ANNONSE
Regnskapstall og nøkkelpersoner
- Greske løfter om nye innsparingstiltak er ikke lenger godt nok, fordi så mange løfter har blitt brutt, sier Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble til den tyske avisen Welt am Sonntag, ifølge nyhetsbyrået Ekathimerini.
- Med et nytt spareprogram, må de først implementere deler av det gamle spareprogrammet, og begynne å spare. Hellas kan ikke forbli en bunnløs avgrunn.
Tilliten til greske myndigheters forsikringer er tynnslitt, etter at ord gang på gang ikke har blitt omsatt til handling i det kriserammede landet.
Les også: Slik skal Hellas spare
- Urealistiske krav
Det er imidlertid ikke Hellas' skyld, mener sjeføkonom Petter Eilif de Lange i Sparebank 1 SMN.
Grunnen til at Hellas har skuffet gang på gang finner EU ved å se seg i speilet, tror han.
- Greske myndigheter har ene og alene skyld for at landet har havnet i den situasjonen det nå er i, men fra det tidspunktet sparepakkene kom på banen, har ikke myndighetene gjort noen store feil. De mange negative overraskelsene skyldes heller at kravene fra EU har vært fullstendig urealistiske, og er det fortsatt, sier de Lange til E24.
Han tror derfor at den såkalte Troikaen, bestående av EU, IMF og Den europeiske sentralbanken (ESB) må belage seg på nye skuffelser innen kort tid.
Les også: - Middelklassen klarer ikke mer
- Livredd for opprør
Den greske samfunnsøkonomen Aris Kaloudis, som har bakgrunn som forsker i Nifu Step og som i dag jobber i Kunnskapsdepartementet, tror noe av forklaringen på at Hellas ikke har klart å levere de lovede innsparingene, er at greske politikere har vært redde.
Han mener at regjeringen bevisst har halt ut privatiseringen av de statlige bedriftene, og vært trege med å gjøre permitteringer av de statsansatte.
- Dette var ikke noe de gjorde for å lure Troikaen. Det ble gjort fordi de var - og fortsatt er - livredde for sivil ulydighet, sier Kaloudis til E24.
- De har forsinket prosessen for å redusere de politiske omkostningene. De forsøker å finne en minst mulig upopulær linje for å få aksept for de andre vanskelige tiltakene.
Tiltakene har likevel skapt store uroligheter, og over helgen var det harde sammenstøt mellom demonstranter og politi i Athens gater. Rasende grekere kastet brannbomber og stein på politiet, som svarte med tåregass.
Les også: Slaget i Aten og Voldsomme demonstrasjoner i Hellas
Kaloudis tror imidlertid særlig at erfaringen fra urolighetene den 28. oktober 2011, som er Hellas' nasjonaldag, fortsatt «sitter dypt i de folkevalgtes sjel».
- Det var denne erfaringen som førte til at Georgios Papandreou (som den gang var statsminister, journ. anm.) tok den uheldige beslutningen om å la det greske folket stemme over en avtale med EU.
Dette kastet landet ut i ny usikkerhet, og ikke lenge etter trakk Papandreou fra statsministervervet.
- Feilkakulerte
At Hellas har skuffet sine långivere i Troikaen, har også økonomiske årsaker, mener Kaloudis.
Han tror man feilkalkulerte økonomiens evne til å generere inntekter for staten.
- Skatteetaten i Hellas er ikke en effektiv organisasjon, for å si det forsiktig.
Det gjelder også store deler av det offentlige statssystemet. Greske myndigheter har nemlig i stor grad brukt staten som et middel for å redusere den potensielle arbeidsledigheten.
Mange ansettelser har blitt gjort for å hindre folk i å bli regnet som ledige, og ble samtidig brukt politisk av de to store politiske partiene.
- Hellas hadde ikke så høy ledighet som Spania og Portugal da krisen traff. Likevel var grekerne verre stilt, på grunn av de mange uproduktive offentlige stillingene, og lav arbeidsmoralen i offentlig sektor.
Hovedårsaken til de mange skuffelsene er imidlertid at temperaturen i økonomien falt mer enn økonomene forventet.
- Nedgangen var mye brattere enn modellene hadde predikert. Den var så omfattende at det førte til at skatteinntektene ble lavere enn forventet, til tross for at momsen ble kraftig økt til 23 prosent i 2010, sier Kaloudis.
- Kveler økonomien
Sjeføkonom Petter Eilif de Lange mener EU og IMF har undervurdert hvordan kraftige innsparinger virker på økonomien.
De har basert sine anslag på altfor høye forventninger til økonomisk vekst, uten å reflektere tilstrekkelig over hvor denne veksten skulle komme fra.
Ved å «glemme» å ta høyde for kuttenes innstrammende effekt på økonomien, har Troikaen fremmet en rekke selvmotsigende, og dermed nærmest uoppnåelige krav.
- Dersom Hellas skulle klare å spare inn det som kreves av dem i nominelle termer (ikke justert for prisvekst, journ. anm.), vil de samtidig kvele økonomien. Da blir det umulig å få ned gjelden målt ved andel av bruttonasjonalproduktet.
De Lange tror derfor greske myndigheter vet allerede nå at de vil skuffe EU om ikke lenge.
- Slik de ser det, har de ikke noe annet valg å gjøre det de blir pålagt, og love det de skal for å få pengene de trenger. Samtidig vet de nok innerst inne at det aldri vil gå å få ned gjeldsratene slik som Troikaen krever.
Les også: Papademos advarer mot sammenbrudd i Hellas
- Må ut av euroen
Han tror det eneste som kan få Hellas ut av gjeldskrise, er ved å avskrive mesteparten av gresk statsgjeld, slik at landet får «begynt på ny». Deretter bør landet forlate eurosamarbeidet, for å få en egen valuta som gjør det lettere å bedre konkurranseevnen.
Kaloudis har liten tro på denne løsningen.
- Det vil innebære voldsomme økonomiske svingninger, og kan gi katastrofale effekter for samfunnet, sier han.
Han har mer tro på at en langsiktig satsing på modernisering av offentlig sektor, vil føre til bedring for landet.
- Folk som bor i Norge skjønner ikke helt hvor langt tilbake den greske offentlige sektoren befinner seg. Den er en mastodont, som er svært byråkratisk, svært arbeidsintensiv og lite digitalisert. Her er det store gevinster å hente på effektivisering.
Dersom Hellas kommer seg gjennom 2012 og 2013 uten store omkostninger og uro, og makter å disiplinere det offentlige forbruket kan det begynne å se lysere ut i 2015, anslår han.
- Da kan ikke bare Hellas, men hele EU puste litt ut.
Les også:
Makro og politikkSiste artikler
Kommentarer
Vi ønsker dine argumenter og synspunkter velkommen på E24. Men før du kaster deg inn i debatten, tenk gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både dem og deg selv. Det handler om respekt og saklighet.
Sverre Rørvik Nilsen
Even Landre
Ole Martin Skaug
Nye dealer hver dag!
Adresseendring på nett
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Kjøp og selg på nett
Kjetil Melkevik
Tuppen og Lillemor