Kinas nye silkevei

Kinas moderne Marshallplan vil overgå originalen, tror analytikere, og anslår et omfang på 11.400.000.000.000 kroner.


<p><b>MODERNE SILKERUTE:</b> Den moderne silkeruten, kalt ett belte, én vei, skal fremme vekst og velstand i Kina og nærområdene. Her illustrert på Det asiatiske finansielle forum i Hong Kong i år.</p>

MODERNE SILKERUTE: Den moderne silkeruten, kalt ett belte, én vei, skal fremme vekst og velstand i Kina og nærområdene. Her illustrert på Det asiatiske finansielle forum i Hong Kong i år.

Kina vil puste nytt liv i den gamle silkeveien mellom øst og vest. En storstilt satsing på nye veier, toglinjer og økt økonomisk aktivitet langs ruten skal skape en moderne utgave av den gamle handelsruten. Tanker er at det vil sikre fortsatt høy økonomisk vekst for Kina.

Prosjektet vil koste rundt 1,4 billioner dollar, eller 11,4 billioner norske kroner, estimerer Stephen L. Jen, konsernsjef i Eurizon SLJ Capital Ltd., ifølge Bloomberg.

Planen er gitt navnet «ett belte, én vei», og er en todelt satsing på å forbedre infrastrukturen mellom vest og øst både innenlands så vel som langs sjøveien. Målet er å få fart på utviklingen langs ruten, like mye som å koble sammen endepunktene.

– Planen kan blir flere ganger større enn Marshall-hjelpen fra USA til Europa etter andre verdenskrig, eller utvidelsen av EU, sier Jen til Bloomberg.

Konseptet ble fremmet som del av Kinas trettende femårsplan, og ble da løftet frem som en prioritet selv om planene foreløpig ikke er særlig konkrete, skriver Financial Times.

Investeringene skyter i været

Kinesiske myndigheter oppmuntrer utenlandske selskaper til å gå sammen med kinesiske selskap om å investere i togbaner, veier og havner tredjeland, skriver Financial Times. Strategien kan bidra til å opprettholde arbeidsplasser og investeringer i Kina, i en tid der den økonomiske veksten avtar.

– Kina vrir økonomien vekk fra eksport til rike OECD-land, og over mot ikke bare innenlands konsum i Kina, men også mot de nærliggende landene, sier Ole Gunnar Austvik.

Han er professor i politisk økonomi ved Høyskolen i Lillehammer, i tillegg til å være seniorforsker ved både Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og John F. Kennedy School of Government ved Harvard i USA.

Utgående investeringer fra Kina i landene langs ruten har skutt i været siden president Xi først begynte å snakke om silkeveikonseptet i 2013. Det siste halvannet året har kinesiske investorer investert 75.9 milliarder dollar langs de to rutene, mer enn dobbelt så mye som i løpet av de 18 foregående månedene.

Direkte investeringer i øvrige land har derimot falt med nesten 29 prosent i samme periode. Samlet har hele 56 prosent av direkte utenlandsinvesteringer gått til land langs de to handelsrutene siden 2013, skriver FT.

 <p><b>2000 ÅR GAMEL RUTE:</b> Kinas president trakk frem de historiske handelstradisjonene da han lanserte ideen om en moderne opprustning i Kazakhstan i 2013. Siden har investeringene langs ruten skutt i været.</p>

2000 ÅR GAMEL RUTE: Kinas president trakk frem de historiske handelstradisjonene da han lanserte ideen om en moderne opprustning i Kazakhstan i 2013. Siden har investeringene langs ruten skutt i været.

– Kinesiske selskaper bruker gjerne kinesisk arbeidskraft og kinesisk utstyr. På den måten vil de stimulere den kinesiske økonomien også gjennom å investere utenlands. I tillegg vil etterspørselen etter kinesiske varer øke i neste omgang, sier Austvik.

– Kinesiske investeringer gjøres gjerne med et mye lengre perspektiv enn vi er vant med. Heller enn å se på kvartalstall ser de flere tiår frem, sier han.

Nærområdene en utenrikspolitisk prioritet

I 2013 holdt den kinesiske presidenten Xi Jinping en tale ved Nazarbayev universitetet i Kasakhstan, der han lanserte ideen om den nye silkeveien. Kina deler en mer enn 1.700 kilometer lang grense til Kasakhstan i nordvest, og den største byen i Kasakhstan, Almaty, ligger like ved grensen til naboen i øst.

Xi trakk frem silkeveiens mer enn to tusen år lange historie, som viser at folk av forskjellige kulturer, raser og overbevisning kan leve fredelig med hverandre så lenge man fokuserer på gjensidig tillit og vinn-vinn situasjoner.

– Det er en utenrikspolitisk prioritet for Kina å utvikle et vennlig samarbeid med de Sentral-Asiatiske landene. Vi håper å jobbe med de Sentral-Aasiatiske landene for å fremme felles utvikling og velstand, sa president Xi ifølge det kinesiske utenriksdepartementet.

 <p><b>FOKUSERER MER PÅ NÆROMRÅDENE:</b> Kinas vrir investeringene sine til landene langs den historiske Silkeveien, særlig i Sentral-Asia. Her fra Kinas president Xi Jinpings besøk til nabolandet Kazakhstans president Nursultan Nazarbayev i 2015.</p>

FOKUSERER MER PÅ NÆROMRÅDENE: Kinas vrir investeringene sine til landene langs den historiske Silkeveien, særlig i Sentral-Asia. Her fra Kinas president Xi Jinpings besøk til nabolandet Kazakhstans president Nursultan Nazarbayev i 2015.

Presidenten foreslo samarbeid gjennom å planlegge koordinere utviklingstiltak, bygge ut veinettet og å fremme handel. Han foreslo også tettere finansielt samarbeid, blant annet ved å gjøre det enklere å veksle mellom landenes valutaer, ifølge det kinesiske utenriksdepartementet.

En moderne Marshallplan?

Professor Austvik liker tanken på Kinas satsing i sine nærområder som et svar på Marshall-hjelpen fra USA til det krigsherjede Europa etter andre verdenskrig.

– Jeg har ikke hørt den sammenligningen før, men jeg liker den, sier Austvik.

Han mener kineserne i utgangspunktet har mindre fokus på politisk innflytelse enn det amerikanerne hadde, men at både USA da og Kina nå styres etter både økonomiske så vel som politiske interesser.

– Kineserne har til nå fokusert mest på det rent økonomiske. I mange utviklingsland har de gått inn med investeringer både direkte og gjennom utviklingsbanker, og bygget infrastruktur og andre ting man trenger. Det gjør dem relativt populær, samtidig som de skaper et større marked for seg selv, sier han.

 <p><b>SKAPER MARKEDER</b>: Ved å investere i nabolandene skaper kinesiske myndigheter arbeidsplasser for kinesere og nye markeder for kinesiske varer, sier professor Ole Gunnar Austvik.</p>

SKAPER MARKEDER: Ved å investere i nabolandene skaper kinesiske myndigheter arbeidsplasser for kinesere og nye markeder for kinesiske varer, sier professor Ole Gunnar Austvik.

– Amerikanerne hadde en tydeligere politisk begrunnelse etter krigen, men det er klart det handlet om økonomi også. Statsvitere sier det stort sett handlet om makt og kontroll, mens økonomene sier det handler om velstandsutvikling og å få større markeder. Jeg som er både statsviter og økonom tror det handler om begge deler, sier Austvik.

I tillegg øker Kina sin innflytelse gjennom å ta eierskap i produksjonsmidler og infrastruktur, sier han.

– Der for eksempel Russland går inn med makt først, for så å etablere business, gjør kineserne det andre veien.

Over land og vann

Ifølge Bloomberg vil den moderne silkeveien gå fra den gamle hovedstaden Xi'an et stykke inn i landet, der terrakotta-statuene fortsatt holder fortet og beskytter den avdøde keiser Qin Shi Haungdi fra rundt 200 f.kr. Derfra går den videre til Kasakhstan, Usbekistan, videre til Iran og siden til Tyrkia og så inn i Europa.

Langs sjøveien går ruten fra havnebyene Fuzhou og Guangzhou, til Hanoi  i Vietnam, via Malakkastredet og Kuala Lumpur, til Kalkutta og Kolombo i India, Nairobi i Kenya, gjennom Adenbukta,  Rødehavet og Suezkanalen og inn til Europeiske havner derfra.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå