– Krisefond-utkast åpnet for å halvere gresk gjeldsbyrde

Hemmelig gjeldslette-plan kan bli basis for nye gjeldsforhandlinger for Hellas.


<p><b>MOTPOLER:</b> ESM-sjef Klaus Regling (t.v.) i samtale med den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis (t.h.). Regling åpner nå for å etterkomme Varoufakis sitt krav om gresk gjeldslette, men det er først etter at Varoufakis sin avgang.</p>

MOTPOLER: ESM-sjef Klaus Regling (t.v.) i samtale med den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis (t.h.). Regling åpner nå for å etterkomme Varoufakis sitt krav om gresk gjeldslette, men det er først etter at Varoufakis sin avgang.

Planen om gjeldslette ligger allerede i skuffen. Og bare grekerne får vedtatt noen reformer til, kan den bli hentet opp som grunnlag for forhandlinger om lettelser i den greske statsgjelden litt ut i 2016.

Da eurosonens statsledere i juli sa ja til en tredje redningspakke for Hellas, sa de samtidig nei til kravet om en ren nedskrivning av den greske gjelden.

Les saken og grafikken over hvordan de to første redningspakkene ble brukt her.

Gresk nederlag?

Det ble av mange sett på som et gedigent nederlag for den greske regjeringen.

Men de åpnet også for å diskutere lengre nedbetalingstid og lavere rentebyrde.

Og dypt nede et sted i kontorskuffene til eurosonens krisefond ESM ligger det et dokument som forteller at tiltakene statslederne åpnet for kan gi en dramatisk lette i den greske gjeldsbyrden.

Wall Street Journal har lest dokumentet og kan for første gang siden det ble laget i august i år referere innholdet. Dokumentet er datert 10. august.

Dokumentet fokuserer på tre tiltak:

1) Forlengelse av løpetiden på lånene.

2) Koble tilbakebetalingen til veksten i gresk økonomi.

3) Redusere eller utsette rentebetaling.

I kvantifiseringen av tiltakene har ESM-byråkratene lagt som et premiss at den greske statens brutto lånebehov skal holde seg under 15 prosent av landets bruttonasjonalprodukt årlig.

Det er nemlig maksimumsnivået IMF har satt for hva en stats årlige lånebehov kan være for at det skal kunne karakteriseres som bærekraftig.

20 problematiske år

Basert på det utgangspunktet identifiserer ESM-byråkratene årene 2023 til 2043 som de mest problematiske for Hellas.

Derfor blir det foreslått at gjeldsbetjeningen i disse årene fastsettes til en fast prosent av årlig verdiskapning slik at avdragene øker om økonomien går bedre enn forutsatt eller synker om økonomien går dårligere.

Denne prosentsatsen foreslås til å være en prosent i årene 2023 til 2033 og 1,5 prosent i årene 2034 til 2044. Det som gjenstår skal betales ned i faste årlige avdrag fra 2044.

I notatet blir det også foreslått at det delvise fritaket grekerne allerede har fått fra å betale renter frem til 2022 blir delvis forlenget og at det fastsettes en ny rentesats på to prosent.

Kutter byrden dramatisk

I dokumentet blir det beregnet at tiltakene som foreslås reduserer netto nåverdi av den greske statens fremtidige gjeldsforpliktelser med 52,5 prosent.

Med andre ord kunne tiltakene ESMs byråkrater skisserer halvere den greske gjeldsbyrden!

Nåverdiberegninger av denne typen over så lange tidsperioder er imidlertid veldig følsomme for forutsetningene som benyttes i regnestykket.

Men ESMs byråkrater er bekymret for at en gjeldssanering slik de har skissert skal føre til at grekerne øker sine budsjettunderskudd igjen og at det vil bidra til å dempe reformtempoet i Hellas.

Noe nå og noe senere

Derfor foreslår byråkratene at noen av gjeldslette-tiltakene blir innført med en gang, mens resten blir innvilget knyttet til en langsiktig overvåkning av gresk budsjettdisiplin og innføringen av strukturelle reformer.

Wall Street Journal skriver at dokumentet er sendt fra ESM til IMF, den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen. Dokumentet er ikke sendt til regjeringene i eurosonen.

En talsmann for ESM sier til avisen at dokumentet aldri har blitt diskutert på finansministernivå i eurosonen.

Kan bli basis for forhandlinger

Byråkrater i eurosonen sier til avisen at tiltakene som dokumentet skisserer er en mulig basis for de forhandlingene om gjeldslette som etter planen skal start når den første gjennomgangen av de greske løftene om reformer er gjennomført tidlig i 2016.

Men før det må det fire måneder gamle dokumentet oppdateres fordi forutsetningene har endres seg siden beregningene ble laget.

Siden august har den greske økonomien falt langt mindre enn det som var ventet.

Slipper bankregning

I tillegg har rekapitaliseringen av de fire største greske bankene kostet langt mindre enn de 25 milliarder euroene i nye statslån man trodde i sommer.

Faktisk har det «bare» kostet 5,4 milliarder euro.

Den lave regningen for å få greske banker opp å stå innebærer i seg selv at den greske gjeldsbyrden er lavere.

I kombinasjon med en noe bedre økonomisk utvikling innebærer det at behovet for lettelser i den greske gjeldsbyrden er redusert i forhold til premisset om at den greske statens årlige brutto lånebehov maksimalt skal utgjøre 15 prosent av landets verdiskapning.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå