- Krisen kan tvinge frem «Europas forente stater»

Truet av et stadig voksende gjeldsberg og full gjeldskrise i enkeltland, vakler EU og eurosonen fra krise til krise.

Les også: - Det haster med løsning for å unngå fullstendig kollaps

Onsdag skal EU-toppene avholde sitt 14. krisemøte på 21 måneder for å komme frem til nye tiltak for å motvirke gjeldskrisen.

- Hvorfor er det så vanskelig for EU og eurosonen å bli enige om hvordan de skal håndtere krisen?

- Det er fordi EU ikke har institusjoner og systemer for å svare på de utfordringene de står overfor, sier forskningsleder Erik Oddvar Eriksen ved Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

- Ett finansdepartementet

Det EU trenger, mener Eriksen, er at det blir ført en samlet finanspolitikk for hele unionen. At unionen har ett overnasjonalt finansdepartment.

I dag må problemene håndteres ved mellomstatlige avtaler som viser seg svært vanskelige å gjennomføre.

- Det er nasjoner som i dag tror de er suverene og få som fører en politikk for hele Europa. Vi mangler politiske ledere som virkelig brenner for Europa og som viser statsmannskunst som Helmut Kohl og Francois Mitterand, sier legger han til.

- Betyr det at EU ikke klarer å løse krisen?

- Det kan det bety og da går unionen i oppløsning. Det vil være ille, også for landene rundt, sier Eriksen.

Les også: - Nå må Berlusconi vise statsmannskunst

Tror på fremskritt

Men han tror ikke det vil gå så galt for EU.

EU har i dag mange overnasjonale institusjoner, men ikke innenfor den økonomiske politikken. Det er det Eriksen tror vil vokse seg frem ut av krisen.

- Krisen kan være det som tvinger frem «Europas forente stater». For å løse krisen blir de nødt til å ta et langt skritt mot full integrasjon, sier forskeren.

Eriksen mener konsekvensene av en kollaps i unionen er så alvorlige at det til syvende og sist vil tvinge politikerne til handling.

- Skrekkens scenario er prosjeksjonisme og nasjonalisme som vi hadde på 30-tallet, sier Eriksen.

- Det var nettopp det EU ble etablert for å forhindre at skulle skje igjen, legger han til.

Skjebnedøgn

Tirsdag skal den tyske forbundsdagen starte behandlingen av landets eventuelle deltagelse i en styrking av EUs finansielle krisefond.

Samtidig pågår intense forhandlinger mellom EU og representanter for de private eierne av greske obligasjonseiere.

Ifølge flere nyhetsbyråer skal Tyskland insistere på at de private obligasjonseierne skal ettergi 60 prosent av gjelden, mens långiverne så langt ikke skal ha vært villig til å strekke seg lengre enn til 40 prosent nedskriving.

Italienske løfter

Samtidig har Italias statsminister Silvio Berlusconi lovet at hans regjering vil komme med forslag til nye konkrete krisetiltak på EUs toppmøte onsdag.

Det gjorde han etter at den italienske regjeringen mandag ikke klarte å komme til enighet om å øke pensjonsalderen i landet fra 65 til 67 år.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands forbundskansler Angela Merkel kom i helgen med sterke oppfordringer til Italia om at de må gjøre seriøse forsøk på å redusere landets gjeldsbyrde på rundt 120 prosent av bruttonasjonalprodukt.

Les også: Berlusconi slår tilbake mot EU-kritikk

Les også: Sigbjørn Johnsen: Oljefondet kan investere i EUs krisefond

Les også: Eksperter tviler på EUs kriseløsning