Disse hendelsene vil prege verdensøkonomien i 2017

Etter flere år med lave renter og svak vekst er det lys i tunnelen i Europa og USA. Men i det nye året kan både Donald Trump, brexit og europeiske populistpartier stikke kjepper i hjulene for oppturen.


<p><b>HVA VIL ÅRET BRINGE?</b> Fed-sjef Janet Yellen, Storbritannias utenriksminister Boris Johnson og USAs neste president Donald Trump kan avgjøre hvordan året 2017 blir.</p>

HVA VIL ÅRET BRINGE? Fed-sjef Janet Yellen, Storbritannias utenriksminister Boris Johnson og USAs neste president Donald Trump kan avgjøre hvordan året 2017 blir.

Året som vi nylig har lagt bak oss, vil bli husket for de store politiske hendelsene som sendte sjokkbølger gjennom markedene.

Det var året der britene sa nei til EU og Donald Trump vant valget i USA. Det var også året der oljeprisen doblet seg og det ble satt nye poengrekorder på børsene både i USA, Storbritannia og her hjemme.

Spørsmålet er om 2017 kan leve opp til forgjengerens dramatikk.

Begivenhetene står i hvert fall i kø: I løpet av året avholdes det valg i viktige eurosoneland, Opec skal kutte i oljeproduksjonen, britene skal formelt utløse brexit og Donald Trump blir USAs president med de konsekvensene det kan ha for økonomisk vekst, handelsavtaler og det internasjonale samarbeidsklimaet.

– Det er mange usikkerhetsfaktorer, men internasjonalt tror jeg generelt at 2017 blir et år der den økonomiske veksten vil gå oppover, sier Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets, til E24. 

– Både eurolandene og USA nærmer seg mer normal økonomisk situasjon. I mange land er arbeidsledigheten tilbake på samme nivå som før finanskrisen. I andre halvår av 2016 så vi dessuten at de lange rentene steg. 2017 kan bli året der vi for alvor ser at tinge er i ferd med å normalisere seg, mener han.

1. Trump blir president

Årets kanskje viktigste begivenhet skjer allerede den 20. januar når Donald Trump inntar Det hvite hus og blir USAs 45. president.  

Under valgkampen reagerte finansmarkedene negativt på meningsmålinger som viste at Trump nærmet seg presidentembetet. Men etter at valgseieren var et faktum, har pilene pekt oppover på Wall Street. Industritunge Dow Jones har satt rekord på rekord og ligger i nærheten av milepælen på 20.000 poeng.

 <p><b>SJEFANALYTIKER:</b> Erik Bruce i Nordea Markets.</p>

SJEFANALYTIKER: Erik Bruce i Nordea Markets.

– Markedene har valgt å fokusere på de positive delene av Trumps politikk som skattelette, mindre reguleringer av finans- og energibransjen samt store investeringer i infrastruktur. De har nedtonet faren for handelskrig og høye tollmurer som vil ramme amerikanske bedrifter i stort omfang, sier Bruce.

– Siden det er klart at den type tiltak vil ha svært negative konsekvenser, heller også jeg i retning av at han ikke kommer til å gjennomføre disse løftene. Men det er høyst usikkert hva som vil skje, legger han til.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank sier at det er lite som vil overraske med Trump.

– Han har sagt så mye at noe kommer til å skje. Vi får en mer ekspansiv finanspolitikk fra USA. Han vil komme med tiltak på handelspolitikk som vil være utfordrende for andre og negativt for USA. Og relasjonene til andre land vil bli utfordret, sier han til E24.

Han påpeker at et mer innadvent USA kan føre til at Kina blir en mer dominerende aktør i Asia.

 <p>SJEFØKONOM: Harald Magnus Andreassen i Swedbank.</p>

SJEFØKONOM: Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Samtidig tviler han på at 2017 vil markere et stort skifte i verdensøkonomien.

– Jeg er berett på at noe kommer til å skje, men det rokker ikke på verdensordenene, sier Andreassen.  

2. Euroskeptikere skaper uro

Der det i fjor var knyttet spenning til EU-avstemningen i Storbritannia og presidentvalget i USA, er årets politiske gysere ventet å finne sted i eurosonelandene Nederland og Frankrike.

I Nederland har høyrepopulistiske Frihetspartiet med Geert Wilders i spissen ligget i front på nesten samtlige meningsmålinger de siste månedene. Partiet ligger an til å få mellom 30 og 40 av de 150 setene i parlamentet. Valget finner sted 15. mars.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>I FOLKETS NAVN:</b> Marine Le Pen er presidentkandidat for Nasjonal Front i Frankrike. Hun har lenge vært kandidaten med høyest oppslutning, men få levner henne sjansen til å vinne i en andre presidentrunde mot en mer moderat kandidat. </p>

I FOLKETS NAVN: Marine Le Pen er presidentkandidat for Nasjonal Front i Frankrike. Hun har lenge vært kandidaten med høyest oppslutning, men få levner henne sjansen til å vinne i en andre presidentrunde mot en mer moderat kandidat. 

I Frankrike avholdes første runde av presidentvalget 23. april. Her har lenge Marine Le Pen fra høyrepopulistiske Nasjonal Front ligget i føringen på målingene, men de siste månedene har Republikanernes presidentkandidat François Fillon gått forbi.

– Igjen er hovedbekymringen at EU- og euromotstanderne vinner frem. Om de får flertall eller innflytelse er heller usikkert, og oppfatningen er at mye skal til før man får parlamentene med på å kreve en folkeavstemning her. Men vinner disse partiene mye frem, kan det nøre opp under kravet og få andre til å følge etter, sier Bruce, og legger til: 

– Jeg tror ikke på det, men det er en usikkerhetsfaktor. De sterke anti-EU- og anti-eurokreftene er på fremmarsj, og det er en hovedbekymring for markedene og økonomien.

Andreassen mener det generelt er for stor oppmerksomhet på politisk risiko i Europa, med ett unntak: Italia.

Statsminister Matteo Renzi gikk i fjor av etter å ha tapt i en folkeavstemning om grunnlovsreformer. Det kan føre til at det blir lyst ut nyvalg allerede i år.

– Her er det tre partier som er motstandere av euroen, og ingen vet hva som blir utfallet hvis noen av dem kommer i regjering, sier Swedbank-økonomen.

– Det er en risiko her, men det vil ikke skje så fort som i 2017.

Saken fortsetter under annonsen.

3. Hard eller myk Brexit?

I år kommer man trolig også et steg nærmere svaret som mange har ventet på siden 23. juni i fjor: Blir det en «hard» eller «soft» brexit?

Med andre ord, skal britene bryte helt med EU? Eller skal de jobbe for en avtale som sikrer at handelen mellom Storbritannia og EU kan fortsette tollfritt, med fri flyt av arbeidskraft, varer, tjenester og kapital?

Statsminister Theresa May har varslet at hun vil utløse artikkel 50 i EUs Lisboa-traktat som setter i gang den offisielle utmeldelsesprosessen, innen utgangen av mars.

– Jeg tror det fort kan bli brysomt for britene, fordi ingen på forhånd hadde tenkt ut hva de vil, sier Andreassen.

– Så langt har de klart seg greit, men de store effektene kommer når britene tar beslutninger om hvor de skal investere. Pundfallet har hjulpet godt på og kompensert næringslivet, men folket har fått dårligere råd, påpeker han. 

Bruce mener markedsutslagene først og fremst vil være tydelige i Storbritannia.

– Jeg tror egentlig det ville vært noe helt annet om det var snakk om hvorvidt et euroland skal ut av euroen. Det vil gi helt andre bevegelser. Storbritannia har alltid hatt et løst forhold til EU.

4. Er rentebunnen nådd?

I år vil det også bli rettet stor oppmerksomhet mot rentemøtene både i USA og i Den europeiske sentralbanken (ESB).

