Mulig å løse verdens klima og energiutfordringer

Det er budskapet en av verdens fremste energi- og klimaforskere, Thomas B. Johansson har med seg når han åpner den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers i Tromsø 23. januar.

Ikke håpløst

Til forskjell fra desillusjonerte klimaforkjempere har Johansson tro på at det er mulig både å stille verdens stadig økende hunger etter energi og løse klimautfordringen.

– Jeg er ikke enig med de som synes dette er håpløst, sier Thomas B. Johansson til NTB.

Den svenske atomfysikeren er viseformann i forskningsnettverket Global Energy Assessment der 500 forskere fra hele verden har satt seg store mål. De skal finne veien ut av globale og svært presserende utfordringer som befolkningsvekst, fattigdom, energisikkerhet, forurensning og klima. Intet mindre.

Energi og fattigdom

Rapporten fra Global Energy Assessment skal etter planen lanseres i London 29. januar. Men før det står Johansson på talerstolen under åpningsdagen til Arctic Frontiers i Tromsø.

– Vårt utgangspunkt er at verdens energisystem må forandres de kommende tiårene – av flere årsaker. Klimautfordringen er ikke den viktigste, sier Johansson.

Han peker på at tilgang til mer energi først og fremst er viktig i de fattige landene der 1,5 milliarder mennesker er uten tilgang til elektrisitet og der 2,5 milliarder lager mat med tradisjonelt biobrensel.

– Innendørs luftforurensning er den 10. største dødsårsaken i verden ifølge verdens helseorganisasjon, WHO. To millioner mennesker dør hvert år av dårlig inneklima fra matlaging og oppvarming, sier Johansson.

Energisikkerhet

Verden trenger også energisikkerhet. Klimautfordringen krever store omveltninger, men helseproblemer, luftforurensning, forsuring og matforsyning må løses samtidig.

Dersom verdens ledere og private selskaper er villige til å ta tak i disse problemene, kan man ifølge Johansson også løse opp klimaknuten som har oppstått siden klimatoppmøtet i København i 2009 havarerte.

– Klimatoppmøtet kom ingen vei av den enkle grunn at man bare snakket klima der. Man må ta opp de andre spørsmålene også. Vi er nødt til også å håndtere fattigdomsbekjempelse, økonomisk vekst, og energiforsyning, sier Johansson.

Alternativ energi

Løsningene for framtidas energisystem ligger ifølge Johansson først og fremst i effektiviseringer og fornybar energi. Det er i verdens største utslippsland for CO2 at Johansson ser positive tendenser som kan gi håp. Kina bruker nå mer kull enn USA, Europa og Japan til sammen.

– Kinas satsing på effektivisering og fornybar energi er den mest ambisiøse i verden. Den er ikke motivert ut fra klimautfordringen, men ut fra Kinas eget behov for energi. Kina har ikke snudd utslippstrenden. Men det er en positiv underliggende utvikling som ikke er kvantitativ styrende, men som er i ferd med å bli det, sier Johansson.

Vindkraft

De siste seks-sju årene kan Kina vise til en formidabel ekspansjon innen vindkraft. Hvert eneste år fram til 2011 er det bygd ut like mye vindkraft i løpet av ett år som Kina hadde ved starten av året.

Dette skjer også fordi Kina i likhet med en rekke europeiske land har gitt økonomiske insentiver til utvikling av fornybar energi. I Europa har det gitt en storstilt utbygging av passivhus og fornybare energikilder.

– Omtrent 30 prosent av alt energiforbruk går til oppvarming. Med en energiriktig bruk av passivhus, kan energibehovet til oppvarming reduseres med 90 prosent. Det er ikke vanskelig. Det er ikke dyrt å bygge passivhus. Men denne tankegangen må også få gjennomslag i India og Kina, sier Thomas B. Johansson til NTB.