Fem tikkende Hellas-bomber

Regjeringen i Hellas går fra reform til reform.


<p><b>KONTINUERLIGE FORHANDLINGER:</b> Den greske statsministeren Alexis Tsipras ankommer et av mange EU-toppmøter i Brüssel i høst.</p>

KONTINUERLIGE FORHANDLINGER: Den greske statsministeren Alexis Tsipras ankommer et av mange EU-toppmøter i Brüssel i høst.

Den greske statens kreditorer tillater ikke den greske regjeringen å ligge på latsiden.

Den venstreorienterte Syriza-ledede regjeringen har i høst gjennomført en hel rekke reformer for å tilfredsstille kreditorenes krav - slik at Hellas kan få sine utbetalinger av redningspakken på inntil 86 milliarder euro, som ble innvilget i sommer.

Mange av reformene som er vedtatt, hovedsakelig mot stemmene til de konservative greske opposisjonspartiet, er reformkrav långiverne har fremmet i en årrekke - men som tidligere konservative regjeringer ikke har klart eller villet gjennomføre.

Mye har gått bedre enn fryktet for grekerne siden krisen i sommer.

Økonomien har ikke falt fullt som mye som fryktet.

Likefullt lurer det skjær i sjøen.

Lite til bankene

Også bankenes kapitalbehov har vist seg å være langt mindre enn fryktet i sommer.

 <p>Jeroen Dijsselbloem</p>

Jeroen Dijsselbloem

Lederen for den såkalte Eurogruppen, finansministrene i landene som bruker euro, er den nederlandske finansministeren Jeroen Dijsselbloem. Hellas er som kjent et euroland.

Dijsselbloem sa til journalister mandag at det nå ser ut til at bankene «kun» trenger 5,5 milliarder euro i statlig kapital, noe som er langt mindre enn de 25 milliardene

Det alene reduserer den totale lånepakken fra 86 til godt under 70 milliarder euro og reduserer den greske statens gjeldsbyrde tilsvarende.

Ny forhandlinger

Men veien fremover er altså ikke uten fallgruver.

Tirsdag starter en ny runde med forhandlinger for å utløse neste delutbetaling på en milliard euro fra eurosonens krisefond ESM til den greske staten. Håpet er å få avsluttet forhandlingene og få fattet de nødvendige vedtakene innen midten av måneden.

Bloomberg har identifisert fem saker som er egnet til å forsure forholdet mellom den greske regjeringen og landets långivere:

1. Misligholdte lån

En betydelig andel av greske banklån, inkludert boliglån, blir ikke betjent som avtalt. Den europeiske sentralbanken anslo i oktober at misligholdte lån utgjorde 48 prosent av utlånene i greske banker.

Spørsmålet om misligholdte boliglån er et svært politiske betent spørsmål i Hellas. En av få åpne konflikter mellom den greske regjeringen og långiverne denne høsten er knyttet til regelverket for bankenes mulighet til å tvangsselge boliger som er pantsatt for misligholde lån.

Den greske regjeringen har kjempet hardt for å beholde reglene som beskytter ordinære boliger eide av husholdninger med ordinære inntekter fra tvangssalg. Det er regler kreditorene mener fører til at mange grekere har misligholdt boliglånene sine rett og slett fordi det ikke har noen konsekvenser og ikke fordi låntagerne ikke har råd til det.

I denne runden gjelder konflikten om det skal være mulig for bankene selge hele porteføljer av misligholdte lån til andre som håper å tjene penger på å inndrive lånene.

I opposisjon var Syriza sterkt motstander mot slike planer som den mente vil gi såkalte «gribbe-fond» mulighet til å tjene penger på den greske krisen.

 <p><b>STILLER KRAV:</b> Disse stiller krav til den greske regjeringen. Fra venstre: Styremedlem Benoit Curie i den europeiske sentralbanken, EUs økonomikommisær Pierre Moscovici, Hollands finansminister Jeroen Dijsselbloem og lederen for eurosonens krisefond Klaus Regling.</p>

STILLER KRAV: Disse stiller krav til den greske regjeringen. Fra venstre: Styremedlem Benoit Curie i den europeiske sentralbanken, EUs økonomikommisær Pierre Moscovici, Hollands finansminister Jeroen Dijsselbloem og lederen for eurosonens krisefond Klaus Regling.

Og selv om regjeringen skulle klare å verne deler av boliglånsmassen regner Bloomberg med en storm av protester mot at en tredjepart skal kunne inndrive misligholdt gjeld.

2. Pensjonsreformer

Den greske regjeringen har allerede klart å få gjennom noen endringer av pensjonssystemet i parlamentet. Blant annet er pensjonsalderen økt slik at grekerne nå har norsk pensjonsalder.

Men med en arbeidsledighet på 25 prosent og en aldrende befolkning er det behov for flere reformer og etter mer enn fire år med en arbeidsledighet over 20 prosent risikerer grekerne å få en stor underklasse som aldri har betalt inn til pensjonssystemet og dermed ikke har rett til pensjonsutbetalinger.

Mange husholdninger er også helt avhengig av et enkelt familiemedlems pensjon for å holde seg finansielt flytende.

Den greske regjeringen ønsker å bedre økonomien i pensjonssystemet gjennom å øke innbetalingene fra dem som er i arbeid. Kreditorene ønsker hovedsakelig at pensjonsutbetalingene kuttes, noe regjeringen motsetter seg.

Det er også uenighet om hvor raskt økonomien i pensjonssystemet må bedres.

3. Privatiseringer

Et element av redningspakken fra i sommer var at det etableres et «privatiseringsfond» som skal selge statlige eiendeler på 50 milliarder euro som skal selges. Det inkluderte imidlertid eierandeler i bankene etter et antatt statlig kapitalinnskudd på 25 milliarder euro.

Men tidshorisonten er lang. Meget lang. EU sommer til grunn at det ikke kommer til å bli privatisert for mer enn 2,5 milliarder euro i tre år perioden frem til sensommeren 2018.

Den greske regjeringen ønsker å unngå å måtte selge eiendeler til spottpriser. Derfor vil de foreta verdivurderinger basert på forutsetninger om at den greske økonomien er i langt bedre skikk enn hva den er. Det kan skape urealistiske prisforventninger som kan forsinke privatiseringene og gjøre kreditorene misfornøyde.

 <p><b>UENIGE:</b> IMF-sjef Christine Lagarde, som mener Hellas må gå gjeldssanering, i samtale med Klaug Regling som leder eurosonens krisefond.<br/></p>

UENIGE: IMF-sjef Christine Lagarde, som mener Hellas må gå gjeldssanering, i samtale med Klaug Regling som leder eurosonens krisefond.

4. Kapitalkontrollen og bankene

Situasjonen i de greske bankene har så langt vist seg å være langt bedre enn det EU fryktet da de i sommer la til grunn at det ville være behov for å styrke egenkapitalen i bankene med opp til 25 milliarder euro.

Nå viser det seg at kun Piraeus Bank og National Bank of Greece trenger statlig bidrag til å styrke egenkapitalen tilstrekkelig i forhold til hva den europeiske sentralbanken mener er nødvendig.

Og den samlede kapitaltilførselen er kun på 5,5 milliarder euro, altså nesten 20 milliarder mindre enn fryktet så sent som i sommer.

Men det er et stort men. Selv om greske banker har åpnet igjen, er det fortsatt kapitalkontroll og begrensninger på mulighetene til å ta ut penger.

Når kapitalkontrollen avvikles vil de som har innskudd i de greske bankene kunne stemme med sine euro. Hvis innskyterne velger å ta ut pengene fra de greske bankene for å sette de i andre banker, kan Hellas raskt få en ny bankkrise å håndtere.

5. Gjeldslette

Den greske regjeringen skal ha lagt kravet om en ren sletting av deler av statsgjelden i skuffen.

Men regjeringen ønsker ganske sikkert å komme tilbake fra forhandlinger om gjeldslette, som antagelige begynner tidlig i 2016, med et resultat som viser at de har oppnådd noe.

Sjefen for eurosonens krisefond ESM, Klaus Regling, stenger i et intervju med finske Kauppalehti ikke døren før forhandlingene, men åpner den så absolutt ikke på vidt gap.

I intervjuet påpeker han at grekerne allerede har fått betydelig avdragsutsettelse og ikke minst en svært lav rente som for tiden er under en prosent.

– Vi har gjort mye allerede, og Hellas har tjent på det. Vi kan gjøre litt mer med tilsvarende tiltak, men det vil ikke bli en nominell gjeldslette, sier Regling i intervjuet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå