi har ikke fått så mange forespørsler i det norske markedet.

- Men dere har vel en rådgiverrolle?

- Ja, det er klart vi har det. Vi forstår at det kan være mye å sette seg inn i for våre kunder, men jeg må jo si at norsk fondsbransje har vært veldig gjennomsiktig og oversiktlig, sier Haugan.

Har billige fond

- Våre kunder har tilgang til flere tusen billige indeks-fond, sier DnB Nor Markets’ aksjesjef Paal E. Karstensen. Men på den andre siden av DnB Nor-veggen vil de ikke anbefale disse fondene til kundene.

I mandagens utgave av Aftenposten sa informasjonsdirektør Ole Irgens i DnB Nor Kapitalforvaltning at de ikke tilbyr egne indeksfond til småsparere. Men det er ikke riktig.

Irgens legger seg flat.

- Jeg må bare beklage misforståelsen. Jeg har nok ikke vært helt informert om det som skjer på den andre siden av veggen, sier Irgens.

Hos DnB Nor kan du nemlig velge i flere tusen billige indeksfond. Men da må du selv passe på å spørre etter dem.

Børshandlede indeksfond, som kalles ETF (Exchange Traded Fund), er både billige og gode, mener økonomiprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.

Annen avdeling

Aksjesjef Paal E. Karstensen i DnB NOR Markets presiserer at slike fond er et billig alternativ til aktiv forvaltning.

- Kundene har tilgang til å handle flere tusen ETF-er hos oss. Dette er passivt forvaltede fond med lave kostnader, opplyser han i en e-post til Aftenposten.

- Hvorfor er det så vanskelig å finne informasjon om slike fond på deres fondsnettsider?

- Det er fordi det er underlagt megleravdelingen vår, Markets, forklarer Torkild Varran, investeringsdirektør i DnB NOR.

For til tross for både økonomiprofessor Johnsen og DnB NOR-kollega Karstensens varme omtale, vil ikke Varran anbefale det til sine kunder.

- Våre norske fond har slått markedet med i underkant av ett prosentpoeng de siste fem årene, etter kostnader.

- Statistikken dere har lagt frem, viser at man like gjerne ikke får meravkastning.

- Vi tester stadig vår evne til å skape meravkastning. Evner vi ikke det på noe sikt, prøver vi å plukke de beste forvalterne eksternt, forteller Varran.

Les flere nyheter på E24.