IMF: Det lysner for veksten

Det lysner for global vekst, ifølge en fersk rapport fra det internasjonale pengefondet IMF. Men handelskrig er fortsatt en trussel.


<p><b>BEDRE VEKST:</b> Den globale økonomien ser ut til å gå bedre, ifølge en fersk rapport fra IMF. Det går blant annet bedre i USA, Kina, Japan og Europa, mens Latin-Amerika og Midtøsten vil vokse litt saktere enn tidligere ventet. Dette er IMF-sjef Christine Lagarde på et møte i Nigeria i fjor høst.</p>

BEDRE VEKST: Den globale økonomien ser ut til å gå bedre, ifølge en fersk rapport fra IMF. Det går blant annet bedre i USA, Kina, Japan og Europa, mens Latin-Amerika og Midtøsten vil vokse litt saktere enn tidligere ventet. Dette er IMF-sjef Christine Lagarde på et møte i Nigeria i fjor høst.

Pilene peker oppover for global vekst.

Det viser en fersk rapport fra det internasjonale pengefondet, IMF.

– Det økonomiske oppsvinget vi har ventet på en stund ser ut til å ta form, skriver IMF i rapporten.

I 2017 skal den globale økonomien vokse 3,5 prosent, opp fra 3,1 prosent i fjor, ifølge rapporten.

Advarer mot handelskrig

Det er også en liten oppjustering fra fondets tidligere anslag. I oktober sa IMF nemlig at det ventet en global vekst på 3,4 prosent i år.

Noe av årsaken er at det går bedre enn ventet i USA, Kina og Japan, mens flere fremvoksende økonomier vokser noe saktere enn ventet.

Neste år vil global vekst stige ytterligere, til 3,6 prosent, anslår IMF.

De neste årene skal veksten holde seg rundt dette nivået.

Selv om det nå ser litt bedre ut for veksten globalt, finnes det likevel faresignaler. IMF-rapporten advarer særlig mot proteksjonisme og handelskrig.

Det er i april-utgaven av fondets rapport om den globale økonomiske utviklingen, World Economic Outlook, at organisasjonen beskriver hvordan pilene nå peker oppover, både innen produksjon og forbrukertillit.

Det skjer etter en periode med svak utvikling i økonomiske data.

 <p><b>PEKER OPPOVER:</b> Både industriell aktivitet målt ved global PMI og forbrukertilliten peker oppover, spesielt i utviklede økonomier, ifølge IMFs World Economic Outlook-rapport.</p>

PEKER OPPOVER: Både industriell aktivitet målt ved global PMI og forbrukertilliten peker oppover, spesielt i utviklede økonomier, ifølge IMFs World Economic Outlook-rapport.

Bedre vekst i USA

Selv om den globale veksten ikke er endret så mye siden forrige utgave av rapporten i oktober, er sammensetningen av veksten endret, ifølge IMF:

  • USAs vekst er oppjustert, blant annet på forventninger om økt statlig pengebruk
  • Det ser noe lysere ut i Europa og Japan
  • Veksten i Kina og Russland er også oppjustert
  • Det ventes svakere vekst i Latin-Amerika og Midtøsten, blant annet på grunn av kutt i produksjonen blant en rekke oljeprodusenter

Fortsatt er likevel veksten høyere i fremvoksende økonomier.

IMF venter at fremvoksende økonomier vil vokse 4,5 prosent i år sammenlignet med 4,1 prosent i fjor, mens utviklede økonomier ventes å vokse 2 prosent i år, sammenlignet med 1,7 prosent i fjor.

 <p><b>PEKER OPPOVER:</b> Denne grafen viser global handel, industriproduksjon og innkjøpssjefenes indekser, som alle peker oppover, ifølge det internasjonale pengefondet IMF.</p>

PEKER OPPOVER: Denne grafen viser global handel, industriproduksjon og innkjøpssjefenes indekser, som alle peker oppover, ifølge det internasjonale pengefondet IMF.

Store forskjeller

Det er likevel ingen revolusjonerende vekst i vente. Veksten i 2022 spås til 3,8 prosent, noe som trolig vil være drevet av vekst i fremvoksende økonomier, sier IMF.

Utviklede økonomier vil derimot oppleve begrenset vekst fremover, blant annet på grunn av aldrende befolkning og svak vekst i produktiviteten, eller hvor mye man får igjen for pengene, spår fondet.

– Den potensielle veksten på lang sikt holder seg dempet globalt sammenlignet med tidligere tiår, spesielt i utviklede økonomier, skriver fondet.

Les mer: Slik vil IMF løse vekstgåten

Mens noen utviklede land har produksjon som ligger på normalen eller noe over, som Tyskland, USA og noen europeiske og asiatiske land, ligger produksjonen betydelig under normalen i Frankrike, Italia, Portugal, Spania og spesielt Hellas, ifølge IMF.

 <p><b>ADVARER</b>: IMF advarer mot konsekvensene av handelskriger. Her ser vi presidentene i USA og Kina, Donald J. Trump og Xi Jinping, under deres nylige møte i Washington.</p>

ADVARER: IMF advarer mot konsekvensene av handelskriger. Her ser vi presidentene i USA og Kina, Donald J. Trump og Xi Jinping, under deres nylige møte i Washington.

Norges vekst anslås til 1,2 prosent i år og 1,9 prosent neste år, en forbedring fra fjorårets vekst som IMF har anslått til 1 prosent.

Mange trusler

Det er flere farer for verdensøkonomien, inkludert et behov for å reversere kraftige økonomiske stimulanser i USA og Kina som kan gi utilsiktede konsekvenser, ifølge IMF.

Dette er noen av de viktigste risikofaktorene globalt, ifølge fondet:

  • Proteksjonisme og handelskrig
  • Raskere renteøkninger enn ventet i USA, som kan føre til en sterkere dollar som skaper problemer for utsatte økonomier
  • Aggressiv fjerning av reguleringer av finansmarkedene kan føre til at investorer tar økt risiko, som kan gi nye finanskriser
  • Innstramminger i pengepolitikken i fremvoksende markeder som Kina
  • Geopolitiske spenninger, interne politiske spenninger, svak styring og korrupsjon, ekstremvær, terrorisme
Frykter fortsatt proteksjonisme

Blant alle truslene er handelshindringer en av de viktigste, ifølge IMF.

Dette har blitt et viktig tema fordi ikke alle har tjent like mye på globalisering og automatisering. I enkelte sektorer er virksomhet flyttet til fremvoksende økonomier, og fordelingen av globale inntekter er fortsatt skjev.

Saken fortsetter under annonsen.

– En fremtredende trussel er en vending mot proteksjonisme som fører til handelskrig, skriver pengefondet.

Det er særlig i USA og deler av Europa at folk er desillusjonerte, og det er en risiko for at legitime bekymringer kan føre til proteksjonistiske handlinger, ifølge fondets rapport.

– Hovedsakelig i utviklede økonomier har flere faktorer – svakere vekst etter gjenopphentingen i 2010–2011 etter den globale finanskrisen, svakere vekst i medianinntektene og strukturelle endringer i arbeidsmarkedet – skapt politisk støtte for nullsumspolitikk som kan underminere internasjonale handelsforhold og samarbeid, skriver IMF.

Les mer: Oljefondet mener at sjefslønnene må bli enklere

– Vil ha en kostnad

For mange regjeringer kan det være lettere å ty til handelshindringer enn å gjennomføre krevende reformer og grep for å få mer ut av landets egen arbeidskraft, skriver fondet. Men IMF advarer mot følgene av slike hindringer.

– De må være klar over at fordelen en slik inngang kan gi for noen hjemme, vil ha en kostnad for andre deler av innenlandsk økonomi i tillegg til handelspartnerne, skriver IMF.

– Selv sektorgevinster fra å begrense den økonomiske integrasjonen over grensene forsvinner, og tapene forverrer seg, når handelspartnere svarer med samme mynt, skriver fondet.

IMF mener at verdens land heller bør hjelpe folk der hvor jobbene forsvinner, endre skattesystemene sine, investere i utdanning og kursing, samt endre bolig- og lånemarkedet slik at de legger til rette for at arbeidskraften lettere kan flytte på seg.

Oljeprisspådom

Råvareprisene har også steget, i takt med økt økonomisk aktivitet globalt, sier IMF. Mellom august og februar steg fondets råvareindeks med 15 prosent.

Det vil hjelpe på veksten hos råvareeksportørene, skriver IMF.

Blant annet steg oljeprisen 20 prosent fra august til februar, mens gassprisene i Europa, Japan og USA i snitt steg med 19 prosent i samme periode og kullprisene i Australia og Sør-Afrika i snitt steg 20 prosent, ifølge rapporten.

IMF venter en oljepris på 55 dollar fatet i 2017 og 2018, opp fra et snitt på 43 dollar per fat i fjor.

Fondet venter også høyere metallpriser på grunn av betydelige investeringer i infrastruktur i Kina samt forventninger om økt statlig pengebruk i USA og generell økning i global etterspørsel.

Endret oljemarked

Samtidig påpeker fondet at dynamikken i oljemarkedet har endret seg.

Noe av årsaken er teknologisk utvikling. På samme måte som nye boreteknikker i sin tid gjorde det mulig å hente ut store mengder olje fra Nordsjøen og Mexicogolfen, har nye teknikker nå gjort det mulig å hente ut store mengder skiferolje i USA.

Normalt ville det kraftige fallet i investeringer i olje og gass de siste to årene ha ført til mangel på olje og en høyere oljepris, skriver fondet.

– I stedet, med den nye normalen i oljemarkedet, vil produksjonen av skiferolje bli ytterligere stimulert av en moderat prisøkning, skriver IMF.

 <p><b>ØKENDE PRIS:</b> Prisene på råvarer har økt noe de siste månedene, særlig på metaller og petroleum. Den øverste grafen viser prisøkningen innen mat, metaller og petroleumspriser (APSP = average petroleum spot prices). Den nederste grafen viser investeringer i olje og gass globalt siden 2014, fordelt på regioner.</p>

ØKENDE PRIS: Prisene på råvarer har økt noe de siste månedene, særlig på metaller og petroleum. Den øverste grafen viser prisøkningen innen mat, metaller og petroleumspriser (APSP = average petroleum spot prices). Den nederste grafen viser investeringer i olje og gass globalt siden 2014, fordelt på regioner.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå