Frykter Oljefondet
går på rentesmell

Tro på svakere vekst fremover har fått de lange rentene til å falle bratt.

Det øker frykten for at Oljefondet kan få lavere avkastning på sine investeringer fremover, blant økonomer E24 har snakket med.

- Hvis avkastningen blir lavere et år, to år, eller tre år, er det ikke noe stort problem, sier Torbjørn Eika, forsker ved Statistisk sentralbyrås Gruppe for makroøkonomi.

- Men hvis det fortsetter, og avkastningen blir lavere over en lenger periode, kan det bli vanskelig å forsvare fireprosentregelen (se faktaboks) som et fornuftig anslag på forventet avkastning i Oljefondet.

Kan svekke velferdsstaten

Forskeren ramser opp en rekke faktorer som utgjør en risiko for den økonomiske utviklingen fremover, etter at byrået la frem sine ferskeste prognoser i rapporten "Økonomiske analyser" denne uken.

Én av dem innebærer svært alvorlige konsekvenser for bruken av den norske oljeforumen - dersom den slår til:

- Dersom verden er på vei inn mot ti år med elendig vekst, kan statens finansielle investeringer være dårligere enn det vi har sett for oss, sier Eika til E24.

Om realavkastningen på Statens pensjonsfond utland (SPU), også kjent som Oljefondet, viser seg å være lavere enn 4 prosent over tid, vil Staten måtte belage seg på et lavere oljepengeforbruk enn i dag.

- Da vil enten nåværende eller fremtidige generasjoner - eller begge - få det dårligere enn det man har utsikt til nå. For at regnskapet skal gå opp, med lavere oljepengebruk, må enten skattene stige mer eller velferdstilbudet bli lavere enn i dag, sier Eika.

Hvorvidt fireprosentregelen nå bør revurderes, ønsker han imidlertid ikke å si noe om.

- Grundig utredet

SSB-sjef Øystein Olsen ønsker ikke å utdype Eikas bekymring for lavere avkastning i Oljefondet.

- Det er ikke en bekymring SSB har vurdert nøye, ettersom en eventuell lavere avkastning er noe som må analyseres med et langsiktig perspektiv, og går langt utover vår prognoseperiode på tre år.

Han understreker imidlertid at regelen er grundig utredet av eksterne eksperter og Finansdepartementet selv.

- Mitt bilde er at det, gitt en økt aksjeandel, er utsikter til å kunne oppnå 4 prosent realavkastning på lang sikt, sier Olsen.

- Må endre Handlingsregelen

Sjeføkonom Jan Andreassen i Terra Gruppen er ikke enig.

Han tror Eikas fryktscenario allerede er en realitet, og mener handlingsregelen bør nedjusteres fra dagens nivå på 4 prosent.

- Regelen bør kanskje nedjusteres til mellom 2,5 prosent og 3 prosent i første omgang. Hvis ikke vil konsekvensen bli at vi spiser av fondets realverdi, og det blir mindre igjen til de kommende generasjonene, sier Andreassen til E24.

Dette skyldes blant annet at rentenivået nå er mye lavere i de landene SPU investeres i, enn det man la til grunn da regelen for bruken av oljepenger ble etablert.

Det er ikke en situasjon som vil endre seg på svært lang tid, mener sjeføkonomen.

"En ny normal"

Han viser til at stadig flere av de store analysemiljøene tror på en "ny normal", der inflasjonen, lønnsveksten og rentene vil holde seg lavere enn før. Også Pimco, verdens største forvalter av kredittobligasjoner, forfekter dette synet.

- Pimco legger nå til grunn at avkastningen i overskuelig fremtid blir lavere enn under tidligere oppgangsperioder, sier Andreassen.

Dersom den økonomiske veksten i de landene man investerer i blir moderat, vil også inntektsveksten bli det, påpeker han.

- Da vil også kapitalavkastningen bli lavere enn man tidligere trodde, sier han.

Offentlig utgiftskutt

For å best mulig tilpasse seg den "nye normalen", bør staten gå aktivt inn for å redusere veksten i offentlig sektor systematisk, mener sjeføkonomen.

- Tilnærmet all vekst i sysselsettingen her i landet har vært i offentlig sektor de siste to årene. Det er en trist utvikling av samfunnet, og viser at det er behov for å stimulere privat sektor.

At avkastningen på Oljefondet kan bli lavere enn tidligere antatt, understreker bare viktigheten av dette, mener han.

- Vi må venne oss til tanken på at vi ikke kan bruke like mye av fondet, og det gjør det bare enda mer avgjørende å hindre en ikke-bærekraftig oppsvulming av Staten, avslutter han.

Kraftig rentefall

- De lange rentene har falt kraftig, og en amerikansk statsobligasjon med tiårs løpetid vil nå kaste 2,6 prosent av seg i snitt i året. Tilsvarende tyske statspapirer vil kaste av seg rundt 2,2 prosent. Det er sinnsykt lave nivåer, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning.

Han understreker samtidig at han kun uttaler seg på generelt grunnlag, ikke spesifikt om Oljefondet. Per i dag utgjør rentepapirer imidlertid rundt 40 prosent av fondet, inntil fondet benytter seg av sin mulighet til å investere deler av dette i eiendom.

- Det som er utfordringen i dag med hensyn til avkastning fremover, knytter seg til statsobligasjoner. En avkastning på 0,5 prosent på de korte papirene og 1,5 til 2 prosent på de lange papirene gir jo ikke engang positiv realavkastning, sa sjef for Norges Bank Investment Management (NBIM), Yngve Slyngstad, til E24, etter presentasjonen av fondets resultater for andre kvartal.

Les også: Rekordlav rente skaper trøbbel for Oljefondet

- På rentesiden er avkastningen lav nå, sier Chen.

Dette knytter seg i stor grad til frykt for at et "Japan-case", der prisene holder seg lave eller synker fremover.

- Mange kjøper statsobligasjoner fordi man frykter deflasjon. Men situasjonen kan fort snu, i takt med at forventningene til vekst i verdensøkonomien tar seg opp.

Les flere økonominyheter på E24