Milliardsmell for stat og kommune

Arbeidsgiverne i stat og kommune kan få en ekstra pensjonsregning på 100 milliarder kroner når pensjonsreformen trer i kraft. Kommunene vil sende regningen til Stortinget.

Når pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, innføres såkalt levealdersjustering av folketrygden. Det innebærer at pensjonene justeres i takt med økende levealder. Jo flere leveår det skal betales pensjon for, dess mindre blir det i potten til hver enkelt. Alle må derfor regne med å stå lenger i arbeid for å oppnå like god pensjon i fremtiden.

Beholder 66 prosent. Unntaket er offentlig sektor, som har en tjenestepensjon som sikrer ansatte 66 prosent av tidligere lønn, uansett hvordan folketrygden endrer seg.

Tjenestepensjonen i offentlig sektor skal i løpet av vårens lønnsoppgjør reforhandles, og forsøksvis tilpasses det nye prinsippet om levealdersjustering.

Problemet for arbeidsgiverne er at allerede opptjente rettigheter knapt kan røres. En utredning fra lovavdelingen i Justisdepartementet fastslår at man i prinsippet ikke kan røre opptjente rettigheter.

Tjenestepensjon som er opptjent frem til pensjonsreformen trer i kraft i 2011, må derfor betales ut etter det gamle prinsippet.

Det betyr at arbeidsgiverne i stat og kommune må dekke deler av "gapet" som oppstår mellom ny og gammel folketrygd i mange år fremover: Når folketrygden yter mindre, må tjenestepensjonen yte mer for at summen skal bli 66 prosent av lønnen.

Fagorganisasjonen Unio har anslått regningen til 100 millioner kroner over 30 år. Først da er alle opptjente rettigheter betalt ut.

Ingen har tatt høyde for denne regningen. Det partssammensatte tjenestepensjonsutvalget som nylig la frem sin utredning, berører problemet, men har ikke laget et eneste regnestykke på disse kostnadene.

Denne regningen kan dermed bli lønnsoppgjørets tøffeste utfordring.

–Dette er en ekstraregning som staten og kommunene får når folketrygden svekkes fra 2011. Det er et stort, uløst problem, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio. Orskaug har beregnet regningen til 50-60 milliarder kroner for kommunesektoren, inkludert lærerne, et tall han publiserer i et Unio-notat om få dager. Tar man med de statsansatte, passerer regningen ifølge Orskaug 100 milliarder.

Unio tok opp problemstillingen første gang i sin høringsuttalelse til pensjonskommisjonen for flere år siden, og mener arbeidsgiver i kommunene, KS, har "sovet i timen" når det gjelder dette problemet.

Orskaug sier arbeidsgiverne i stat og kommune må forholde seg til denne ekstraregningen i årets lønnsoppgjør, og mener løsningen ligger i at Stortinget bevilger ekstra midler som gjør kommunene og staten i stand til å dekke dette.

–Jeg legger til grunn at Regjeringen må avklare dette spørsmålet i løpet av forhandlingene eller meglingen i offentlig sektor. Statsministeren må sende et brev til partene som sier at Regjeringen vil dekke kommunenes og helseforetakenes ekstra pensjonskostnader som skyldes grunnlovsvernet av offentlig tjenestepensjon, sier Orskaug.

–KS vært klar over problemstillingen noen måneder. Vi erkjenner at dette er et problem som må løses i årets lønnsoppgjør. Dette er vanskelig å regne på, men det er snakk om flere milliarder kroner, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS.

Også Sundnes mener det er staten som må ta regningen.

–Når Stortinget har vedtatt folketrygd som skal gi besparelser og samtidig at tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor ikke skal svekkes, behøver man ikke være aktuar for å skjønne at dette blir dyrt, sier Sundnes.

Avdelingsdirektør Berhard Caspari i Fornyings- og administrasjonsdepartementet bekrefter at opptjente pensjonsrettigheter blir en stor og vanskelig sak i årets lønnsoppgjør, men vil foreløpig ikke forholde seg til en tallfesting av regningen.

E24-LESER: "Jeg er snart 75 år, og da jeg gikk av hadde jeg jobbet ove 30 år i Staten (...)"Les resten av innlegget her!

Les mer på E24.no