- Ikke beskytt jobbene i industrien

- Norge består av så å si alt mulig annet enn industri. Derfor er det rart at man hele tiden har fokuset på nettopp industrien, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Økonomisk institutt (UiO) til E24.

- De aller færreste jobber der, og industrien bidrar heller ikke til noe særlig til verdiskapningen.

Kommentarene faller i kjølvannet av et seminar i regi av Økonomisk institutt (UiO) kalt "Lærdommer fra finanskrisen", der hun snakket om "Krise og industriell utvikling" for representanter for Regjeringen, Stortinget, offentlig forvaltning og fra næringslivet. Her pekte hun på at kun 13 prosent av de yrkesaktive befinner seg i industrien. Disse står for rundt 9 prosent av den samlede verdiskapningen i Norge.

- Dreier seg om makt

Ulltveit-Moe tror industrien tillegges fordi så mye takket være sterke, innflytelsesrike organisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

- Dette har med maktposisjoner å gjøre. Organisasjonene er veldig flinke til å fremme sin sak.

Det hjelper også at mange er bekymret for hva Norge skal leve av når oljen tar slutt.

- Da må vi ha noe annet, men mange glemmer at vi også har tjenestenæringen der vi faktisk har et komparativt fortrinn.

Professoren understreker poenget med å vise til en undersøkelse som tar for seg årene fra 1999 til 2007. I denne perioden var arbeidsproduktiviteten i norsk industri lavere enn i USA, EU-landene sett under ett og Sverige. Samtidig var produktiviteten høyere i norsk tjenestenæring enn i de samme landene industrien tapte terreng overfor.

Rimelige tjenester

Hun ønsker også å avlive myten om at skillet mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor er det samme som skillet mellom industri- og tjenestesektoren.

- Det er ikke lenger sånn. Ser man på nasjonalregnskapet er tjenestesektorens eksportinntekter omtrent like store som inntektene som kan knyttes til industri.

Dette forholdet både kan og bør endres, mener Ulltveit-Moe.

- Vi vet at det jobber mange med høyere utdannelse innenfor tjenestesektoren. Videre vet vi at personer med høy utdannelse er er relativt billig arbeidskraft i Norge, mens en norsk industriarbeider er relativt dyr.

Jo høyere utdannet en kunnskapsarbeider innenfor tjenestesektoren blir - jo dårligere betalt blir vedkommende.

- Tar du så mye utdannelse som meg, det vil si fortsetter til du har avlagt en doktorgrad, så tjener du relativt sett skikkelig dårlig.

- Nytt fokus

Dette utgjør et viktig konkurransefortrinn i den internasjonale konkurransen, mener Ulltveit-Moe.

- Vi bør ha fokus på næringer hvor vi kan utvikle oss. Derfor bør vi legge det ensidige fokuset på industrien bak oss, til fordel for privat tjenesteyting. Industrien selvfølgelig også viktig, men det forundrer meg at de skal få sette agendaen slik de gjør i dag.

Hun håper at Norges ferske nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) skal klare å endre det skjeve styrkeforholdet.

- Det fremstår som om han er opptatt av å gjøre noe, men det meste jeg har sett enn så lenge handler igjen mye om industrien. Kan han ikke interessere seg for tjenestenæringen i stedet?

Mange forsvarer industrien med at den genererer viktige valutainntekter for Norge. Det er imidlertid inntekter man like gjerne kan få på andre måter, sier Ulltveit-Moe.

- Telenor

Opphetet debatt

De siste årene har det pågått en opphetet debatt om hvorvidt kraftkrevende industri skal få nye spesialbetingelser når gamle kraftkontrakter løper ut.

- Hovedargumentet for dette er at man ser at det er en del industristeder der innbyggerne i stor grard er avhengig av én kraftkrevende bedrift. Det er riktig at endringer fra én dag til en annen vil skape store problemer. Det er likevel ikke det samme som å si at vi ikke skal legge til rette for at det skal skje endringer gradvis.

Professoren anbefaler at Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge etablerer støtteordninger for å legge enda bedre til rette for ny virksomhet.

- Vi bør kanalisere pengene det koster oss å gi spesielle kraftkontrakter til å skape nytt næringsliv.

Hun medgir at det er vanskelig å omstille folk, og få industriarbeiderne over i tjenestenæringen.

- Men hvis man alltid skal ta utgangspunkt i hvordan det har vært kommer man ikke videre. Nye generasjoner vil få stadig høyere utdannelse, og vi må også tenke på deres ve og vel. Vi kan ikke ta utgangspunkt i at det er helt umulig å få til en endring.

Les flere E24-nyheter