Kjerneinflasjonen steg litt i september

Fortsatt fall i matvareprisene bidrar til å holde kjerneinflasjonen i Norge lav.


<p><b>PRISPRESS:</b> Konkurransen i dagligvaremarkedet påvirker inflasjonen.</p>

PRISPRESS: Konkurransen i dagligvaremarkedet påvirker inflasjonen.

Den årlige kjerneinflasjonen steg fra 0,9 prosent i august til 1,0 prosent i september.

Det viser konsumprisindeksen for september som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde tirsdag morgen.

Et sterkt fall i matvareprisene fra juli til august trakk den årlige kjerneinflasjonen ned til 0,9 prosent i august.

Det var på forhånd ventet at denne effekten i noen grad ville reverseres i september.

Nordea Markets ventet på forhånd en kjerneinflasjon på 1,2 prosent. DNB Markets på sin side venter 1,1 prosent. Hovedtyngden i forventningene ligger på 1,2 prosent.

– Dette endte jo litt lavere enn hva Norges Bank og vi hadde anslått, men hovedbildet er at inflasjonen har kommet bra ned, sier analytiker Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets til E24.

– Nå venter vi at inflasjonen vil ligge under Norges Banks mål en god stund fremover, legger hun til.

Nytt matprisfall

Reverseringen i matvareprisene uteble. I stedet kom et nytt fall på 0,6 prosent fra august til september, noe som innebærer en prisnedgang de 12 siste månedene på 1,9 prosent.

Selv varegruppen «alkoholholdige drikkevarer og tobakk» falt i september. Prisene gikk, ifølge SSB, ned med 0,2 prosent. På årsbasis er det derimot en prisoppgang på 2,1 prosent.

 <p><b>PÅ VEI NED:</b> Konsumprisindeksen har vært fallende det siste året frem til september 2017. Også kjerneinflasjonen har falt.</p>

PÅ VEI NED: Konsumprisindeksen har vært fallende det siste året frem til september 2017. Også kjerneinflasjonen har falt.

I motsatt retning trakk prisene på klær og skotøy som steg 10,4 prosent fra august til september. Det gir en årsvekst på 1,2 prosent.

«Økningen i klesprisene må ses i sammenheng med sesongsalg de siste foregående månedene, og prisene er nå tilbake til aprilnivå,» heter det i SSBs pressemelding.

Høyere energipriser

Når prisutviklingen i energivarer inkluderes blir prisstigningen høyere enn kjerneinflasjonen forteller.

Både elektrisk kraft og oljebasert drivstoff har blitt dyrere det siste året.

«Høyere elektrisitetspriser er den viktigste årsaken til at KPI i september i år var 1,6 prosent høyere enn i september i fjor. Elektrisitet inkludert nettleie steg 12,9 prosent de siste tolv månedene. Prisoppgang på drivstoff og smøremidler bidro også, med en økning på 9,9 prosent i samme periode. Oppgangen i KPI dempes av prisnedgang på mat og møbler,» skriver SSB i pressemeldingen.

Inflasjonsmål

Norges Bank har et inflasjonsmål som sier at de skal styre pengepolitikken slik at kjerneinflasjonen ligger på rundt 2,5 prosent over tid.

I utgangspunktet innebærer det at de skal kutte styringsrenten, eller stimulere ved andre tiltak, når inflasjonen ligger lavere enn 2,5 prosent eller ikke ligger an til å komme opp til det nivået.

Når inflasjonen er høyere skal Norges Bank komme med motsatte tiltak.

Fleksibel sentralbank

Norges Bank har etter oljeprisfallet vist en fleksibel holdning til inflasjonsmålet. Delvis på grunn av at oljeprisfallet utløste en kraftig svekkelse i kronekursen som igjen drev opp inflasjonen som følge av at importerte varer ble dyrere.

Norges Bank velger å fokusere på kjerneinflasjonen uten energipriser. En grunn til det er at norske strømpriser i hovedsak drives av vær og vind og forteller lite om etterspørselspresset i norsk økonomi.

Oljeprisenes oppturer og nedtur har heller ikke så mye med etterspørselssituasjonen i norsk økonomi å gjøre.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå