Norske statlige eiere bygde kraftverk i lutfattige Nepal: Tok ut 882 millioner i utbytte

Norge bygget dette vannkraftverket i Nepal for å skape utvikling i et av verdens fattigste land. Investeringen ble svært lønnsom for de norske eierne.

LØNNSOMT: Det norskeide Khimti-kraftverket i Nepal har generert store overskudd siden driften kom i gang for femten år siden. Nå kritiseres de norske eierne for å ha ført nærmere en milliard kroner ut av det lutfattige landet.
LØNNSOMT: Det norskeide Khimti-kraftverket i Nepal har generert store overskudd siden driften kom i gang for femten år siden. Nå kritiseres de norske eierne for å ha ført nærmere en milliard kroner ut av det lutfattige landet.

VG og E24 kan i dag avdekke at de norske eierne har tatt ut 882 millioner kroner i utbytte siden produksjonen ved Khimti-kraftverket kom i gang i juli 2000.

Mesteparten har gått til to av Norges største kraftselskaper, Statkraft og BKK. I en ny rapport som offentliggjøres i dag, kommer Framtiden i våre hender (FIVH) med hard kritikk av prosjektet og de norske eiernes rolle.

– Hovedproblemet er at pengene går i helt feil retning. Dette er en ekstremt dårlig modell for å investere i fornybar energi i fattige land, sier leder i FIVH, Arild Hermstad, til VG.

Les hvordan BKK og Statkraft svarer på kritikken lenger ned i artikkelen.

KRITISK: – I Nepal anses ikke kraftverket som et utviklingsprosjekt, men som en tapsmaskin, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.
KRITISK: – I Nepal anses ikke kraftverket som et utviklingsprosjekt, men som en tapsmaskin, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.


Også i Nepal møter prosjektet hard kritikk. Parlamentsmedlem Ananda Prasad Pokharel skriver i en e-post til VG at Khimti-kraftverket er et dårlig eksempel på utvikling av vannkraft i Nepal.

– Eierne tenker bare på sin egen profitt og sine egne fordeler. Tidspunktet er inne til å reforhandle avtalen, mener han.

Byggingen av kraftverket ble delfinansiert med norske bistandspenger gjennom Norad. Norads engasjement ble senere overtatt av Norfund, som ble opprettet i 1997 «som et redskap i norsk utviklingspolitikk overfor fattige utviklingsland».

Siden starten har kraftverket utenfor hovedstaden Katmandu vært drevet av selskapet Himal Power Limited (HPL), som kontrolleres fullstendig av norske interesser.

Kraftselskapene Statkraft og BKK, eier sammen med Norfund i dag til sammen 76 prosent av aksjene i Himal Power Limited. De to kraftgigantene er i neste omgang eid av staten og for BKKs del av 17 norske kommuner.

Gullkantet

For de norske eierne har investeringen i Nepal vært gullkantet:

Statkraft har i perioden 2000–2014 mottatt 402,7 millioner kroner i utbytte, direkte og gjennom datterselskaper.

BKK har i samme periode fått utbetalt 270 millioner kroner i utbytte.

Norfunds andel av utbyttet fra HPL er på 209,3 millioner kroner.

Totalt betyr det at de norske eierne har tatt ut 882 millioner kroner i utbytte fra HPL siden anlegget kom i produksjon for snart femten år siden.

Et selskap som er eid av Statkraft og Norfund er største aksjonær i Himal Power Limited. Styreleder i HPL, Tima Iyer Utne, skriver til VG og E24 at utbyttene siden 2005 i sin helhet er blitt reinvestert i andre vannkraftprosjekter i andre markeder.

– Lønnsomheten har vært omtrent som forventet og nødvendig for en kommersiell investor, påpeker Utne, som også er direktør for Internasjonal vannkraft i Sørøst-Europa og Asia i Statkraft.

BKKs utbytte er i sin helhet overført til selskapet i Norge, men BKK oppgir at de samtidig har investert 419.9 millioner kroner i et selskap som bygger ut vannkraft i Afrika og Mellom-Amerika.

Arild Hermstad mener det er etisk betenkelig at så mye penger blir ført ut av et av verdens fattigste land.

– Vi mener det er veldig problematisk at norske investorer opptrer som godhjertede, mens de i realiteten har som mål å minimalisere sin egen risiko og maksimere avkastningen.

Eierne av Khimti-anlegget har inngått en avtale med nepalske myndigheter som innebærer at de skulle bygge og drive anlegget i en lisensperiode på 20 år. Deretter går 50 prosent av eierandelene over til myndighetene før det etter 45 år tilfaller Nepal i sin helhet.


PENGEMASKIN: Dette bildet er tatt inne i produksjonshallen ved Khimti-kraftverket.
PENGEMASKIN: Dette bildet er tatt inne i produksjonshallen ved Khimti-kraftverket.

Får mer strøm

Fremtiden i våre hender har gjennom lengre tid undersøkt hva slags effekter kraftverket har hatt på det nepalske samfunnet.

– Nepal får gjennom Khimti-kraftverket uten tvil mer strøm, noe som er et gode også i utviklingsøyemed. Men strømmen er så dyr og avtalen skrudd slik sammen at Nepal i praksis overfører store summer til Norge årlig, sier Hermstad.

– Og kraftverket kommer til å være nedbetalt mange ganger før landet overtar eierskapet til kraftverket.

Han mener Nepal i større grad burde fått nytte av disse midlene.

– Vi mener det er på sin plass å spørre om ikke premissene for kraftprosjektet er til de grader ufordelaktige for Nepal, og at utviklingseffekten nøytraliseres eller i verste fall blir negativ.

<p>RIKT PÅ VANN: Kraftproduksjonen som har skapt store overskudd for de norske eierne kommer fra elven Khimti Khola.</p>

RIKT PÅ VANN: Kraftproduksjonen som har skapt store overskudd for de norske eierne kommer fra elven Khimti Khola.

Ifølge spesialrådgiver Sigurd Jorde i FIVH har eierselskapet i 15 år vært jevnlig og hardt kritisert i Nepal for at strømmen selskapet leverer, er svært dyr.

Sentralt i kritikken er en strømkjøpsavtale som Nepal mener er grovt urettferdig, men som eierne nekter å offentliggjøre, sier Jorde.

– Mange reagerer også på at strømprisen må betales i amerikanske dollar og at den justeres hvert år i takt med den amerikanske konsumprisindeksen. I Nepal er strømprisen til brukerne subsidiert og flat, noe som hvert år skaper et økende underskudd på statsbudsjettet.

Han peker på at formålet med Norfund er å skape utvikling gjennom støtte til bærekraftig næringsutvikling.

Nepal tar risikoen

– Viljen til å ta risiko er en viktig faktor. Vi har vist hvordan den finansielle risikoen ved utbyggingen av Khimti-anlegget skyves over på Nepal gjennom en høy strømpris. Dermed betales ikke den reelle prisen for risikoen hverken av Norfund eller Statkraft eller BKK, men av Nepal.

Hermstad mener Norfund må rydde opp i investeringspolitikken sin.

– Dette er investeringsmodeller vi ikke kan ha. Det undergraver bistandsarbeidet og er ekstremt ødeleggende.

Redaktør i tidsskriftet Development Today, Bjørn H. Amland, mener det er grunn til å stille spørsmål ved avtalen som ble inngått da kraftverket ble bygget.

– Når man som her investerer med en bistandskomponent, bør en del av pakken være stor åpenhet om kontrakten. Det er et nødvendig utgangspunkt for å ha gode og demokratiske diskusjoner i Nepal, og her reises det viktig kritikk, sier Amland.

Tidligere utviklingsminister Erik Solheim mener det er helt nødvendig med private investeringer for å skape utvikling i fattige land.

– I dette prosjektet har norske selskaper tatt en betydelig risiko som ingen andre var villige til å ta. Og med private investeringer må det være overskudd. Det er slik kapitalismen skal fungere.

Statkraft og BKK: En rimelig avkastning

– Eierne får en rimelig avkastning på investeringen i Khimti-anlegget, og lønnsomheten har vært omtrent som forventet og nødvendig for en kommersiell investor.

Det skriver styreleder i Himal Power Limited (HPL), Tima Iyer Utne, i et svar til VG og E24, på vegne av både Statkraft og BKK.

Styreleder i Statkraft, Tima Iyer Utne.
Styreleder i Statkraft, Tima Iyer Utne.

– Med unntak av de første årene, da Statkraft var direkte eier i HPL og utbyttene var små – totalt 88 millioner kroner i perioden 2000–2005 – har utbyttene fra HPL i sin helhet blitt reinvestert i andre vannkraftprosjekter i fremvoksende markeder.

Utne skriver at Khimti-utbyggingen ble gjennomført i en periode da behovet for ny kraft i Nepal var akutt.

– Samtidig var Nepal ikke i stand til selv å finansiere utbyggingen og ønsket seg derfor utenlandske, private aktører inn.

– Nødvendig

Utne påpeker at strømkjøpsavtalen på 20 år gjenspeiler den avtalestrukturen som var nødvendig for å få kommersielle, utenlandske investorer til Nepal på midten av 1990-tallet.

– Uten dette ville ikke Khimti ha blitt bygget på dette tidspunktet.

Utne skriver at avtalestrukturen innebærer at investorenes avkastning i stor grad må komme i løpet av de første 20 årene.

– Avtalen er som øvrige kommersielle avtaler belagt med konfidensialitet for alle parter.

Ifølge Utne ble det valgt en løsning med betaling i dollar og prisregulering knyttet til den amerikanske konsumprisindeksen fordi en økning i dollarkursen mot den lokale valutaen rupi var ventet.

– HPL var som et kommersielt selskap nødt til å håndtere denne risikoen, understreker hun.

Hun skriver at arbeidet med samfunnsansvar lokalt har bidratt til lokal elektrifisering, sykehus, skole, drikkevann, vanningsanlegg og sanitæranlegg, som i sum utgjør betydelige utviklingsverdier.

– I tillegg har naturligvis arbeidet med kraftverket i seg selv ført til omfattende kompetanseoverføring. I sum mener vi dette er et godt eksempel på offentlig/privat samarbeid.

Norfund: Mangler tillatelser i Nepal

– Planen var å bygge flere kraftverk i Nepal. Men det har ikke vært mulig å få tillatelser og avtaler med myndighetene til å bygge ut, og derfor går pengene ut av landet og til investeringer i andre utviklingsland og fremvoksende markeder.

Det svarer strategi- og analysesjef i Norfund, Ola Nafstad, på kritikken fra Framtiden i våre hender. Nafstad påpeker at Khimti var den første utenlandsinvesteringen i Nepal i vannkraft og kom på et tidspunkt da behovet for kraft i Nepal var akutt.

– På det tidspunktet var ingen andre villig til å ta risikoen med å bygge ut vannkraft i landet, skriver Nafstad i en e-post til VG og E24.

Han sier at investeringen ble gjort av Statkraft, men overført til selskapet SN Power i 2006, i henhold til rammeverket i Nepal for privateide kraftprosjekter.

– Fordelene for vertslandet er at offentlig sektor slipper å skulle dekke de store kapitalkravene til slike kraftprosjekter og de får tilgang på ny teknologi, og effektiv og kommersiell drift.

Nafstad understreker at Khimti-kraftverket har vært veldig viktig for den nepalske kraftsektoren, og at Nepal ville ha tjent på flere prosjekter som Khimti.

At investeringen har vært lønnsom og gitt utbytte til aksjonærene viser at slike private investeringer i energi er en modell som fungerer, og som gir fordeler både til investorer og vertslandet, mener han.

Nafstad sier at Norfund aldri har mottatt utbytte fra Khimti-anlegget, og at alle inntektene til SN Power forblir i selskapet og brukes til nye utbygginger.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå