
Kredittekspert anbefaler rentefond
Hvis nedturen ikke blir verre enn på 1930-tallet, kan det være en fantastisk investering, mener kredittanalytiker Pål Ringholm.
Prisen på "høykvalitetsobligasjoner" er svært lav. Dette er obligasjoner utstedt av bedrifter, og som får kredittkarakteren BBB eller bedre av ratingbyråene.
Skyhøy rente
Når prisen på obligasjonene er lav, er renten høy (se faktaboks).
- Renten på BBB-papirer ligger nå 5 prosentpoeng over pengemarkedsrenten, sier Pål Ringholm, analysesjef for kreditt i First Securities.
De som kjøper slike obligasjoner nå, får dermed 5 prosentpoeng høyere rente enn pengemarkedsrenten. De som setter pengene i banken,
Det er selskaper tilsvarende Yara og Telenor som har slik rating på gjelden. Obligasjonene til norske selskaper har imidlertid ikke falt så kraftig.
- Det er særlig europeiske og amerikanske selskapsobligasjoner som fremstår som billige, sier Ringholm.
For alle
Disse investeringene er ikke forbeholdt proffene, eller institusjonelle investorer.
- Mange normale fondsforvaltere og store banker tilbyr slike fond, sier Ringholm.
Moderat risiko
Risikoen ved selskapsobligasjoner fremfor statsobligasjoner er at investorene risikerer å tape pengene sine. Selskaper kan gå konkurs. Realistiske sannsynligheter for å gå konkurs er imidlertid ikke så høye som dagens priser på obligasjonene tilsier.
- Vi har data tilbake til 1919. Det dårligste året for obligasjonseiere var i 1938, da 1,6 prosent av selskapene gikk konkurs. Tapene for investorene dette året var kanskje 1 prosent, sier Ringholm.
Dagens nivå på renten tilsier dermed at investorene vil få svært godt betalt, såfremt nedturen bare blir på nivå med depresjonen på 1930-tallet.
Gevinstmuligheter
Differansen mellom renten på høykvalitetsobligasjoner og pengemarkedsrenten ligger normalt på mellom 0,5 og 1 prosentpoeng. Dersom den faller tilbake dit, fra dagens 5 prosentpoeng, vil avkastningen være god.
Dersom gjennomsnittlig løpetid eller durasjon på obligasjonene i rentefondet er 5 år, blir gevinsten for investorene 20 prosent.
- I tillegg får de kupongen i mellomtiden. De gamle dagers kupongklippere kan være på vei tilbake, sier Ringholm.
Han understreker at 2009 blir et spennende år, også i kredittmarkedet.
- Og rentedifferansen kan stige. Men på sikt er dette en god avkastning til en moderat risiko, sier Ringholm.
Bankobligasjoner
I Norge anbefaler han heller bankobligasjoner.
- For eksempel må DnB Nor må betale 2 prosentpoeng mer enn pengemarkedsrenten for sine obligasjonslån nå. Det er derfor mye bedre å låne dem penger gjennom obligasjonsmarkedet enn ved innskudd, sier Ringholm.
Mulig boble i statsobligasjoner
Renten på statsobligasjoner har falt kraftig gjennom 2008. Ifølge RGE Monitor har ikke eierne av amerikanske statsobligasjoner hatt et bedre år siden tidlig på 1980-tallet.
Les også: Frykter boble i USAs statsgjeld
Det norske Oljefondet har investert snaut halvparten av verdiene, 1000 milliarder kroner, i obligasjonsmarkedet. Om lag 20 prosent av dette er i selskapsobligasjoner.

Bernhard L. Mohr
Bernhard L. Mohr
Even Landre












Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk