Mener Jens bommer med krisehjelpen

- Selvfølgelig er det populært å bygge basseng og skoler, dette er også noe som gir politiske poeng. Samtidig må vi spørre oss selv om tiltakene regjeringen har gjennomført er de beste som kunne vært gjort sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Jeg tror dessverre svaret er nei, sier økonomiprofessor Espen Henriksen til E24.

Gjesteprofessoren ved University of California er fløyet inn i anledning av Samfunnsøkonomenes Valutaseminar på Lysebu, der han snakket om motkeynesiansk konjunkturpolitikk. Her la økonomen lite skjul på at han mener økonomiske vurderinger har måttet vike for politiske vurderinger under utarbeidelsen av regjeringens krisetiltak.

I det henseendet har det hjulpet lite at statsminister Jens Stoltenberg er samfunnsøkonom av utdanning.

- Stoltenbergs retorikk er uheldig. Han har en ovenfra og ned-tilnærming, der han er mer opptatt av de store summene enn å gjøre vurderinger nedenfra og opp. Stoltenberg er ensidig opptatt av om tiltakene stimulerer etterspørselen, og glemmer tradisjonelle lønnsomhetsvurderinger. Man kan imidlertid ikke fravike økonomiske prinsipper bare fordi det er krise. Tvert imot har man desto mindre grunn til å sløse i lavkonjunkturturer enn under oppgangstider.

Underlig verdiskapning

Han mener det offentlige i større grad bør vektlegge økonomiske prinspipper når ulike motkonjunkturtiltak skal vurderes opp mot hverandre.

- De ulike offentlige tiltakene må rangeres etter nåverdi, der man tar hensyn til inntekter og kostnader gjennom hele tiltakets levetid. Slike vurderinger kan umulig ha blitt gjort når regjeringen kommer med stadig flere tiltak som binder statens utgifter på et høyt nivå i lang tid fremover.

Henriksen mener det systemet som benyttes i dag gir feil signaler.

- I dag måles offentlig verdiskapning i kostnader. Bruker du 100.000 kroner på å bygge et basseng har du ifølge Statistisk sentralbyrås måling av verdiskapning skapt 100.000 kroner. Det kan gi et misvisende bilde av situasjonen.

Mister tillit

En betydelig ulempe med regjeringens pengebruk er at den i verste fall kan virke mot sin hensikt, mener Henriksen.

- Stoltenberg utløser en uheldig dynamikk ved å utforme tiltakene på denne måten. Når folk ser at regjeringen har satt igang en stor fest skaper det ikke tillit slik tiltak som er godt fundert i økonomiske vurderinger ville gjort. Det kan få både privatpersoner og bedrifter til å investere og bruke mindre enn de ellers ville.

Han tror også tilliten til handlingsregelen er i ferd med å bli svært tynnslitt.

- Regjeringen bryter handlingsregeIen så det ljomer. 2009 ble det brukt rundt 40 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier, og regelen vil også bli kraftig overskredet i år. Utsiktene til å komme tilbake til regelen med det første er heller dårlige.

Henriksen mener mange av tiltakene er vanskelige å reversere, og at det kan skape problemer når tidene blir bedre igjen.

- Hvis alle tiltakene regjeringen har kommet med virkelig er motkonjunkturtiltak bør de kunne kuttes når konjunkturene snur. Det tviler jeg imidlertid på at er tilfellet.

Professoren er spesielt bekymret for offentlig sektor, som har økt kraftig i omfang i kjølvannet av krisen.

- Offentlig sektor har et svært godt stillingsvern, dette er ikke ansettelser som bare kan kuttes over natten. Under dekke av å drive konjunkturpolitikk har regjeringen drevet strukturpolitikk, og absorbert ledig arbeidskraft som i stedet burde vært omskolert.

Vil lære av feilene

Nå håper professoren det vil åpnes for å lære av regjeringens "suboptimale" beslutninger, slik at de beste prosjektene står øverst på tiltakslisten neste gang regjeringen må dempe nedgangstider.

- Vi må ha økt åpenhet om hvordan prosjekter prioriteres, og hvilke beslutningskriterier som gjelder. Vi bør ha en ferdig rangering av hvilke prosjekter som blir lønnsomme dersom kostnadene går ned. Det vil skape økt tillit i befolkningen, og bedre gjennomslag for den økonomiske politikken.

Flere nyheter på E24.