Hun vil styre hans budsjett

I dag møtes EUs toppledere for å signere et papir verdt nesten 4.000 milliarder kroner.

Det er beløpet man er blitt enige om at skal skytes inn i EUs permanente stabilitetsfond, ESM, som fra juli erstatter det midlertidige krisefondet, EFSF.

Men den historiske anledningen, og det skyhøye beløpet, overskygges allerede i forkant av nye gnisninger mellom Tyskland og Hellas.

Budsjettinspektør

Førstnevnte har tatt til orde for at det skal opprettes en budsjettkommissær i EU, med myndighet til å gripe inn i enkelte lands budsjettutforming og skatteprioriteringer.

Altså en slags ekstern budsjettinspektør - og det er liten tvil om hvem inspektøren skal holde i ørene.

Som kjent er Hellas, private utlånere og EUs institusjoner dypt inne i forhandlinger om restrukturering av den greske utenlandsgjelden.

Men ettersom det stadig dukker opp hull i de greske budsjettene, som landet med sin nåværende økonomiske situasjon ikke har penger til å tette, mener Tyskland det er på tide med en synlig hånd utenfra.

Ultimatum

Budsjettinspektøren blir dermed oppfattet som en Hellas-inspektør, og grekerne oppfatter forslaget både som ydmykende og som et forsøk på overstyring.

- Det vil tvinge oss til å ta et valg mellom økonomisk hjelp og nasjonal verdighet, sier finansminister Evangelos Venizelos ifølge Finanicial Times.

Likefullt ble Tysklands økonomiminister i helgen sitert på at «Hellas må gi opp kontroll over sin budsjettpolitikk til eksterne institusjoner hvis landet ikke klarer å implementere reformene som var en del av redningsavtalen med eurosonen», sa Philipp Rösler i helgen.

Fra EFSF til ESM

På den egentlige dagsorden for EU-toppmøtet, som er det 17. på de to årene siden lederne i eurolandene har kjempet mot den stadig mer alvorlige gjeldskrisen, står signeringen av avtalen om ESM og jobbvekst i EU.

Den europeiske stabilitetsmekanismen ESM erstatter fra juli den midlertidige krisefondsløsningen ESFS. Både Irland, Portugal og Hellas har fått hjelp fra EFSF.

Men allerede før fondet er offisielt opprettet har mange kritisert størrelsen og troverdigheten. Både Italias statsminister Mario Monti, IMFs Christine Lagarde og USAs finansminister Timothy Geithner mener fondet bare blir slagkraftig nok hvis også det som er igjen i EFSF skytes inn.

Da vil det i så fall bli et superfond på 750 milliarder euro - eller rundt 5.750 milliarder kroner.

Budsjettpakt

Men det er ikke ventet enighet om taket for stabilitetsfondet i dag. Isteden er det ventet at Angela Merkel og Tyskland kommer til å presse på for at de andre landene isteden forplikter seg til den omstridte «budsjettpakten».

Budsjettpakten innebærer blant annet at EUs medlemsland forplikter seg ved grunnlovsendringer til å føre en balansert budsjettpolitikk. Ifølge Merkel er dette det viktigste å få på plass - deretter kan diskusjonene om å sikre et enda større stabilitetsfond starte.

I desember var Storbritannia det eneste landet som sa nei til budsjettpakten, noe landet møtte mye kritikk for. I forrige uke meldte danske toppledere at Danmark er klar for å signere finanspakten.

Forhandlinger

Samtidig som EUs ledere forbereder seg på å møte opp i hjertet av Brussel klokken ni mandag morgen, tikker også klokken i de greske gjeldsforhandlingene. Det ble gjort fremskritt i forhandlingene i helgen, men ingen endelig avtale ligger på bordet.

Det store spørsmålet er hvor store tap kommer de private utlånerne som Hellas skylder penger til å gå med på - og kommer markedene til å oppfatte at bankene frivillig går med på tap?

Det siste er viktig, fordi alt annet enn en frivillig avtale kan få finansmarkedene til å reagere motsatt av det man ønsker. Forhandlingenes siste dager har vært preget av store uenigheter, og før helgen var det eurolandenes forhandlere som meldte at de ikke kunne gå med på tilbudet bankene ga.

• - Ett skritt fra gjeldsavtale for Hellas
• Irland vil ha folkeavstemning om finanspakt
• Nå starter årets møtemaraton