Har brukt 27.000 milliarder kroner på å «redde» verdens største økonomi

Den amerikanske sentralbanken vedtar trolig å avslutte pengetrykkingen når de avholder rentemøte nå i kveld. Men har stimuleringen av økonomien fungert?

<p><b>MYE PENGER:</b> Den amerikanske sentralbanken har pøst penger inn i markedet for å få i gang hjulene i amerkansk økonomi. Bildet viser sentralbanksjef Janet Yellen, president Barack Obama og tidligere sentralbanksjef Ben Bernanke.<br/></p>

MYE PENGER: Den amerikanske sentralbanken har pøst penger inn i markedet for å få i gang hjulene i amerkansk økonomi. Bildet viser sentralbanksjef Janet Yellen, president Barack Obama og tidligere sentralbanksjef Ben Bernanke.

– Effekten av de kvantitative lettelsene har vært veldig stor, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebanken 1 Markets, til E24.

Det omfattende stimuleringsgrepet har blitt gjort for å få i gang hjulene i verdens største økonomi etter finanskrisen.

Bare i fjor pumpet den amerikanske sentralbanken Federal Reserve 1.000 milliarder dollar inn i markedet, gjennom månedlige tilbakekjøp av amerikanske eiendoms- og statsobligasjoner for 85 milliarder dollar.

Onsdag ventes det at Fed, som sentralbanken ofte bare kalles, avslutter den tredje runden med såkalt «pengetrykking». De såkalte kvantitative lettelsene, som er fagtermen for grepet, innebærer nemlig at sentralbanken utsteder nye penger for å kjøpe obligasjonene i markedet (se faktaboks).

<p>Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets .<br/></p>

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets .

Tallenes tale viser hvor ekstrem tiltakene for å holde i gangen verdens største økonomi har vært.

Totalbeholdningen av obligasjoner i Fed er nå på rundt 27.000 milliarder kroner, ifølge sentralbankens ukentlige rapport.

Det tilsvarer rundt 4,5 ganger av Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, som onsdag ettermiddag er på 5.722 milliarder kroner.

Sentralbanken i USA har siden januar trappet ned sine kjøp med 10 milliarder dollar i måneden.

Det ventes at sentralbanken kutter siste 15 milliarder dollar i ett jafs onsdag.

Har hjulpet økonomien

Syed peker på at pengetrykkingen har ført til at lange renter falt, noe han mener virker stimulerende på økonomien:

** Lave renter gjør at husholdningenes og bedriftenes rentekostnader faller, noe som gjør at bedriftene kan ta opp økt lån for å investere og husholdningene ta opp lån for konsum eller investeringer

** Statsrentene faller også, hvilket gjør at staten kan ta opp lån til lavere rente. Dette minker statens utgifter og bedrer det balanser. Dette øker statens finansielle muskler til å stimulere økonomien med økt offentlig forbruk og investeringer.

** Lave renter gjør at aktivaprisene, som for eksempel aksjer, stiger. Investorene får mindre avkastning i rentemarkedet når renten er lav og søker høyere avkastning i aksjer. Høyere aksjepriser for et selskap gir større handlingsrom til for eksempel å investere og betale utbytte. Begge deler kan virke stimulerende for økonomien.

Effekten fortsetter

Selv om Fed i dag trolig avslutter pengetrykkingen, betyr ikke det at effekten av QE stopper opp, forklarer Syed.

– Ringene i vannet fortsetter etter at steinen er kastet. På denne måten vil effekten vedvare, sier han.

Sjeføkonomen peker på at det fremover fortsatt vil være ekstremt lave renter i verdens største økonomi.

<p>Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.<br/></p>

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.

– Fed trykker ikke på bremsen, men slipper gasspedalen, legger han til.

Skeptisk

Det hersker ulike leire i oppfatningen om pengetrykkingen har spilt en stor rolle i  oppsvinget den amerikanske økonomien har hatt det siste halve året.

– Jeg tror effekten lettelsene har hatt på økonomien har vært liten, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets til E24.

– Det har ført til kraftig økning i aksjer og obligasjoner, men mange studier tyder på at kvantitative lettelser ikke har hatt stor effekt på økonomien når nedgangen skyldes en finans- eller gjeldskrise, legger han til.

Han understreker at det er vanskelig å si hva den faktiske effekten har vært.

– Det er dette som er det store spørsmålstegnet. Jeg tror historiens dom vil være langt mer kritisk enn det som er den allmenne oppfatningen i dag, sier sjeføkonomen. 

Hårsårt marked

Markedet har tidvis vært livredd for at Fed ville trappe ned pengetrykkingen. 

Da tidligere sentralbanksjef Ben Bernanke før sommeren i fjor signaliserte at en nedtrapping var på trappene, falt børsene tungt i rødt.

Det gikk så langt at markedet reagerte positivt på negative nyheter fordi dette kunne gjøre at pengetrykkingen fortsatte lenger. 

– Det er et underlig forhold. Det illustrerer noe av risikoen som følger med at man har en slik ultralett pengepolitikk; finansmarkedene har vent seg til stimulansen og har blåst opp sine verdier kolossalt, sier Juel.

Da Bernanke i desember i fjor opplyste at Fed startet nedskaleringen, var det med mindre motstand fra markedet. 

Juel mener imidlertid å ha sett lignende markedsreaksjon så sent som i høst på signaler om renteheving.

«Spillet» om renteheving

Spørsmålet som har blitt stadig mer aktuelt etter hvert som sunnhetstegnene har kommet fra den amerikanske økonomien, er når første renteheving kommer. 

Sjeføkonom Juel  i Nordea tror Fed er livredd for å gjøre noe som gjør at veksten i økonomien stopper opp igjen. Blir det tilløp til at markedet overreagerer, tror han sentralbanken vil drøye renteoppgangen.

– Det blir et spill mellom sentralbankens signaler og markedet reaksjon. Jeg tror nok renteoppgangen blir veldig langsom, sier Juel.

– Den store, store utfordringen blir nå å stabilisere renten uten at markedet kollapser. Det er det store dilemmaet til Federal Reserve, sier Juel.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå