- Må doble krisefondet

Rapporten, som er ført i pennen av generalsekretærens spesialrådgiver Adrian Blundell-Wignall, lister opp fire punkter EU må gjennomføre for å hindre at eurosamarbeidet bryter sammen.

• For det første må krisefondet dobles i størrelse, fra 500 milliarder euro til 1.000 milliarder euro.
• Videre må EU sikre systemer som kan tilføre banksystemet nødvendig kapital når finansieringen mellom banker stopper opp.
• Banknæringen må også tvinges til å gjøre et tydeligere skifte mellom tradisjonelle banktjenester og investeringsvirksomhet (investment banking).
• EU må sikre at Hellas' private lånegivere, i første rekke europeiske finansinstitusjoner, er villige til å godt minst 50 prosent nedskrivning av sin gjeld.

Alle disse tiltakene er diskutert tidligere, og noen er i ferd med å gjennomføres, men det nye er at OECD nå setter dette på papiret i en rapport signert en av deres toppmedarbeidere.

Må ikke undervurderes

EUs midlertidige krisefond EFSF har i dag en lånekapasitet på 440 milliarder euro. Fondet skal i løpet av året erstattes av det permanente ESM, som har en kapasitet på 500 milliarder euro.

Fondene skal benyttes både til å hjelpe banker og nasjoner med krisekapital.

Til det er ikke fondene store nok, mener OECD.

- Man må ikke undervurdere størrelsen på de ressursene EFSF/ESM trenger for å fylle alle de rollene de er tiltenkt. Det er avhengig av hvilken rolle Den europeiske sentralbanken (ESB) spiller, men kapitalbehovet kan være opp mot 1.000 milliarder euro, sier Blundell-Wignall.

Flere løsninger

OECD-rapporten diskuterer også andre mulige tiltak for å demme opp for gjeldskrisen i Europa.

Blant annet pekes det på at krisefondet kan bli tildelt en banklisens fra EU, slik at det kan låne penger til gunstige renter i sentralbanken. Disse pengene kan i neste omgang sprøytes inn i de områdene i EU som trenger det.

Likedan peker rapporten på at sentralbanken kan låne ut mer penger til Det internasjonale pengefondet IMF, som deretter kan låne pengene ut til europeiske stater som trenger det.

- Hellas må ha mer penger

Ett av disse landene er selvsagt Hellas, som de siste månedene flere ganger har fått tilført kapital fra både EU og IMF.

Samtidig med at OECD torsdag kveld presenterte sin rapport om gjeldskrisen i EU, melder flere europeiske medier at inspektørene som er sendt til Aten for å overvåke landets finansielle situasjon, at overføringene som er allerede er gitt landet, ikke er nok.

Hellas har blitt lovet 130 milliarder euro av EU, IMF og ESB.

Ifølge ikke navngitte kilder skal inspektørene ha beregnet at Hellas vil trenge enda 15 milliarder euro i overføringer for å nå målet om en statsgjeld tilsvarende 120 prosent av landets årlige verdiskapning.

Se E24s gjeldskart for en oversikt over gjeldskrisen i Europa.

Les også:

• Kina vurderer å gi mer hjelp til EU
• Frykter EU-lederne kaster bort muligheten
• EU diskuterer nedskriving av gresk gjeld
• Stiglitz kaller EU-planer «en selvmordspakt»