- Ikke mye penger

Veteraner fra norske utenlandsoperasjoner leverte mandag tilbake sine hedersbevisninger for å demonstrere mot det de mener er urettferdig behandling.

Veteranene reagerer på at soldater som var ute før 1. januar 2010, har krav på en mye lavere maksimumskompensasjon ved psykiske belastningsskader enn de som tjenestegjør nå.

- Vårt anslag viser at totalkostnaden ved å gi alle like betingelser, kan være inntil 300 millioner kroner over et helt livsløp. Det er ikke mye penger, og burde være mulig å få til, sier Høyres Ine Marie Eriksen Søreide til E24.

Eriksen Søreide leder Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

- Nok til anstendig liv

Mens soldater som er blitt sendt ut etter 1. januar i år ved 100 prosent uførhet etter psykiske skader, kan få innvilget inntil 65 G, er maksgrensen for de som tjenestegjorde mellom 1978 og 2009 35 G. Førstnevnte beløp tilsvarer 4,9 millioner kroner, sistnevnte 2,6 millioner kroner.

- For dem det gjelder, kan det være forskjellen på et eksistensminimum og et noenlunde anstendig liv, sier generalsekretær Vidar Falck i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) til E24.

70 millioner

Sammenliknet med hvor mye som er utbetalt tidligere, kan også Høyres anslag på 300 millioner kroner virke høyt.

Fra Forsvarsdepartementet får E24 opplyst at det fra 2001 til og med 2009 ble utbetalt cirka 70 millioner kroner i kompensasjon for psykiske belastningsskader til norske utenlandssoldater.

Siden årsskiftet har 148 veteraner søkt erstatning etter den nye særskilte kompensasjonsordningen (se faktaboks). Vidar Falck regner med at det totalt vil bli 200 erstatningssaker i løpet av 2010.

Med en foreløpig innvilgningsrate på under 60 prosent, virker den finansielle risikoen ved å øke "taket" i den særskilte ordningen fra 35 til 65 G, liten.

- Å sette maksgrensen til 65 G for alle innebærer ikke de store beløpene. Den årlige utgiften blir ikke skremmende høy, sier Falck.

Høyre baserer sitt 300-millioner-anslag på at Norge har mellom 60.000 og 70.000 gjenlevende veteraner, og at opptil 10 prosent kan slite med senskader.

Den høyeste kompensasjonen utbetales til dem som kan dokumentere 100 prosent uførhet på grunn av psykiske skader som er resultat av tjenesten.

- Det er store mørketall her. Mange kvier seg for å gå gjennom helseundersøkelsene som trengs for å kunne søke om kompentasjon, sier Falck.

- Skuffet

NVIO-leder Falck reagerer sterkt på forskjellsbehandlingen i dagens praksis.

- En skade i dag er dobbelt så mye verdt som en skade før 1. januar 2010. Det er urettferdig, sier Falck.

Falck var med på å utarbeide lovforslaget. I den opprinnelige varianten gikk man inn for at alle veteraner skulle kunne få en maksimal kompensasjon på 65 G.

- Det vi mente var rimelig da vi jobbet med kompensasjonsordningen, var at alle skulle behandles likt. Erstatningssaker bør vurderes ut fra det faktum at folk er blitt skadet, ikke hvor eller når skaden skjedde, sier Falck.

Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsmann Sverre Myrli åpnet i går for en ny gjennomgang av kompensasjonsordningene.

- Dette er en sak det burde være enkelt å justere allerede ved budsjettbehandlingen til høsten, sier Eriksen Søreide.

Les også:

• Ørjasæter: - Ensomme krigshelter

Til forsiden.