- Nervøsiteten er fortsatt stor

Frykten stiger kraftig på Wall Street, viser utviklingen til VIX-indeksen, bedre kjent som "frykt-indeksen". Fra handelen stengte fredag til den åpnet tirsdag morgen (mandag var helligdag i USA), har kostnaden mot å forsikre deg mot fall i aksjemarkedet økt med hele 10 prosent.

- Det har vært noen dager med oppgang, med litt hallelujastemning, men nervøsiteten er fortsatt stor i markedet, sier forvalter Peter Warren til E24, og påpeker at frykt-indeksen har steget og falt betydelig på i sommer.

Skyr risiko

VIX-indeksen, et verktøy mange tar i bruk i usikre tider, har steget kraftig i de første handelstimene i Chicago tirsdag morgen (amerikansk tid). I skrivende stund er indeksen opp 10,98 prosent til 23,65. Selv om indeksens absolutte tall fortsatt er lavt, ansees den prosentmessige oppgangen for indeksen som en god indikator for en humpete tid på børsen den neste måneden.

Pensjonsforvaltere, blant de største og viktigste aktørene i aksje-, rente- og valutamarkedet, er nå tilfreds med beskjeden avkastning på statsobligasjoner.

- Vi snakket med en pensjonsforvalter her om dagen og han fortalte også at det eneste han kjøpte var statsobligasjoner. For å sitere ham, fortalte han at han heller ville ha 2,5 prosent rente i året på obligasjoner, enn å tape en halv prosent per dag på aksjer, sier Warren. Til tross for at sistnevnte langt fra har vært tilfelle i år, var dette allikevel inntrykket han satt med.

- Pensjonskasser og andre institusjoner begynner å bli mer og mer bevist på sine fremtidige forpliktelser. De har ikke lenger råd til å ta slik risiko.

Bankene tjener på risikofri investering

Da verdens regjeringer spyttet inn penger i økonomiene i 2008 og 2009, var intensjonene å få fart på økonomiene. Ifølge Warren, er det meste av pengene hos bankene.

- Banker låner gratis penger i sentralbankene stort sett verden rundt og bruker de pengene på å kjøpe statsobligasjoner. Vi har hele tiden sittet å ventet på at sentralbankene skulle reagere på at bankene ikke investerer i næringslivet, men det har fortsatt ikke skjedd noe, sier Warren til E24.

Ifølge han har en veldig liten grad av de tusenvis av milliardene i redningspakker faktisk kommet ut til næringslivet.

- Jeg tror at den manglende tenningen i vestlig økonomi plutselig kommer til å få sentralbankene til å våkne, ved å begrense hva bankene kan bruke pengene på. Dette vil komme næringslivet til gode. Eksempelvis kan de bytte ut statsobligasjoner med selskapsobligasjoner, som i dag gir høy rente, foreslår Warren.

- Skulle man diktere bankene til å fordele pengene ut til næringslivet, vil dette kunne være en trigger for økonomiene.

Flere saker på E24