
Mediene kan forsterke finanskrisen
- Mediefokuset kan få flere til å kaste seg på spekulasjonsbølgen, sier professor.
- Hvis mediene fokuserer veldig på et fenomen, som for eksempel at aksjeprisene stiger, kan de bidra til å skape såkalte bobler, som dot.com-boblen, boligbobler, eller aksjebobler, sier Erling Steigum, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Styres av psykologi
Nordmenn har levd med finanskrisen siden den startet i fjor sommer. Ikke fordi den har slått hardt ned i Norge, for det er de fleste ekspertene enige om at den ikke har. Nordmenn har levd med finanskrisen slik den er formidlet gjennom mediene. Som noe som skjer ”der borte” hos amerikanerne, og som stadig blir verre.
Overskriftene har stått i fete typer og skreket mot oss, særlig de siste ukene. Ord som krise, sammenbrudd og tidenes redningsaksjon er for lengst brukt opp. Denne uken har flere analytikere uttalt at markedet nå styres av psykologi og frykt, og ikke fundamentale forhold i markedet.
- Prosesser i markedet har mye med psykologi å gjøre. Det handler ikke bare om de investeringene man har gjort, men de investeringene man har tenkt å gjøre, og hvordan man forventer at markedet skal utvikle seg. Da blir man opptatt av hva man tror de andre tror, forklarer førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Karine Nyborg.
Les også: Følelser og hormoner bak finanskriser
- Mediene kan forsterke
Og mediene jakter videre. Hvem blir krisens neste offer? Ryktene går, og skjebnen blir forseglet.
- I en situasjon hvor markedet er i ferd med å snu og mange begynner å tro at det skal gå nedover, kan mediene bidra til at snøballen begynner å rulle. Når snøballen først er i gang, kan den rulle veldig fort, sier Nyborg til E24.
Men verken Nyborg eller Steigum vil gi mediene skylden for finanskrisen.
- Mediene kan kanskje forsterke det som allerede er i ferd med å skje, men de kan ikke skape en krise uten at det er reelle problemer i markedet, mener BI-professor Steigum.
Lehmans skjebne
Børsuken startet med at en av de største investeringsbankene i verden, Lehman Brothers, gikk konkurs. Professor Erling Steigum ved BI er tydelig på at Lehman Brothers hadde reelle problemer og at de ikke ble et tilfeldig offer for krisen.
- Lehman Brothers hadde lav egenkapital, høy gearing, og tok høy risiko i markedet. Lehman Brothers har også overvurdert verdien av sine egne aktiva. De hadde investert mye i fast eiendom som har falt i verdi, hvilket bidro sterkt til at egenkapitalen forsvant, forklarer Steigum.
Lehman Brothers overlevde 148 år i finansverdenen og var frem til finanskrisens inntreden ansett som en av de beste drevne investeringsbankene i verden, etter Goldman Sachs. Lehman Brothers klarte seg gjennom finanskrisen på 1890-tallet, krakket og depresjonen på 1930-tallet og oljekrisen på 70-tallet, men bukket altså under for finanskrisen i 2008.
- Lehman har ført en mer risikabel strategi de siste 15 årene. Det gjelder også for andre investeringsbanker. Det har vært en veldig vekst i denne sektoren, og den er sannsynligvis blitt for stor i forhold til den langsiktige etterspørselen etter finansielle tjenester. I så fall er det en fordel at noen investeringsbanker bukker under eller nedskalerer sin virksomhet, sier Steigum.
Verre på 30-tallet
Sikkert som banken har fått en litt annen betydning de siste ukene, ettersom stadig flere banker har måttet gi tapt for et inntørket kredittmarked. Uten kortsiktige lån har ikke bankene nok likviditet til å drive og da er veien fra toppen til rennesteinen kort. Nå spekuleres det til og med i at klassens beste, Goldman Sachs, som først var antatt å ha solgt unna sine råtne boliglån i tide, kan måtte finne seg en partner for å overleve.
Men faren for bankene var større under krisen på 30-tallet.
- Såkalte "bank runs", altså at kundene strømmer til bankene for å ta ut innskuddene sine, kan velte banker selv om de er solvente. Her kan mediene forsterke frykten blant bankkunder. Dette fenomenet var utbredt under den store depresjonen på 1930-tallet, og førte til at det ble innført ordninger med innskuddsforsikring, sier Steigum.
De fleste bankene som har bukket under for finanskrisen er såkalte investeringsbanker. De er ikke tradisjonelle banker hvor folk flest setter sparepengene sine. Tvert imot kjøper de opp boliglån og annet fra i finansmarkedet, og både Goldman Sachs og Lehman Brothers hadde en boligtung portefølje. Dermed henter de pengene sine i finansmarkedet og ikke fra sparekundene.
- De investeringsbankene som nylig er gått over ende i USA har ikke basert seg på innskudd fra publikum, forklarer Steigum.
Les også:

Even Landre
Ole Martin Skaug
Ole Martin Skaug









Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk