- Hellas må ha ny krisepakke

- Når man tar hensyn til hvor vanskelig det vil være for Hellas å kunne vende tilbake til kredittmarkedet i 2012, er tilpasningsprogrammet nå underfinansiert.

Den nesten utbetalingen kan ikke finne sted før dette problemet er løst.

Slik konkluderer Europakommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) i en ny rapport, ifølge tyske Spiegel Online, som skal ha sett rapporten.

Avgjørende rapport

På forhånd har det vært knyttet stor spenning til rapporten.

Gjennomgangen gjøres i forbindelse med en ny utbetalingsdel av kriselånet på 110 milliarder euro, som Hellas ble tilkjent i mai i fjor.

IMFs statutter innebærer at pengefondet utelukkende kan låne penger til et land hvis det er sikkert at landet kan møte sine betalingsforpliktelser de kommende 12 månedene.

I rapporten gjøres det klart at Hellas nå ikke er i en posisjon der dette kan garanteres.

Dermed må IMF stoppe utbetalingene, ettersom muligheten for en gresk konkurs er til stede det nærmeste året.

Konsekvensen av dette er at Europa må stille opp med en ny krisepakke, et ryktet som har versert i markedet den siste tiden.

Det anslås at Hellas trenger et kriselån på rundt 90 milliarder euro, ifølge EU-topp Jean-Claude Juncker.

Les også: Frankrike kan stoppe redningsplan for Hellas

Nedslående dom

Utsiktene for gresk økonomi er dystre fremover, anslår de tre institusjonene, omtalt som «Troikaen».

Til tross for at det er tegn til at «rebalanseringen av økonomien er i gang, og kvartalet med den kraftigste nedturen er tilbakelagt», ventes det fortsatt at den økonomiske aktiviteten vil falle ytterligere i andre halvdel av 2011 (målt ved BNP justert for prisvekst).

Troikaen anslår et fall i reelt BNP på 3,8 prosent i år. Positive vekstrater vil først vende tilbake i løpet av 2012, og heller ikke da vil veksten bli annet enn «moderat», skriver Spiegel.

Les også: Ledigheten tar av i Hellas

- Stillstand

Det er dessuten lite som tyder på at myndighetene er i ferd med å få gjennomført reformene de måtte forplikte seg til for å sikre seg kriselånet fra EU og IMF.

Særlig gjelder dette de omfattende privatiseringsplanene, der salg av statlig eiendom skulle bringe inn rundt en tredjedel av finansieringsbehovet. Salgene har imidlertid møtt sterk motstand, og vist seg svært vanskelige å gjennomføre.

Det har vært full «stillstand» i implementeringen av reformene de siste kvartalene, ifølge rapporten.

Les også: Nye streiker i Hellas