- Ingen vil trekke ut kontakten nå

Eurosonens finansministere kommer etter all sannsynlighet i kveld til å vedta å gi Hellas den andre økonomiske redningspakken på to år.

«Pakken» er gigantisk. 130 milliarder euro, eller nesten 1.000 milliarder kroner, er halvparten av hva fastlandsøkonomien i Norge produserer på ett år.

Men hva er vel 1.000 milliarder for pengesluket Hellas?

Trikset med tallene

Da det for snart to år siden ble viden kjent at den greske økonomien var på randen av stupet, og at den greske regjeringen hadde holdt dette skjult ved å trikse med den økonomiske statistikken, hastet EU og IMF sammen den første pakken.

Totalt fikk Hellas den gangen 110 milliarder euro - 45 av dem i hastelån.

Den kreative statistikken viste det seg at hadde vært Hellas' måte å møte de strenge kravene som EU stiller til medlemslandenes økonomi.

Likevel fikk landet tillit - og penger - til å komme seg på rett kjøl.

I dag er det lite igjen av tiltroen.

BLIR DE ENIGE?: IMFs sjef Christine Lagarde Hellas' statsminister Lucas Papademos i møte før møtet i Brussel mandag.

Foto:Yves HermanX00380

Ingen illusjoner

Lenge trodde EU og de andre som deler skjebne- og valutafellesskap med Hellas i «eurosonen», at den første redningspakken skulle være nok.

Men etter nesten to år med stadig større uro i markedene, frykt for spredning fra Hellas til de andre eurolandene, nedgradering av statsgjeld og skyhøye strafferenter for de fleste middelhavslandene, er det ingen illusjoner i Brussel i kveld.

En avtale nå betyr egentlig bare at det vil bli lettere for greske myndigheter å forhandle med private banker om en langsiktig og gjennomførbar nedbetalingsplan.

Samtidig får Hellas betalt noen regninger. Og kanskje viktigst av alt: sjansen for at euro fortsetter å være Hellas' valuta fremover, den øker.

Kan ta tiår

Det er nemlig nå få diplomater og økonomer som nå sier de tror redningspakke nummer to kommer til å løse Hellas' økonomiske problemer. Det kan ta opptil et tiår, eller mer.

Likevel møtes altså finansministrene fra eurolandene i Brussel i kveld. Og ifølge Frankrikes finansminister Francois Baroin ligger alt til rette for «en deal.»

Også Hellas finansminisiter Evangelos Venizelos venter det utfallet.

Men om det blir en deal, er det ingen som snakker om røverkjøp.

Har spart 25 mrd.

For å gjøre seg fortjent til denne pakke nummer to, har Hellas det siste året spinket og spart. Siden nyttår er det snakk om kutt til beinet.

Senest denne helgen ble nasjonalforsamlingen enig om hvor i budsjettet for i år man skulle kutte ytterligere 325 millioner euro - kutt som EU, IMF og Den europeiske sentralbanken ESB krever for å gi mer hjelp.

I budsjettkutt, skatteøkninger, salg av statseiendommer og omvendte velferdsreformer, har Hellas spart 3,3 milliarder euro, eller 25 milliarder kroner.

USAs finansminister Timothy Geithner mener det gjør at Hellas fortjener de nye lånene.

I går protesterte likevel grekerne mot innsparingene.

Vanskelig ligning

Nå i kveld er de siste detaljene på bordet.

Men det er ingen enkel nøtt å knekke, selv ikke for 17 finansministere, å finne ut hvordan likningen går opp.

På den ene siden har Hellas kuttet og kuttet i utgiftene, mens naboland og private banker har spyttet i lån og redningspakker.

Problemet er at på den andre siden av likhetstegnet, står den økonomiske veksten i landet forsatt i minus.

Derfor er det ingen som har noen illusjoner i Brussel i kveld.

Og som en kilde involvert i kveldens møtevirksomhet sier til Reuters:

- Det er ingen som vil være ansvarlig for å trekke ut kontakten når vi har kommet så langt i prosessen.

Les også:

• Hellas øver på konkurs
• - Hellas kan ikke unngå konkurs
• - Hellas vil bryte løftene igjen