Flytter bedrifter for å få støtte

Urbane områder taper mot distriktene i kampen om Innovasjon Norge-pengene. Møre og Romsdal får alene tre ganger så mye som Oslo, Akershus og Østfold til sammen.

<p><b>EKSPORTFYLKE:</b> Møre og Romsdal er det regionkontoret i Innovasjon Norge som fordeler mest penger. - Helt naturlig, mener fylkesordfører Jon Aasen. Han poengtrerer at fylket har en eksportrettet industri, med blant annet møbelproduksjon, fiskeri og offshore. Her ser vi Kristiansund-havn med offshorebransjens supplybåter til kais, fotografert fra Hurtigruten.</p>

EKSPORTFYLKE: Møre og Romsdal er det regionkontoret i Innovasjon Norge som fordeler mest penger. - Helt naturlig, mener fylkesordfører Jon Aasen. Han poengtrerer at fylket har en eksportrettet industri, med blant annet møbelproduksjon, fiskeri og offshore. Her ser vi Kristiansund-havn med offshorebransjens supplybåter til kais, fotografert fra Hurtigruten.

- Det finnes eksempler på at bedrifter helt bevisst har flyttet til andre regioner for å få støtte, sier Per Morten Hoff i IT-bransjens interesseorganisasjon IKT Norge.

- Det er snakk om bedrifter fra urbane områder som har søkt om midler og fått nei, men så flyttet til en region hvor det er enklere å få midler, og der fått ja.

Per Morten Hoff sier til E24 at han har minst to konkrete eksempler, men at han ikke ønsker å gå ut med bedriftenes navn da de selv ikke ønsker oppmerksomhet rundt flyttingene.

Han oppgir heller ikke hvilke regioner det er snakk om.

- Problemet for denne type bedrifter er at de må tilbake til mer urbane områder etter kort tid, fordi de trenger kompetanse. Stedene det er letteste å få støtte er stedene det er vanskeligst å få kompetanse.

<p><b>KJENNER DU TIL TILDELINGER VI BØR SE NÆRMERE PÅ?</b></p><p align="right"><a href="mailto:tips@e24.no"><b>TIPS OSS HER!</b></a></p>

KJENNER DU TIL TILDELINGER VI BØR SE NÆRMERE PÅ?

TIPS OSS HER!

Innovasjon Norges egne tall viser at distriktene får større andeler av kaka enn urbane områder - noe som er en ønsket politikk.

Oppdragsbrev og EØS-regler setter grenser for hvor mye penger innovasjon Norge kan bruke i sentrale områder.

Gjør dine egne søk etter hvem som har fått penger i E24s søkemotor

Møringene får mest

Møre og Romsdal er de suverene norgesmestrene i Innovasjon Norge-støtte.

Ser man på statistikken over hvor store beløp de enkelte regionkontorene har utbetalt, så fikk møringene 926 millioner kroner i 2011.

Det er 566 millioner kroner mer enn Oslo, Akershus og Østfold til sammen.

Dette til tross for at de tre østlandsfylkene har over 1,1 millioner flere innbyggere.

- Nopen av de hurtigst voksende og mest fremtidsrettede næringene vi har, som IKT- og bioteknologi-næringene, er enten man liker det eller ei, relatert til de store byene, sier Per Morten Hoff i IKT Norge.

- Hva ville man kunne oppnådd om urbane miljøer hadde hatt like enkel tilgang på disse midlene som distriktene?

- Det ville bidratt til større nyskapning, flere arbeidsplasser og flere vekstkraftige selskaper, mener han.

(Saken fortsetter under tabellen)

Innovasjon Norge-kontorBeløp i millionerAndel av totalenInnvilget i 2010Prosentandel i 2010
Møre og Romsdal92615 %1.00916 %
Oslo, Akershus og Østfold3606 %4267 %
Hedmark3756 %3455 %
Oppland2053 %1543 %
Buskerud og Vestfold2774 %2534 %
Telemark2053 %2264 %
Agder2754 %3005 %
Rogaland3085 %2424 %
Hordaland5198 %5909 %
Sogn og Fjordane2784 %3556 %
Sør-Trøndelag4107 %4016 %
Nord-Trøndelag3836 %2865 %
Nordland4667 %4197 %
Troms5939 %4928 %
Finnmark2324 %2905 %
Utland og uspesifisert4397 %3315 %

Tabellen viser antall kroner som har passert gjennom det enkelte Innovasjon Norge-kontor i 2011, og andelen det utgjør av de totale tildelinger og lån. De to kolonnene til høyre viser tilsvarende tall for 2010.

Den ferske boken «Gründere bygger Norge» påpekes det at Norge ligger på topp i verdenssammenheng når det gjelder gjennomsnittlig verdiskapning per hode, men at vi skårer middels når det gjelder innovasjon.

Boken, som er skrevet av journalisten Øyvind Gustavsen, oppsummerer blant annet at «innovasjon skjer best hvor det er mye innovasjon og kunnskapsressurser fra før».

Også internasjonal forskning viser at klyngetankegang og samling av innovative miljøer skaper vekst.

Blant annet viser Steven Johnson, i sin bestselger «Where Good Ideas Come From», til en undersøkelse som konkluderer med at en by som er ti ganger større en naboen i folketall, er sytten ganger mer innovativ.

LES OGSÅ:

Innovasjon Norges største konkursprosjekter

Venstre: Del i to

Sjur Usken, tidligere styreleder i organisasjonen Gründerskolen Alumni, mener Innovasjon Norge gjennomgående gir støtte til bedrifter og personer som driver med landbruk og oppdrett.

- Samtidig sliter teknologibedrifter i byene med å få midler, sier han til Stavanger Aftenblad.

Rogaland er blant regionene som ut fra folketall får lite Innovasjon Norge-midler.

Partiet Venstre mener Innovasjon Norge må deles i to. Og at distriktspolitikk-elementet må skilles ut, sier nestleder Terje Breivik til E24.

- Venstre vil dele Innovasjon Norge i to ulike enheter, hvor den ene delen skal være en nyskapingsdel for gründere og bedrifter over hele landet, mens den andre delen skal være et virkemiddelapparat for bosetting og distriktsutviklingspolitiske formål, uttaler Breivik.

- Tenk mer på innovasjon

Per Morten Hoff mener Innovasjon Norge konsentrerer seg i for liten grad om det navnet deres tilsier at de skal jobbe med.

- Det er for lite innovasjon og for mye distriktspolitikk, sier han.

- Også vi ønsker oss næringsliv over hele Norge, selvfølgelig. Men distrikt-Norge har andre virkemidler de kan benytte til å få opprettholdelsesstøtte, som for eksempel Siva. Innovasjon fortjener å ha et eget fokus, uttaler lederen i IT-bransjens organisasjon.

<p><b>NATURLIG:</b> Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) synes ikke det er rart at Møre og Romsdal troner øverst.</p>

NATURLIG: Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) synes ikke det er rart at Møre og Romsdal troner øverst.

- Norge må bestemme seg for om vi skal tviholde på et næringsliv som ikke greier seg på egen hånd uten almisser, eller om vi skal satse på mer fremtidsrettet industri, sier Per Morten Hoff.

Mesteparten går til lån

- Vi er et stort industrifylke, med store, tunge og ikke minst viktige næringer, sier direktør for Innovasjon Norges kontor i Møre og Romsdal, Bodil Palma Hollingsæter.

Hun sier at av den knappe milliarden hennes regionkontor delte ut i 2011, gikk mesteparten til lån.

– Vi ga 566 millioner kroner i markedslån, 111 millioner i risikolån og garantier, 34 millioner i såkalte landsdekkende tilskudd, 52 millioner i distriktrettede tilskudd, 11 millioner i etablerertilskudd, 26 millioner i BU-midler og vel to millioner er sortert under «diverse tilskudd». I tillegg kommer såkalt rentestøtte på enkelte av lånebeløpene.

<p><b>FORDELER MEST:</b> Bodil Palma Hollingsæter, direktør for Innovasjon Norges kontor i Møre og Romsdal.<br/></p>

FORDELER MEST: Bodil Palma Hollingsæter, direktør for Innovasjon Norges kontor i Møre og Romsdal.

- Hvorfor skal Møre og Romsdal ha 15 prosent av kaka, når de har et relativt begrenset folketall. Det er jo tre ganger så mye som hele Østlandet?

- Det er ikke antall hoder pengene fordeles etter. Det er strenge regelverk rundt måten vi bruker midlene på, og de følger næringsstrukturen og det næringslivet vi har.

Innovasjon Norge er politisk styrt, og de lokale styrene må forholde seg til ordre fra eierne i både departementer og fylkeskommuner.

De må også forholde seg til retningslinjer i EØS-avtalen, som setter rammer for hvor stor støtten kan være, avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geografisk lokalisering.

- Møre og Romsdal oppfyller kvalifikasjonene på en god måte, sier Hollingsæter.

- Så du mener det kan forsvares at distriktene får en større andel av disse pengene, enn urbane områder?

- Det er en politisk avgjørelse, men jeg synes vi forvalter de midlene vi bruker i vårt område på en god måte, i tett dialog med bransjene.

LES OGSÅ:
Innovasjon Norge deler ut milliarder - har ingen konkurs-oversikt

Slik har vi analysert tildelingene

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå