Norsk klimaplan koster 2,7 mill. sultofre

Regjeringen har foreslått at 5 prosent av drivstoffet som brukes i norsk veitrafikk skal være biodrivstoff fra 2009.

Beregninger viser at dette vil koste store mengder mat.

- I 1 liter diesel er det energi tilsvarende 8000 kilokalorier. Dette er nok til å dekke dagsbehovet til fire voksne personer, sier forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

2,8 millioner mennesker

Hvert år brukes det om lag 5 milliarder liter drivstoff i norsk veitrafikk. Hvis 5 prosent av dette skal være fra biodrivstoff, innebærer det at norske bilister skal kjøpe 250 millioner liter biodrivstoff.

Det tilsvarer 1 milliard dagsrasjoner av mat. Med 365 dager i året, kunne det planlagte norske forbruket av biodrivstoff i stedet vært brukt til å mette 2,8 millioner mennesker.

- Det blir svært store tall, sier Holtsmark.

Fattigfolk

Satsingen på biodrivstoff over hele den vestlige verden vil uvegerlig føre til at fattige mennesker blir utkonkurrert i kampen om maten.

- FNs matvareprogram sier at det er 800 millioner mennesker på kloden som ikke har råd til å kjøpe den maten de trenger. De sulter. Biodrivstoff-programmene i land som Norge vil føre til at dette tallet øker, sier Holtsmark.

Det amerikanske tidsskriftet Time kalte biodrivstoff for "Myten om ren energi" i et stort oppslag for et par uker siden. Bladet peker på at det er 800 millioner som sulter, og 800 millioner bileiere i verden.

Forskerne venter at antallet sultne vil stige til 1,2 milliarder i løpet av 20 år.

Sukker er ikke mat

Norsk Bioenergiforening mener at biodrivstoff får ufortjent mye skyld for oppgangen i matvareprisene.

- De viktigste matvarene i verden er korn, ris og mais, og verdens fattige sliter på grunn av prisstigningen på disse varene, sier Andreas Bratland, rådgiver i foreningen.

Han mener biodrivstoff basert på korn er uaktuelt for det norske markedet.

- Men i USA er satsningen på mais-basert etanol et skrekkeksempel på hvordan slike programmer ikke bør gjennomføres. Dette har faktisk ført til dyrere mat, sier Bratland.

Irrelevant

Holtsmark mener det er litt irrelevant nøyaktig hvor i verden den norske etanolen kommer fra.

- Det er globale markeder. Selv om vi i hovedsak vil kjøpe etanol basert på brasiliansk sukker, vil dette drive opp prisen på etanol, og føre til at mer hvete brukes til etanol, sier Holtsmark.

- Det sentrale er at de ressursene som brukes for å produsere etanol til bruk i Norge, har en alternativ bruk: produksjon av mat, sier han.

Regnskogen

Time gjør også et stort poeng ut av at satsingen på biodrivstoff fører til nedhugging av regnskog, særlig i Brasil.

Bratland i Bioenergiforeningen mener dette er urettferdig.

- 27 prosent av Brasil brukes til beiteland for kyr, mens 0,3 prosent brukes til etanol-produksjon. Hovedgrunnen til økt nedhugging er økt kjøtthunger i Kina og India, sier Bratland.

Holtsmark i SSB mener kravene om biodrivstoff i tillegg er med på å ødelegge regnskog, noe som en stor tragedie.

- Biodrivstoffet driver opp matvareprisene. Dermed øker avkastningen av å hugge regnskog, sier Holtsmark.

Ifølge Time har hogsten av regnskog økt det siste året, etter flere års nedgang.

Paradoksalt nok fører nedhugging av regnskog til større utslipp av klimagasser enn verdens samlede flåte av biler, båter og fly – til sammen.

Les også Rögnvaldur Hannessons kommentar: Hva skal vi med regnskogen?

Til forsiden.