Norges Bank kutter inflasjonsanslag med 0,7 prosentpoeng

Lavere forventet prisstigning i årene som kommer gjør at selv lavere forventet lønnsvekst gir reallønnsøkning.


<p><b>NYE ANSLAG:</b> Sammen med rentebeslutingen presenterer sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag nye anslag for utviklingen i norsk økonomi.</p>

NYE ANSLAG: Sammen med rentebeslutingen presenterer sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag nye anslag for utviklingen i norsk økonomi.

Selv om også årets lønnsoppgjør så langt må kalles moderat, vil lønnen likevel rekke lengre i år enn i fjor.

Norges Bank anslår at årets vekst i årslønnen i snitt blir på 2,5 prosent - det er lavere 0,3 prosentpoeng lavere enn anslaget i desember.

Når det likevel ligger an til reallønnsøkning i Norges Banks prognoser er det fordi de nedjusterer anslaget for årets konsumprisstigning til 2,2 prosent, mens anslaget for kjerneinflasjonen kuttes med hele 0,7 prosentpoeng til 1,7 prosent.

Fasit allerede under

Kjerneinflasjonen har imidlertid allerede falt under Norges Banks nye gjennomsnittsanslag for 2017. I februar falt den til 1,6 prosent.

En viktig forklaring på at fallende inflasjon er at fjorårets kursoppgang for den norske kronen har ført til fallende prisstigning på importerte varer.

Det fremkommer i Pengepolitisk Rapport 1/17 som ble offentliggjort samtidig med Norges Banks siste rentebeslutning torsdag formiddag.

Rapporten ligger til grunn for Norges Banks fastsettelse av styringsrenten samt utarbeidelsen av renteprognosene i rentebanen.

– Ren matte

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum er ikke overrasket over at inflasjonsanslaget blir nedjustert.

− Det er ren matte i og med at året har startet lavere, sier Jullum.

− Spørsmålet er om Norges Bank tror det er varig på nedsiden, eller bare om effekten har kommet raskere enn antatt. De fleste mente at inflasjonen skulle ned, men ikke så raskt, sier han.

Heller ikke sjefanalytiker i Nordea Markets, Erik Bruce, ser noen dramatikk i nedjusteringen.

− Det er naturlig med den utviklingen som vi har sett i det siste og nedjustering av inflasjonen argumenterer for en lavere rentebane, men Norges Bank vil ikke kutte rentene selv om inflasjonen er lav og tilsier lavere rente, sier Bruce.

− Dette på grunn av finansiell stabilitet, gjeldsveksten og veksten i boligmarkedet, sier han.

Tror på fire år med reallønnsvekst

Neste år tror sentralbanken at lønnsveksten tar seg opp til 2,8 prosent. Samtidig regner de med enda lavere prisvekst. Når tror Norges Bank at konsumprisindeksen vil stige med 1,3 prosent neste år, hvilket er 0,5 prosentpoeng lavere enn anslaget i desember. Anslaget for kjerneinflasjonen senker med 0,3 prosentpoeng til 1,5 prosent.

Også i 2019 og 2020 tror Norges Bank på kombinasjonen av høyere lønnsvekst og lavere prisvekst.

I de to årene regner sentralbanken med at lønnsveksten havner på 3,1 og 3,3 prosent.

Samtidig regner de med en prisstigning på 1,2/1,3 prosent og 1,4 prosent.

Med andre ord ser Norges Bank for seg minst fire år med reallønnsvekst, etter at lønnsmottagernes gjennomsnittlige kjøpekraft ble svekket i 2016.

Oppjusterer årets vekstanslag

Utover det gjør Norges 'Bank få store korrigeringer i sine nye anslag på makroøkonomiske hovedstørrelser.

De oppjusterer anslaget for årets vekst i bruttonasjonal produkt for Fastlands-Norge med 0,1 prosent til 1,6 prosent. Men neste års vekst blir nedjustert med 0,2 prosentpoeng til 2,0 prosent, mens de tror på 2,2 prosent vekst både i 2019 og 2020.

En viktig forklaring på økningen i vekstanslaget for 2017 er at Norges Bank oppjusterer anslaget for veksten i årets boliginvesteringer med hele 4,9 prosentpoeng til 11,3 prosent.

Det, kombinert med en økning i anslaget for oljeinvesteringer med 1,6 prosent poeng, motvirker en nedjustering i anslagene for husholdningenes konsum og bedriftsinvesteringer med henholdsvis 0,2 og 0,4 prosentpoeng.

Lavere arbeidsstyrke «pynter» ledighetstall

Selv om Norges Bank tror på reallønnsvekst og høyere økonomisk vekst i årene som kommer, så ser de ikke for seg noe kraftig nedgang i antallet nordmenn som må gå den tunge veien til Nav for å melde seg arbeidsledig.

De nedjusterer imidlertid anslaget for registrert arbeidsledighet i år med 0,2 prosentpoeng til 2,9 prosent, som vil falle gradvis til 2,6 prosent i 2020.

De spår imidlertid et større fall i den såkalte aku-ledigheten. Den tror de vil falle fra 4,3 prosent i år til 3,8 prosent i 2020.

Årets anslag for aku-ledigheten er nedjustert med hele 0,5 prosentpoeng i forhold til anslaget fra desember. Men det skyldes hovedsakelig at anslaget for veksten i arbeidsstyrken er nedjustert med 0,8 prosentpoeng til minus 0,3 prosent.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå