– Vi må ta høyde for at rentenivået ikke varer til evig tid

Finansminister Siv Jensen (Frp) er fornøyd med at boligprisveksten faller, men er bekymret for husholdningenes gjeld, som hun mener kan bli et problem dersom renten øker.


<p><b>TALTE OM BEDRE TIDER:</b> Finansminister Siv Jensen holdt torsdag pressekonferanse om Revidert nasjonalbudsjett 2017.</p>

TALTE OM BEDRE TIDER: Finansminister Siv Jensen holdt torsdag pressekonferanse om Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Ting peker i riktig retning i norsk økonomi, noe finansminister Siv Jensen brukte mye av budsjettpresentasjonen torsdag på å understreke.

Samtidig har finansdepartementet i det reviderte nasjonalbudsjettet også lagt vekt på noe som kan få veksten til å stoppe opp, nemlig husholdningenes gjeldsvekst.

– Gjeldsveksten øker mer enn inntekten, og det gjør oss sårbare over tid. Derfor har vi et særskilt fokus på det, sier finansministeren til E24.

I budsjettmeldingen skriver departementet at «med høy gjeld i husholdningssektoren kan selv mindre bortfall av inntekt eller små renteøkninger tvinge husholdninger til å stramme inn forbruket for å betjene gjelden sin».

Det vil igjen føre til at bedriftenes produksjon faller og lønnsomheten og evnen til å betjene gjelden svekkes, noe som vil føre til at ledigheten øker igjen, heter det.

– De aller fleste evner å betjene gjelden sin, men de som er særlig sårbare er de som har mer gjeld enn de kanskje er komfortable med å betale tilbake hvis renten skulle gå opp.

Gleder seg over boligprisfall

Ifølge tall fra SSB var årsveksten i husholdningenes gjeld på 6,8 prosent i mars. Den stiger dermed betraktelig mer enn disponibel inntekt. Lønnsveksten var for eksempel i fjor på 2,3 prosent, og i det siste har den falt under to prosent. Jensen mener folk selv må vurdere hvor høy gjeld de tåler. 

– Vi har alle et personlig ansvar for å ikke låne mer enn vi klarer å betale tilbake, og vi må ta høyde for at rentenivået som vi har hatt i en del år nå, ikke kommer til å vare til evig tid, understreker hun.

Mye av gjeldsveksten i husholdningene skyldes trolig den kraftige boligprisøkningen i fjor. Hittil i år har imidlertid veksten falt noe.

– Vi ser temperaturen i boligmarkedet har avtatt, og det er veldig bra, sier finansministeren, som mener regjeringens boligpolitikk skal ha mye av æren.

– Det skyldes blant annet at vi har gjort endringer i byggeforskrifter, slik at det bygges flere boliger enn på lenge, og det skyldes at vi har gjort endringer i boliglånsforskriften, som har bidratt til å kjølne markedet, særlig i Oslo, og kanskje tatt brodden av spekulasjonskjøpene, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under grafen ...

 <p><b>SKAPER BEKYMRING:</b> Grafen viser gjeldsbelastningen til husholdningene og ideelle organisasjoner i prosent av disponibel inntekt.</p>

SKAPER BEKYMRING: Grafen viser gjeldsbelastningen til husholdningene og ideelle organisasjoner i prosent av disponibel inntekt.

– Rammer unge og lavtlønnede

Innstrammingene i boliglånsforskriften ble gjort ved årsskiftet. Det ble satt som krav at krav at kjøpere av sekundærboliger i Oslo må stille med 40 prosent egenkapital, mot 15 prosent i resten av landet.

Dessuten skal kundens samlede lån nå ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. Har du en årsinntekt på 500.000, kan du dermed ikke ha høyere samlet lån enn 2,5 millioner kroner. 

Men selv om prisveksten har falt, rammer tiltakene først og fremst sårbare grupper og gjør ingen ting med den voldsomme lønnsomheten i boligmarkedet, mener SV.

– Regjeringen fører en politikk i møte med prisveksten som rammer først og fremst unge og lavtlønnede, dem som allerede har en utfordring med å komme seg inn på boligmarkedet, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til E24.

 <p><b>VIL DEMPE BOLIGSPEKULASJON:</b> Dagens boliglånsregler rammer unge og lavtlønnede, mener Kari Elisabeth Kaski.</p>

VIL DEMPE BOLIGSPEKULASJON: Dagens boliglånsregler rammer unge og lavtlønnede, mener Kari Elisabeth Kaski.

Hun viser til tall som Norges Bank kom med i slutten av april, som viser at bankene nå har knepet igjen pengesekken. Utlånene til førstegangskjøpere har gått ned, selv om etterspørselen etter lån er like stor som tidligere.

– Slik har regjeringen gjort det enda vanskeligere for folk flest å få seg bolig, men uten å ta tak i de reelle utfordringene på boligmarkedet, nemlig den voldsomme lønnsomheten i å investere i bolig, mener Kaski.

Vil ha skattegrep

SV stiller seg bak kravet om 40 prosent egenkapital på sekundærbolig i Oslo, men mener dette ikke er nok for å sørge for at folk flest får råd til sin egen bolig.

– Vi trenger langt flere av denne typen tiltak for å omfordele innenfor boligmarkedet. Regjeringen har for eksempel ikke tatt tak i de store skattefordelene med å eie bolig, sier Kaski.

– Men boligprisveksten er i ferd med å falle. Er ikke det et tegne på at regjeringens grep har fungert?

– Det er bra at prisveksten dempes, men det er for enkelt å si at grepene som regjeringen har gjort, er årsaken. De har ikke gått inn til kjernen av problemet og den voldsomme prisveksten.

SV mener det må gjeninnføres fordelsbeskatning av bolig for å utjevne skattefordelene ved å eie bolig og skatten på sekundærboliger må økes. Partiet vil også ha flere veier inn i boligmarkedet. Blant annet må det offentlige kunne bidra med egenkapital hvis du har fast inntekt. Det må også tilbys leie- til eie-muligheter, der man betaler leie til seg selv og slik kjøper seg opp i en leilighet.

– Kunstig bekymring

Finansminister Siv Jensen mener tvert imot hun har tenkt på førstegangskjøperne.

– Jeg har vært opptatt av å ivareta fleksibiliteten til unge i etableringsfasen. Det skal være mulig å få lån i banken hvis du har tilstrekkelig betalingsevne, sier hun, og fortsetter:

– Men jeg synes SVs bekymring er kunstig, all den tid de vil påføre de samme boligkjøperne en enda høyere boligskatt, som ikke akkurat vil være noe bidrag til å betale ned gjeld fremover.

– Vil dere vurdere flere endringer i boliglånsforskriften?

– Vi varslet da vi la frem boliglånsforskriften at den vil gjelde frem til sommeren 2018, og vi ser ingen grunn til å endre på den nå.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå