Olsen om oljepengebruken: – Føler at budskapet nådde frem

I 2012 foreslo han å endre handlingsregelen fra talerstolen - uten å få gehør. I dag kan han gå på den samme talerstolen i visshet om at han fikk rett.


<p><b>BLE HØRT:</b> Enda en gang tar sentralbanksjef Øystein Olsen opp behovet for å bremse oljepengebruken i en årstale. Første gang var i 2012. Nå har regjeringen fulgt hans råd om å sette et tak på pengebruken på tre prosent av oljefondets verdi. Bildet er fra en tidligere årstale. F.v. Hans Olav Syversen (KrF), finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, sentralbanksjef Øystein Olsen og Stortingspresident Olemic Thommesen.</p>

BLE HØRT: Enda en gang tar sentralbanksjef Øystein Olsen opp behovet for å bremse oljepengebruken i en årstale. Første gang var i 2012. Nå har regjeringen fulgt hans råd om å sette et tak på pengebruken på tre prosent av oljefondets verdi. Bildet er fra en tidligere årstale. F.v. Hans Olav Syversen (KrF), finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, sentralbanksjef Øystein Olsen og Stortingspresident Olemic Thommesen.

Det ble en ganske annen dag enn sentralbanksjefen hadde sett for seg.

Øystein Olsen fikk nemlig støtte fra regjeringen etter fem år med advarsler mot økt bruk av oljepenger.

Torsdag holder Olsen sin tradisjonsrike årstale, hvor sentralbanksjefer har tatt pulsen på norsk økonomi siden 1922.

Der skal han nok en gang gjenta at oljepengebruken bør bremses.

Men bare to timer før Olsens årstale kom regjeringen med et utspill om at handlingsregelen for bruk av oljepenger bør justeres til tre prosent fra dagens fire prosent – akkurat slik Olsen foreslo for fem år siden.

Da Olsen første gang presenterte idéen i 2012 ble den umiddelbart skutt ned av daværende statsminister Jens Stoltenberg.

Da Olsen snakket med E24 før regjeringen offentliggjorde endringen torsdag, sa han at han følte at politikerne hadde lyttet til forslaget hans om et tak på pengebruken, til tross for motstanden.

– Det korte svaret er ja, jeg føler definitivt at det budskapet nådde frem. Det var ganske tydelig, det ble oppfattet tydelig, og den faktiske pengebruken har etter hvert lagt seg i nærheten av det jeg rådet til den gangen i 2012, sier Olsen.

Les også: Olsen etter Trump og Brexit: – For Norge kan tapet bli stort

Ifølge finansminister Siv Jensen var Olsen informert om at den skulle behandle spørsmålet om handlingsregelen og oljefondets aksjeandel i dag.

Statsminister Erna Solberg sa torsdag at regjeringen valgte å offentliggjøre avgjørelsen nå fordi det var fare for at den ville ha lekket ut hvis man valgte å vente.

– Veldig høyt nivå

Overfor E24 gjentar Olsen i dag advarslene sine om veksten i regjeringens pengebruk.

– Oljepengebruken har kommet opp på et veldig høyt nivå, sier han.

– Fondet nærmer seg nå toppen. Og i den situasjonen så må man være veldig varsom med å øke pengebruken ytterligere langs en eller annen regel, selv om fondet skulle vokse, sier han.

Hittil har fondet vokst kraftig. Det har gjort regjeringen i stand til å bruke hele 82 prosent mer siden 2013 – og likevel ligge langt under det selvpålagte taket på fire prosent.

Pengebruken på 225,6 milliarder kroner i år tilsvarer bare tre prosent av fondet.

De fem siste årene har Olsen en rekke ganger gjentatt at taket på pengebruken burde ligge akkurat der, på tre prosent, og ikke på fire prosent som det ble satt til i 2001. Det gjorde han også i årstalen i 2015.

– Da advarte jeg også mot at nivået var kommet høyt opp og at man burde bremse og stoppe nærmest på nivået, sier han.

Støttes av utvalg

Samme år fikk Olsen støtte fra et utvalg ledet av professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole, som tok til orde for at veksten i oljepengebruken burde bremses.

I fjor kom Mork-utvalget, som sa at avkastningen fra oljefondet kunne bli så lav som 2,3 prosent i året de neste tre tiårene. Utvalget foreslo også å øke fondets aksjeandel til 70 prosent i håp om økt avkastning, noe regjeringen nå vil gjøre.

En rekke politikere har også ropt varsku om oljepengebruken, og sagt at den ikke kan øke så mye mer.

Fallende forventninger

Forventningene til fondets avkastning har nemlig falt mye i det siste, særlig på grunn av lavere forventet avkastning på statspapirer, som utgjorde 36,3 prosent av fondet ved slutten av tredje kvartal.

Olsens mantra har vært at det ikke er bærekraftig å øke pengebruken videre, fordi det øker risikoen for at man må spise av selve fondet, i stedet for å bare bruke av avkastningen.

Den opprinnelige planen var nemlig at fondet skulle vare evig, og at avkastningen bare skulle være et supplement til regjeringens inntekter.

Men da må man være forsiktig med å bruke for mye av sparepengene, ifølge Olsen.

Saken fortsetter under annonsen.

Skrekkbilde av fondet

I årets tale viser Olsen hvor mye denne risikoen øker, i form av en regneøvelse som nærmest er et skrekkbilde for norsk økonomi.

Han sier at oljefondet kan bli tappet, hvis det oppstår en situasjon hvor nedgang internasjonalt gir fall i oljeinntektene, fondet får lav eller negativ avkastning og statens inntekter svikter, mens staten fortsetter å bruke like mye penger som før.

Da tas regningen fra oljefondet, krone for krone, og vi bruker opp sparepengene våre, advarer Olsen.

Han bruker en illustrasjon som viser hvor stor risikoen er for at oljefondet skal bli halvert i verdi over en tiårsperiode.

 <p><b>LAV SANNSYNLIGHET:</b> Slik ser Norges Bank på risikoen for en halvert verdi i oljefondet de neste ti årene, ved ulike nivåer for oljepengebruken og aksjeandel i fondet.</p>

LAV SANNSYNLIGHET: Slik ser Norges Bank på risikoen for en halvert verdi i oljefondet de neste ti årene, ved ulike nivåer for oljepengebruken og aksjeandel i fondet.

Sjansen for dette er liten i dag, rundt en prosent, ifølge Olsen.

Men dersom regjeringen øker oljepengebruken til fire prosent fra rundt tre prosent, så vil sannsynligheten tredobles, sier Olsen.

Hvis fondets aksjeandel i tillegg økes fra dagens rundt 60 prosent og opp til 75 prosent, kan sannsynligheten for en halvering av fondets verdi øke til hele 6 prosent, advarer Olsen.

Det viser at det å fortsette å øke oljepengebruken vil være dristig, ifølge sentralbanksjefen, som understreker at dette bare er en illustrasjon.

– Mest sannsynlig går det ikke sånn, men sannsynligheten øker markant for at du skal komme på nedsiden her dersom du i utgangspunktet legger deg på en enda høyere oljepengebruk, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå