- Kina tar balletak på USA

- Det er klart at USAs nokså uansvarlige underskudd på handelsbalansen og betalingsbalansen har flyttet mer og mer makt til de som finansierer USA. Det er det Asia, og først og fremst Kina som gjør, sier professor i økonomi Erik Reinert ved Tallinn University of Technology til E24.

Reinert er forfatter av boken How Rich Countries Got Rich, and How Poor Countries Stay Poor, som kommer i paperback denne måneden.

Les E24-sjef Per Valebrokks kommentar Supertankeren USA kan ikke stanses

Ny verdensorden

Landene i G8-gruppen, USA, Canada, Tyskland, Italia, Fankrike, Storbritannia, Japan og Russland er samlet til sitt årlige toppmøte denne uken. Vanligvis blir disse landene omtalt som de "rikeste", "største" og "viktigste" økonomiene i verden. Men i 2008 må de lære seg å leve med en ny verdensorden, skriver Financial Times.

Idag står G8-landene for halvpartens av verdens økonomiske produksjon. Men nye nasjoner og utviklingsland står for hele 70 prosent av den globale økonomiske veksten.

Takket være vekstrater på rundt ti prosent, bidrar Kina alene til en like stor andel av den årlige veksten i verden som USA gjør.

Denne endringen i den økonomiske maktbalansen får alvorlige konsekvenser for G8-landene som hittil har hatt en dominerende posisjon.

"Farten på økonomien har allerede gått ned på grunn av finanskrisen. Nå må de også forholde seg til høyere priser, og begrense konsumet enda mer etter at de hadde begynt å tro at globalisering og billig import gikk hånd i hånd," skriver Financial Times.

Les også: G8 vil jobbe mot høye priser på olje og mat

Gjensidig balletak

Ifølge Reinert har det dannet seg et gjensidig avhengighetsforhold mellom USA og særlig Kina. Amerikanerne trenger kineserne for at de skal kjøpe dere statsobligasjoner og finansiere forbruk. På den andre siden trenger kineserne det amerikanske markedet.

- Amerikanerne har et vulgært utrykk for en slik situasjon: "They´ve got eachother by the balls". Men dette er en situasjon der stadig mer makt blir overført til Asia, sier Reinert.

På samme tid som USAs gjeld til Asia øker, går det også nedover på den realøkonomiske siden.

- Reallønningene i USA har i beste fall ikke økt siden midt på 1970-tallet, mens i Kina står lønningene foran et stort hopp. Produksjonsveksten der vil svekke USAs relative økonomiske makt enda mer, sier Reinert.

Les også: G8 vil bruke 60 milliarder dollar i Afrika

Gammel historie

Siden Sovjetunionens fall har USA vært enerådende supermakt i verden, men situasjonen kan endres raskt, mener Reinert.

- Verdenshistorien består av økonomiske tyngdepunkter som forskyver seg. Fra romertiden lå makten lenge i Middelhavet, siden var Holland en stund verdens økonomiske maktsentrum. Så ble det England, og deretter USA. Nå kan det hoppe over til Asia.

Det at India og Kina har en lang vei for å innhente vestens levestandard gjør at det kan bli mye vekst der, nettopp fordi de ligger så langt bak.

- Det er vanskelig å si noe om styrkeforholdet mellom USA og eventuelle nye stormakter før en eventuell konfrontasjon. Men det ligger i kortene at når India, Kina og Russland har militærøvelser i de asiatiske deler av Russland, er det er en viktig utvikling vi kanskje ikke har fått med oss, sier Reinert.

Skremt av teknologi

Det skremmende er ikke at pengestrømmen snur, men kinesernes veldig bevisste satsing på teknologi, mener Reinert.

- Hvis du går rundt på MIT (Massachusetts Institute of Technology), verdens fremste tekniske universitet, kan du tro at du er i Asia. Kineserne og asiatene er iferd med å gå forbi oss teknologisk. Hvis vi svarer med næringsnøytralitet har vi et problem, sier Reinert.

Norge vil oppleve store konsekvenser når de økonomiske forholdene i verden forandrer seg

- Vi burde delta i teknologikonkurransen som er iferd med å tilspisse seg. En del av det vi investerer på internasjonale børser bør vi investere i forskning. Det å føre en Onkel Skrue-strategi og sitte på en stor pengebinge med cash neppe er den beste strategien, sier Reinert.

Les også: Fattigdom Obamas er største utfordring

Kan skje plutselig

Endringen i maktbalansen kan ta en generasjon eller to, eller det kan skje plutselig dersom det amerikanske finanssystemet kollapser, mener Reinert.

- Ingen trodde for et år siden at det kunne skje, men mange ser nå småkriser som løses ved å produserer enda flere penger. Dermed får man en inflasjon som kan bli veldig skadelig, sier Reinert.

Les mer på E24