Hva skjer når sentralbankene skal kvitte seg med 14 oljefond?

Nå begynner snakket om den virkelig store «elefanten i rommet» som sentralbankene sitter på.


<p><b>MØRKE SKYER:</b> Skyene henger mørke over hovedkontoret til den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Sentralbankenes obligasjonsbeholdninger henger også mørke over kapitalmarkedene.</p>

MØRKE SKYER: Skyene henger mørke over hovedkontoret til den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Sentralbankenes obligasjonsbeholdninger henger også mørke over kapitalmarkedene.

– Du vet hva de sier om fjellklatring? Veien ned er alltid farligere enn veien opp.

Det sier Stephen Jen, som er toppsjef i hedgefondet Eurizon SLJ Capital, til Bloomberg om sentralbankenes enorme beholdninger av obligasjoner og andre tilførsler til kapitalmarkedene.

– Det er nedjusteringen av dette som blir nedturen fra fjelltoppen.

For fjellet er stort og høyt.

Ifølge Bloomberg er det i alt tilført kapitalmarkedene 13.000 milliarder dollar siden finanskrisen i 2008. Det tilsvarer nesten 111.000 milliarder kroner, eller over 14 oljefond, om du vil.

Obligasjonskjøp og superbillige lån

Dette har skjedd gjennom kjøp av obligasjoner og superbillige lån til bankene, noe som på fagspråket kalles kvantitative lettelser. Dette har medført at verdens sentralbanker eier en betydelig del av statenes gjeld som nå har forsvinnende liten rente, om det er rente å snakke om i det hele tatt.

– Vi har hatt en periode nå hvor sentralbankene har kjøpt to tredeler av utstedt statsgjeld, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24.

Og den siste tredelen er hovedsakelig kjøpt av finansinstitusjoner som både er tilført superbillige lån fra sentralbankene og som måtte plassert pengene i innskuddskonti med negativ rente om de ikke kjøper obligasjonene.

– Enorm risiko

Det store spørsmålet er hvordan kapitalmarkedene reagerer når sentralbankene etterhvert skal kvitte seg med alle obligasjonene de har kjøpt.

– Risikoen her er enorm, sier Jullum.

– Sentralbankene er veldig klar over problemstillingene. Samtidig er det ingen som har erfaring med det, legger han til.

Jullum tror sentralbankene skal klare oppgaven uten å skape ragnarokk i finansmarkedene.

– Ved at man hele tiden varsler lang tid på forhånd så tror vi dette kan gjøres på en kontrollert måte, sier han.

Og det vil uansett ta lang tid. Og isolert sett vil sentralbankenes nedbygging av balansene få motsatt renteeffekt enn da de bygget opp balansene sine.

– Det første steget vil være at vi går vekk fra negative realrenten. At den vil havne nærmere én enn minus én, sier Jullum.

Høyere boliglånsrenter

Hvis man tror Norges Bank skal nå sitt inflasjonsmål på 2,5 prosent, innebærer det at renten på et typisk godt sikret boliglån blir 2,5 prosent pluss realrenten på én prosent pluss bankenes påslag på en prosent, altså 4,5 prosent.

– Så en som vurderer en 30 år langt boliglån bør legge til grunn at renten blir i området 4,5 prosent?

– Hvis du tror på Norges Banks inflasjonsmål, ja. Men det gjør ikke markedet. Men la oss at inflasjonen blir to prosent, da får du en boliglånsrente på fire, sier Jullum.

I dag ligger de beste boliglånsrentene ned mot to prosent.

Med andre ord må boligkjøperen på 40 år regne med høyere renteutgifter etterhvert.

Men renteregnskapet har både en negativ og en positiv side for boligkjøperen på 40 år.

Ifølge Jullum er det spesielt en gruppe investorer som vil glede seg over at realrentene går fra minus til pluss.

Det er forsikringsselskapene og pensjonskassene som da vil få høyere avkastning på midlene de forvalter for sine kunder.

Mindre sparebehov

Og for boliglånskunden på 40 år, vil det si at vedkommende ikke må spare like mye i årene frem til pensjonsalder for å oppnå den samme kjøpekraften som pensjonist.

I USA har sentralbanken allerede begynt å snakke om hvordan de skal begynne å redusere obligasjonsbeholdningen som ble kjøpt i årene etter 2008.

Saken fortsetter under annonsen.

I dag blir rentene og forfallene de mottar på obligasjonene reinvestert i nye obligasjoner.

Et naturlig første skritt vil være å trappe ned på omfanget av reinvesteringene.

– Det enkleste ville være at sentralbankene bare sitter på obligasjonene til forfall, men det avhenger av hvordan markedene absorberer det, sier Jullum.

Både den europeiske og den japanske sentralbanken nettokjøper fortsatt obligasjoner i markedet.

Men med tegn til litt høyere økonomisk vekst, begynner behovet for obligasjonskjøp å bli mindre.

Dermed nærmer tidspunktet seg for når også de skal begynne å slanke balansen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå