Ny Hellas-avtale ga gresk børsoppgang

Den greske statens låneforfall i sommer ser ut til å være løst.



<p><b>FIKK AVTALE:</b> Den greske finansministeren Euclid Tsakalotos.</p>

FIKK AVTALE: Den greske finansministeren Euclid Tsakalotos.

Det er som regel minustegn det skrives om i artikler om det greske aksjemarkedet. Så her er et unntak.

Hovedindeksen på børsen i Aten endte opp 3,6 prosent tirsdag.

Det skjedde etter at regjeringen i Hellas natt til tirsdag kom til enighet med representanter for landets långiver om en pakke med reformer og tiltak som vil utløse nye utbetalinger av krisepakken på 86 milliarder euro som landet fikk i 2015.

Pakken inneholder kutt i pensjoner fra 2019 og en redusert grense for når det skal betales inntektsskatt fra 2020, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Privatisering

Regjeringen i Aten har også gått med på å selge, eller delvis selge, seg ut av statlig eide selskaper i energisektoren og åpne energimarkedet for konkurranse.

Den skal også inneholde tiltak for å liberalisere søndagshandelen, ifølge Financial Times.

Men grekerne er ikke helt i mål. Regjeringen må nå få parlamentet til å godkjenne hele pakken før finansministrene i eurosonen møtes 22. mai.

Gjør de det, vil finansministrene godkjenne nye utbetalinger fra lånepakken. Det trenger den greske regjeringen for å ha penger til låneforfall på i alt 7,5 milliarder euro i juli.

Men det betyr ikke at dragkampene og de intense forhandlingene om den greske statsgjelden er over.

To uløste spørsmål

For det er to viktige punkter som ikke er med i pakken som den greske regjeringen ble enige med långiverne om natt til tirsdag.

Det ene er spørsmålet om nye tiltak for å lette den greske gjeldsbyrden. Det andre er hvor stort overskudd før utgifter til betjening av gjeld (primæroverskudd) den greske staten skal ha i årene etter 2021.

I disse spørsmålene står det internasjonale pengefondet (IMF) og eurosonen svært langt fra hverandre.

Det til tross for at mange euroland, særlig Tyskland, mener det er svært viktig at IMF blir med i hjelpepakken til Hellas.

Svært uenige

Eurosonen, og særlig Tyskland, er svært lite villig til å sanere den greske statsgjelden, selv om de har lettet kraftig på betingelsene. Og særlig Tyskland står knallhardt på kravet om at den greske staten skal ha et primæroverskudd på 3,5 prosent i mange år også etter 2021.

IMF krever imidlertid at deler av den greske gjelden blir sanert samtidig som de mener kravet om såkalt primæroverskudd skal senkes til 1,5 prosent etter 2021.

De mener gjelden må saneres fordi den rett og slett er for høy og ikke bærekraftig. Samtidig mener det er umulig for et land å ha et primæroverskudd på 3,5 prosent

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå