Se, to greske banker som klarer seg selv

Greske banker kan komme til å klare med langt mindre krisepenger enn antatt.


<p><b>PÅ EGNE BEN:</b> Publikum går forbi en av filalene til Alpha Bank og en av minibankene til Eurobank i Aten.</p>

PÅ EGNE BEN: Publikum går forbi en av filalene til Alpha Bank og en av minibankene til Eurobank i Aten.

To av de fire systemviktige bankene i Hellas ser ut til å klare å skaffe seg den egenkapitalen de trenger helt uten hjelp fra staten.

Det er meget godt nytt for greske skattebetalere.

For i hjelpepakken de fikk fra eurosonen i sommer var 25 av de i alt 86 milliarder euroene i nye lån til den greske staten øremerket til ny egenkapital i bankene.

Nå ser det som om grekerne kommer til å klare seg med langt mindre enn 10 milliarder euro i lån fra eurosonen for å få landets banker på trygg grunn.

Første gode nyhet

Den første gode nyheten fikk grekerne i månedsskiftet oktober/november.

Da kom nemlig resultat den europeiske sentralbankens (ESB) gjennomgang av de fire største greske bankenes behov for ny egenkapital.

Det ESB har gjort i sin gjennomgang av de fire største greske bankene er todelt.

De vurderer først hvor mye kapital bankene trenger for å klare seg basert på en forventet økonomisk utvikling.

Så vurderer de hvor mye kapital bankene trenger om den økonomiske utviklingen i Hellas skulle bli vesentlig svakere enn ventet.

Det er dette som på fagspråket heter «stress-test».

Testen fortalte at bankene trenger 4,4 milliarder euro basert på den forventede økonomiske utviklingen, mens behovet øker til 14,4 milliarder euro dersom de skal være i stand til å tåle en vesentlig forverret økonomisk utvikling.

Det er langt mindre enn de 25 milliarder euroene EUs byråkrater så sent som i sommer mente bankene ville trenge.

Da EU-kommisjonen beregnet seg frem til at bankene kunne trenge opp til 25 milliarder euro, var det basert på en frykt for kapitalkontrollen som ble innført i sommer skulle føre til et bratt fall i den økonomiske aktiviteten og en eksplosjon i misligholdte lån.

– Kapitalkontrollen er ventet å vesentlig svekke den økonomiske aktiviteten, noe som ytterligere vil svekke låntagernes evne og vilje til å betjene deres lån og føre til en sterk økning i misligholdte lån, skrev EU-kommisjonen i rapporten som lån til grunn for at statslederne i eurosonen i jule i prinsippet ga sin tilslutning til en ny hjelpepakke for Hellas.

Ny «betalingsvilje»

Men utviklingen så langt har vist at EU-kommisjonens pessimisme kan ha vært overdrevet.

Den greske økonomien har ikke falt fullt så mye som fryktet, og greske låntagere har fått en uventet og ny «betalingsvilje» og den fryktede eksplosjonen i mislighold har uteblitt.

Greske bankdirektører har tidligere fortalt Kathimerini at det er en vesentlig økning i antallet greske husholdninger har tatt grep for å betjene sine misligholdte banklån etter at Syriza-regjeringen inngikk avtale om en ny redningspakke for Hellas.

De forklarer dette med at avtalen med EU knuste mange greske låntageres håp om at de på et eller annet tidspunkt skulle få en gunstig ordning som kunne slette deler av gjelden.

To gode nyheter tirsdag

Den andre gode nyheten kom tirsdag etter at det ble klart at regjeringen i Hellas har kommet til enighet med kreditorene slik at nye to milliarder euro av krisepakken kan utbetales og 10 milliarder euro gjøres tilgjengelig for å styrke bankenes egenkapital, om nødvendig.

Den tredje gode nyheten kom også tirsdag.

Da meldte nemlig de to minste av de fire systemkritiske bankene at de klarer å skaffe egenkapitalen ESB mener at de trenger, uten hjelp fra den greske stat.

Alpha Bank har sagt at de har fått inn bud på mer enn de 1,55 milliarder euroene de ønsker å hente inn i ny egenkapital, ifølge Bloomberg.

Kombinert med at gjeld på 1,01 milliarder euro mer eller mindre frivillig omgjøres til egenkapital, har Alpha Bank altså klart å skaffe de 2,6 milliarder euroene ESB mener de trenger for å stå støtt, uten hjelp fra den greske staten.

Eurobank på sin side har allerede skaffet seg to milliarder euro, og er dermed nær målet om å reise 2,2 milliarder euro i ny egenkapital helt uten statlig hjelp, ifølge Bloomberg.

(Saken fortsetter under bildet)

 <p><b>ENIGHET:</b> Økonomiminister Giorgos Sathakis (t.h.) og finansminister Euclid Tsakalotos presenterer enigheten med landets långivere tirsdag morgen.<br/></p>

ENIGHET: Økonomiminister Giorgos Sathakis (t.h.) og finansminister Euclid Tsakalotos presenterer enigheten med landets långivere tirsdag morgen.

Trenger mindre enn 10 milliarder euro

De to største bankene, Piraeus og National Bank, har også startet prosessen med å reise ny egenkapital. Begge bankene sier de har skaffet investeringsvillige kjøpere som lar seg lokke med rabatter på opp mot 90 prosent i aksjekursen.

Men de to siste bankene vil neppe klare å reise alle pengene de trenger, som til sammen er 9,5 milliarder euro, for å tilfredsstille ESBs krav.

Uansett kan sluttresultatet bli at behovet for statlig bidrag til oppkapitaliseringen av greske banker blir godt under 10 milliarder euro, og kanskje ned mot fem milliarder.

Det reduserer også den greske statens gjeldsbyrde tilsvarende.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå