- Middelklassen klarer ikke mer

- Hellas er ikke Libya. De som setter fyr på bygninger, er en liten gruppe bråkmakere og kjenninger av politiet, sier Asimina Michailidou til E24.

Atenerinnen er postdoktor ved Universitetet i Oslos Senter for europaforskning (Arena).

Etter gårsdagens dramatiske hendelser - der 48 bygg i Aten ble satt i fyr - har hun snakket med flere venner og slektninger i hjemlandet.

Ildspåsettelsene og sammenstøtene mellom demonstranter og politi fant sted etter at det greske parlamentet vedtok en ny runde offentlige innsparinger.

Selv om bråkmakerne ikke er representative for demonstrantene flest, mener Michailidou at grensen nå er nådd for hvor store inntektskutt befolkningen tåler.

- De mange innsparingspakkene har i stor grad handlet om å redusere inntjeningen for middelklassen, som samfunnet på mange måter hviler på. Jeg tror ikke det er mer å hente her nå, sier Michailidou.

Minstelønn på 3900 kroner

Hver gang Det internasjonale pengefondet (IMF) og de andre EU-landene har innvilget Hellas kriselån, har organisasjonene stilt krav om omfattende nedskjæringer i offentlig sektor.

Siden mai 2010, da det første lånet ble gitt, har landet forpliktet seg til å kutte mange hundre milliarder kroner fra det offentliges budsjetter.

Spareplanen som ble vedtatt søndag, rommer alene tiltak for 3,3 milliarder euro (25 milliarder kroner) i 2012.

Blant annet blir minste månedslønn redusert fra 5700 kroner til 4450 kroner for folk flest, og til 3900 kroner for de under 25 år. Dessuten kommer tusenvis av statsansatte til å miste jobbene sine.

I 2011 falt husholdningenes forbruk med 6,2 prosent som følge av dårligere kjøpekraft. Trenden er ventet å fortsette i 2012.

- Mens kjøpekraften faller, holder levekostnadene seg på nivå med de andre EU-landene, sier Michailidou.

LES OGSÅ: Slik skal Hellas spare

- Inkompetente byråkrater

Ettersom potensialet for kutt er brukt opp, må det tenkes nytt, mener Michailidou.

- Den fundamentale feilen med redningsplanene er at alt handler om innsparinger og ingenting om vekst. Slik kan det ikke fortsette, sier hun.

Hun mener Hellas preges av et ineffektivt statsapparat, skatteunndragelser og at byråkratene som står for implementeringen av sparetiltakene er «inkompetente».

- Enorme mengder penger kunne vært skaffet til veie hvis vi hadde hatt en mer velfungerende stat. Hadde vi hatt det, ville også tilliten til Hellas i de andre europeiske landene vært mye høyere, sier hun.

- Vi trenger en helt ny politisk kultur.

LES OGSÅ: Flere nye greske hindre i veien

Kommunister på fremmarsj

Greske myndigheter pådro seg mye av monstergjelden på midten av 2000-tallet, da det konservative partiet Nytt demokrati hadde regjeringsmakten. Deretter overtok sosialistiske Pasok, ledet av Georgios Papandreou, som mistet støtte på grunn av den vaklende håndteringen av gjeldskrisen.

Landet regjeres nå av Lukas Papademos' midlertidige teknokratregjering, som skal sitte frem til valget i april.

Michailidou refererer de siste meningsmålingene, som viser at mye sympati flytter seg ut på fløyene. At det skal skje et statskupp eller at et komplett politisk kaos bryter ut, holder hun som urealistisk.

- Folk har fremdeles tillit til de demokratiske institusjonene. Dessuten sier valglovene at valgresultater er godkjente selv ved svært lavt oppmøte, sier hun.

Hvis det hadde vært valg i morgen, ville venstresiden vært best posisjonert til å danne regjering, ifølge meningsmålingene. Ikke minst ville kommunistpartiet ha gjort det svært bra.

- Problemet er at de ikke har greid å komme opp med noen realistisk alternativ plan, sier Michailidou.

LES OGSÅ: Bildeserie: Slaget i Aten