– Ny virkelighet for oljepengebruken i 2017

De neste årene må Stortinget lære seg å prioritere og begrense forbruket, for bruken av oljepenger vil flate ut, sier ledende politikere.


<p><b>REKORDMYE PENGER:</b> Regjeringen bruker mer oljepenger enn noensinne, og neste år er hver syvende krone på offentlige budsjetter hentet fra oljefondet. Flere partier sier at veksten ikke kan fortsette i samme tempo, og dermed kan det bli tøffere kamp om kronene de neste årene.</p>

REKORDMYE PENGER: Regjeringen bruker mer oljepenger enn noensinne, og neste år er hver syvende krone på offentlige budsjetter hentet fra oljefondet. Flere partier sier at veksten ikke kan fortsette i samme tempo, og dermed kan det bli tøffere kamp om kronene de neste årene.

– 2017 blir starten på den nye virkeligheten, sier Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg til E24.

Etter å ha mer enn firedoblet seg på ti år må statens bruk av oljepenger nå flate ut.

Det er flere toneangivende partier på Stortinget enige om.

– 2016 var det siste året der man kunne øke bruken av oljepenger så mye, sier Solberg.

Neste år legger regjeringen opp til å bruke 225,6 milliarder kroner fra oljefondet, en økning på 82 prosent siden 2013.

– Det blir vanskeligere å ta de store løftene. Nå handler det mer om omprioritering. Vi blir likere andre europeiske land, sier Tvedt Solberg.

- Nødvendig

Regjeringspartiet Høyre er enig i at det blir mindre rom for å øke bruken av oljepenger. Samtidig hevder partiet at det har vært nødvendig å øke bruken nå, for å motvirke nedturen i oljebransjen.

– For det første mener jeg at det har vært riktig å bruke oljepenger nå, og Stortinget har vært enig i dette. Men fremover vil det være riktig å bruke mindre, sier Svein Flåtten, Høyres fraksjonsleder i finanskomiteen, til E24.

 <p>Svein Flåtten (H)</p>

Svein Flåtten (H)

Finansminister Siv Jensen har varslet at bruken av oljepenger bør bremses, men sier at dagens pengebruk er tilpasset situasjonen og bidrar til å motvirke arbeidsledighet.

– Sammen med lavere renter og svekket kronekurs er den aktive budsjettpolitikken som regjeringen nå fører medvirkende til at veksten i norsk økonomi ser ut til å ta seg opp igjen, sier Jensen til E24.

– Utrolig enkelt

Oljefondet har gitt Norge en fantastisk handlefrihet. I år bruker staten rundt 200 milliarder oljekroner, fra 42,7 milliarder kroner for ti år siden.

Politikerne har ikke trengt å spare, mener Venstres nestleder Terje Breivik.

– De gode tidene i oljeindustrien med priser på all-time high har gjort det utrolig enkelt for Stortinget, sier Breivik til E24.

 <p><b>HAR EFFEKT:</b> – Sammen med lavere renter og svekket kronekurs er den aktive budsjettpolitikken som regjeringen nå fører medvirkende til at veksten i norsk økonomi ser ut til å ta seg opp igjen, sier finansminister Siv Jensen.</p>

HAR EFFEKT: – Sammen med lavere renter og svekket kronekurs er den aktive budsjettpolitikken som regjeringen nå fører medvirkende til at veksten i norsk økonomi ser ut til å ta seg opp igjen, sier finansminister Siv Jensen.

– I regelen har det vært null omprioritering i form av kutt, sier Breivik.

– Det har gjort at statsbudsjettet omtrent nøyaktig har doblet seg på litt over ti år, fra 650 milliarder kroner da Stoltenberg overtok i 2005 til 1300 milliarder i dag.

Kraftig impuls

For noen år siden ville de færreste eksperter ha spådd at hver syvende krone på offentlige budsjetter skulle komme fra oljefondet.

Oljefondets verdi har økt mer enn noen kunne forestille seg da det ble opprettet i 1990.

Neste år bruker regjeringen hele 226 milliarder kroner fra fondet, eller 17 prosent av budsjettet.

Bruken av oljepenger har vært én av to kraftige impulser til norsk økonomi.

Den andre er oljeselskapenes investeringer, som nådde en topp på 224 milliarder kroner i 2014 men ventes å falle til 130 milliarder i 2018 og bli der i flere år, ifølge Norsk olje og gass.

Det er altså full brems i en av vekstmotorene, og dersom oljepengebruken stagnerer vil den andre motoren gå på tomgang.

Mellom 2003 og 2012 bidro de to motorene til sammen med en femtedel av veksten i brutto nasjonalprodukt, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

– Kan ikke fortsette

– Hvis det ikke hadde vært for veksten i offentlig sektor og i bygg og anlegg så hadde norsk økonomi vært i resesjon nå. Sånn sett har det vært rimelig av regjeringen å bruke mer oljepenger. Men vi kan ikke fortsette slik til evig tid, sier Hilde Bjørnland til E24.

BI-professoren har vært medlem av flere sentrale regjeringsoppnevnte utvalg som har vurdert oljefondets rolle i økonomien, inkludert Thøgersen-utvalget og Mork-utvalget.

Regjeringen har økt pengebruken mye mer enn det som ble foreslått av Thøgersen-utvalget i 2015. Utvalget foreslo å øke bruken av oljepenger med 0,1 prosent til 0,2 prosent av økonomiens størrelse per år, eller fem til åtte milliarder kroner.

Saken fortsetter under annonsen.

Regjeringen har derimot økt oljepengebruken med 1,4 prosent av økonomiens størrelse på to år, eller mer enn 50 milliarder kroner, til 225,6 milliarder kroner.

 <p><b>MÅ BREMSE:</b> Den lyseblå linjen viser hva som skjer hvis Finansdepartementet fortsetter å øke bruken av oljepenger. Den svarte linjen er forventet avkastning i fondet.</p>

MÅ BREMSE: Den lyseblå linjen viser hva som skjer hvis Finansdepartementet fortsetter å øke bruken av oljepenger. Den svarte linjen er forventet avkastning i fondet.

Bjørnland var kritisk til at bruken av oljepenger fortsatte å øke etter finanskrisen, med en oljesektor i kraftig vekst, men hun er mindre kritisk nå som oljesektoren er i nedgang. Likevel ser hun utfordringer.

Mork-utvalget anslo i høst at avkastningen fra oljefondet bare blir på 2,3 prosent de neste tiårene, gitt dagens aksjeandel. Tidligere forventet staten fire prosent avkastning.

– Da bør man legge seg på en lavere oljepengebruk, for å unngå å tære på fondet, sier Bjørnland.

Kritiserer regjeringen

Da finansinnstillingen ble behandlet i Stortinget i desember, kom de tidligere regjeringskameratene i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV med skarp kritikk av regjeringens bruk av oljepenger.

– Det kan synes som om regjeringen nekter å forlate festen før begeret er tomt, skrev de.

Finansminister Siv Jensen avviser kritikken.

– Det er vanskelig å forstå hva Arbeiderpartiet egentlig mener, sier Jensen.

– På den ene siden ønsker de å stimulere økonomien mindre for heller å spare mer i Oljefondet. Det vil gi høyere ledighet. På den andre siden hevder de regjeringen gjør for lite. Arbeiderpartiet mener vi både gjør for lite og for mye. Nå må de bestemme seg, sier hun.

– Ramsalt kritikk

Venstre og Høyre avviser også kritikken, og viser til at Arbeiderpartiet og andre opposisjonspartier også legger opp til høyt forbruk av oljepenger.

På de siste tre årene har det blitt sluset inn 596 milliarder kroner fra fondet i norsk økonomi, mens Arbeiderpartiet bare bruker noen få milliarder mindre i sine alternative budsjetter, hevder Høyres Svein Flåtten.

– De kommer med ramsalt kritikk av oljepengebruken. Om det tenker jeg at de ikke bruker noe særlig mindre oljepenger selv, sier han.

 <p><b>BRUK AV OLJEPENGER:</b> Denne tabellen i i Nasjonalbudsjettet 2017 viser hvor mye oljepenger regjeringen bruker, i kolonnen for strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd. Den viser også bruken av oljepenger som andel av BNP og som andel av fondets størrelse.</p>

BRUK AV OLJEPENGER: Denne tabellen i i Nasjonalbudsjettet 2017 viser hvor mye oljepenger regjeringen bruker, i kolonnen for strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd. Den viser også bruken av oljepenger som andel av BNP og som andel av fondets størrelse.

– Ikke bærekraftig

Arbeiderpartiet mener derimot at partiet ville ha lagt opp til en annen retning i oljepengebruken hvis det hadde sittet i regjering.

– Alle vet at alternative budsjetter viser en retning. Det at vi bruker fire milliarder mindre enn regjeringen (i 2017) er et kraftig signal, og det samme signalet kommer fra alle opposisjonspartiene. Det bør være alarmerende for Høyre, som legger seg på et Frp-nivå, sier Solberg.

– Det mest alvorlige er at pengebruken på ingen som helst måte er bærekraftig. Man legger seg på et nivå som regjeringen selv sier ikke kan vare, sier han.

Pengebingens dilemma

 <p>Terje Breivik (V)</p>

Terje Breivik (V)

Krangelen om hvor mye det er fornuftig å bruke har pågått siden fondet fikk sin første overføring i 1996.

Men i en situasjon hvor pengebruken må bremse, kan frontene bli hardere.

– Kommende storting må i en helt annen grad husholdere med fellesskapets ressurser, sier Venstres Terje Breivik.

Ifølge Høyres Svein Flåtten risikerer Stortinget å stå overfor valget mellom å redusere utgiftene eller øke skattene. Han frykter for landets konkurransekraft.

– Det er en skattekonkurranse der ute. Vi er ikke en øy hvor vi kan øke så mye vi vil. Derfor tror jeg etter hvert man må inn på statsbudsjettets utgiftsside, som vokser hele tiden. Vi må se på hva vi kan få til av reformer som kan få utgiftene ned, sier han.

Solberg-regjeringen har i snitt brukt 2,8 prosent av fondet hvert år, ifølge Finansdepartementet. Det er godt innenfor handlingsregelen, som setter et tak i forbruket på fire prosent av fondets verdi, men det er et høyere forbruk enn det Mork-utvalget anslår at avkastningen vil bli.

Oljepengene må brukes riktig, til varig vekst og arbeidsplasser, mener finansministeren.

– Denne regjeringen tar dette på alvor, sier Jensen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå