Milton Friedman død

Milton Friedman inspirerte Ronald Reagan, Margaret Thatcher og en rekke sentralbanksjefer.

Han regnes som en av de mest innflytelsesrike samfunnsøkonomer gjennom tidene, på linje med Adam Smith, Vilfredo Pareto, Léon Walras, John Maynard Keynes og Paul Samuelson.

Han er grunnleggeren av monetarismen og en av driftkreftene bak de siste tiårenes bevegelse mot friere markeder og mindre statlig styring av økonomien.

Nobelsprisvinner og nestor

Friedman vant nobelsprisen i økonomi i 1976.

Begrunnelsen for tildelingen var hans bidrag til forståelsen av hvor vanskelig det er for en sentralbank å stabilisere økonomien ved hjelp av mengden penger som sirkulerer i samfunnet.

En annen viktig begrunnelse var hans forskning på konsumfunksjoner.

Milton Friedmans grunntanke var at inflasjon oppstår som en følge av for mye penger konkurrerer om for få varer og tjenester.

Penger kan ikke påvirke den virkelige økonomien: Mer penger betyr bare høyere priser.

Han anbefalte derfor sentralbankene å føre en streng linje: Å trykke for mye penger vil til syvende og sist ikke påvirke den reelle siden av økonomien, men kun medføre skadelig inflasjon.

Sentralbanken, som Norges Bank, bør derfor kunne holde øye med inflasjonen med det for mål å holde prisveksten stabil.

Friedmans innsikt er hjørnestenen i moderne pengepolitikk.

Mange senere nobelprisvinnere, blant annet vår egen Finn Kydland, står på Friedmans skuldre i så henseende.

Fattig familie

Friedman ble født i 1912 i New York, av fattige foreldre fara Østerrike-Ungarn.

"Familiens inntekt var lav og svært usikker. Pengeproblemer var en evig følgesvenn" skriver Friedman i sin selvbiografi.

Han fikk artium bare 15 år gammel og fikk stipend til Rutgers universtitet i USA. Han studerte matematikk til å begynne med, og strøk på en del av side eksamener.

Han tok sin master i Chicago i 1933 og doktorgraden ved Columbia i 1946.

Skrev 32 bøker

Fra 1950-tallet av begynte han å utfordre Keynes og den dominerende keynesianismen, som han kritiserte for ikke å legge nok vekt på penger og pengepolitikk.

Samtidig var han en sterk forkjemper for flytende valutakurser, og argumenterte sterkt mot gullstandarden.

På 1960-tallet skrev han sitt kanskje mest kjente verk "Monetary History". Boken forklarer pengemengdens aktive rolle i økonomien. Konklusjonen er at pengemengden bør være konstant, både i gode og onde dager.

Sent samme tiår angrep han Phillips-kurven, en teori som hevdet at det gikk an å bytte inflasjon mot arbeidsledighet.

I alt skrev Milton Friedman 32 bøker i løpet av sitt liv.

Betydelig inflytelse

Det diskuteres fortsatt hvor mye Milton Friedman bidro til å skape Margaret Thatchers ideer før hun ble statsminister i Storbritannia i 1979. Det er hevet over enhver tvil at hans innflytelse på hennes rådgivere var betydelig.

De to møttes også til en privat middag i 1979.

Friedmans språk og tanker ble også adoptert av sentralbanksjefene Volcker og Greenspan i USA, og gis tidvis en del av æren for at landet fikk bukt sine inflasjonsproblemer.

Fra 1970-tallet bodde Friedman i San Fransisco. Han var en arbeidende pensjonist med kontor på the Hoover Institution på Stanford-universitetet.

Nekrologer:

Finacial Times kaller ham "den siste av de store økonomene som klarte å kombinere verdensberømmelse med den ypperste faglige integritet" i sin nekrolog torsdag kveld.

Chicago Tribune skriver at han formet "ideene Margaret Thatcher, Ronald Reagan og en rekke sentralbanksjefer bygget sine ideologier på".

New York Times sier han var "mesterhjernen bak konservativ økonomisk teori".

Times Online sier at Friedman var den som "erstattet Keynes som verdens mest betydningsfulle samsunnsøkonom."

Følg utviklingen i valutaer og renter på Børs24

Hyllet og hatet - gi din siste hilsen til Friedman i kommentarfeltet til over.