Kritiserer norsk bistand

Når norsk bistand går som direkte budsjettstøtte til korrupte land, må det samtidig gis penger til å bygge sivilsamfunnet. Uten det, har vi liten kontroll, sier Gerhardsen.

Generalsekretæren i Care, mottageren av midlene årets TV-aksjon, vil ha en debatt om hva bistand skal være. Hun tar opp tråden fra Nigerias tidligere økokrimsjef, som i onsdagens Aftenposten sa at land som Nigeria ikke burde få utviklingshjelp fordi den havner i private lommer. Korrupsjon hindrer utvikling, og støtte til antikorrupsjonsarbeid er den beste bistand som kan gis, mener han.

- Over halvparten av norsk bistand går via de store fondene i FN og Verdensbanken. Omtrent 15 prosent er budsjettstøtte. I dag brukes under 10 prosent av pengene til å styrke sivilsamfunnet, og det er altfor lite. Det er sivilsamfunnet vi må støtte, sier Gerhardsen.

Krever åpenhet

Hun mener bistanden i mye større grad bør kanaliseres mot grasrotbevegelser og politiske aktører som arbeider mot korrupsjon og for åpenhet. Støtte til lokale medier, som kan spre informasjon, øke åpenheten og avsløre korrupsjon, er ifølge Gerhardsen ekstremt viktig hvis vi skal gi budsjettstøtte til tvilsomme regimer.

- Et slående eksempel er det som skjedde i fjor i Uganda, der 40 prosent av statsbudsjettet er bistand. Presidenten kjøpte seg et luksusfly til 335 mill kroner. Det er samme beløpet som Norge gir i bistand til Uganda.

Korrupte regimer leverer sjelden gode regnskaper på hvordan midlene brukes, langt mindre informerer de sitt eget folk. Dermed gir Norge bistand på en måte som skaper stor risiko for korrupsjon, mener Cares generalsekretær.

- Men Norad sier jo at de knytter bistand til oppbygging av institusjoner i sivilsamfunnet, som skatte- og finansforvaltning?

- Ja, men de bruker under 10 prosent av midlene på oppbygging av sivilsamfunnet, og det er for liten andel. All budsjettstøtte må knyttes til styrking av det sivile samfunn og alle prosjekter må knyttes til krav om å rapportere til egen befolkning. Det skjer ikke i dag.

- Frivillige får nok

Utviklingsminister Erik Solheim tar kritikken med ro. Han mener norsk bistand har en god balanse mellom støtte til utviklingslands statsbudsjetter og støtte til sivile aktører.

- Budsjettstøtte bidrar til å styrke offentlige tjenester innen helse og utdanning. Jeg har ingen tro på at disse vil bli bedre sikret ved å satse på frivillige organisasjoner alene. Både private og offentlige aktører må til for å få en balansert samfunnsutvikling. Når frivillige organisasjoner i et land får veldig mye utenlandsk finansiering kan disse få mer makt enn folkevalgte organer. Det kan være uheldig for oppbyggingen av demokratiet. I dag går nesten 25 prosent av bistandsbudsjettet vårt til frivillige organisasjoner, det syns jeg er et greit nivå, sier Solheim.

Les flere nyheter på E24.no