– Rentebunnen er passert. Ledigheten i USA, Japan, Tyskland og Storbritannia er den laveste på mellom 9 og 35 år. Lønnsveksten er tiltagende, særlig i USA. Prisveksten er i nærheten å være normal. Det gjør at det ikke er grunn til å holde rentene så lave som i dag, sier Andreassen. 

Da den amerikanske sentralbanken Federal Reserves satt opp renten i desember, justerte de samtidig opp rentebanen for 2017. Konsensus blant styremedlemmene er nå tre rentehevinger i år. 

– Hovedsynet er to til tre renteøkninger, men man kan ikke utelukke at det blir flere, særlig hvis inflasjonen og lønnsveksten tar seg opp, mener Bruce.

Han legger til at tempoet i rentehevingene som Fed legger opp til, vil være avgjørende både for aksjemarkedet, valutamarkedet og rentemarkedet.

ESB ga i desember signaler om en nedtrapping i kjøpene av verdipapirer. Selv om den fortsetter med kvantitative lettelser, vil den fra april redusere støttekjøpene med 20 milliarder euro i måneden.

– Går det bra kan man få ytterligere signaler om nedtrapping. Men det virker som det skal mer til før ESB kommer med nye signaler. Vi må nok vente til perioden med verdipapirkjøp går ut mot slutten av året. Som i fjor, vil det bli mye oppmerksomhet mot det siste rentemøtet, mener Nordea-analytikeren.

Her hjemme tror han det skal mye til før renten settes opp.

– Det er vanskelig å tenke seg at det skjer noe på oppsiden med fortsatt negative renter i Europa og Sverige, selv om boligmarkedet skulle fortsette sterkt. Det ville gitt en altfor sterk krone, mener han.

– Det skal også mye til før det blir kutt. Det dreier seg om den kraftige akselerasjonen i boligmarkedet og bekymringen for hva konsekvensene av lave renter kan bli. Arbeidsledigheten må øke mye igjen før det blir aktuelt med nye rentekutt her hjemme.

5. Opec skal kutte

Samtidig som nyttårsrakettene ble sendt opp og det ble skålt i champagne for det nye året, trådte Opec-avtalen om kutt i oljeproduksjonen i kraft. 

For oljeprisen vil det ha avgjørende betydning at det kommer signaler om at kuttene gjennomføres, mener oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>KUTTKAMERATER:</b> Russlands energiminister Aleksandr Novak og Saudi-Arabias energiminister Khalid al-Falih ble enige om å gjennomføre produksjonskutt.</p>

KUTTKAMERATER: Russlands energiminister Aleksandr Novak og Saudi-Arabias energiminister Khalid al-Falih ble enige om å gjennomføre produksjonskutt.

– Hovedfokuset inn i 2017 vil være uttalelser fra Opec, for de har satt ned monitoreringskomiteer, og Russland har satt ned sin egen monitoreringskomité som skal møtes to ganger i måneden, sier han til E24.

– Det vil være fokus på tanker-tracking og uttalelser fra monitorering komiteene, og her får vi nok jevne drypp gjennom kvartalet.

Kjus mener Libya og Nigeria som har fått svekket produksjonen gjennom år med uroligheter, er «wildcards».

Han trekker også frem Donald Trump som en joker for prisutviklingen. Dersom han skroter atomavtalen med Iran, vil det ha positiv effekt på oljeprisen, mens en handelskrig med Kina vil være negativt. 

– Nedsiderisikoen er stor produksjonsvekst fra Libya og Nigeria, en potensiell handelskrig mellom USA og Kina og sterkere vekst i USA, sier han.

– På oppsiden har vi Opec-leveranser, nedtrekk på lager og Iran-avtalen. Venezuela er også en potensiell oppsidekatalysator. De har ikke kollapset enda, men trendet sakte, men sikkert nedover, og det tror jeg fortsetter. Potensialet er der for en kollaps i produksjonen, og at det plutselig faller én million fat om dagen ved statskupp eller generalstreik, noe som kan skje i et land i økonomisk kollaps.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå