Regjeringen endrer handlingsregelen

Regjeringen foreslår å endre handlingsregelen for bruk av oljepenger fra dagens fire prosent til tre prosent av Oljefondets verdi.

Regjeringen presenterte nyheten på en pressekonferanse med statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen torsdag, etter at VG hadde omtalt saken.

Handlingsregelen er et selvbestemt tak på hvor stor andel av oljefondet regjeringen kan bruke hvert år.

Neste år legger regjeringen opp til å bruke 225,6 milliarder kroner fra oljefondet, en økning på 82 prosent siden 2013.

Pengebruken i år tilsvarer tre prosent av fondet. I fjor brukte regjeringen oljepenger tilsvarende 2,8 prosent av fondets verdi.

Nå vil vurderingen sette forventet avkastning til 3 prosent, fra tidligere 4 prosent, ifølge en pressemelding. Målet er å bevare fondets verdi over tid.

Samtidig endrer regjeringen også aksjeandelen i fondets referanseindeks til 70 prosent, fra 62,5 prosent.

Les mer: Regjeringen øker oljefondets aksjeandel til 70 prosent

Utspillet fra regjeringen kommer samme dag som sentralbanksjef Øystein Olsen skal holde sin årstale i Norges Bank. Det skjer klokka 18 i kveld.

Det var nettopp i årstalen at Øystein Olsen i 2012 foreslo at handlingsregelen for oljepengebruk burde senkes fra fire til tre prosent.

Den gangen ble forslaget raskt skutt ned av den daværende Stoltenberg-regjeringen.

– Her er grafen som viser at det ikke er nødvendig å endre handlingsregelen, sa en engasjert statsminister Jens Stoltenberg i 2012.

Stoltenberg viste til at regjeringen brukte langt mindre enn handlingsregelen mellom 2006 og 2008, og at den brukte rundt fire prosent etter finanskrisen i 2009 og 2010, men så ble bruken redusert igjen.

– Det er godt å ta en diskusjon om pengebruken, men jeg vil ikke være med å ta en slik endring rett over bordet, sa Høyre-leder Erna Solberg etter Olsens utspill i 2012.

– 34 milliarder kroner er nesten et helt forsvarsbudsjett. Vi mener det er vel så viktig å ta en debatt om å vri investeringene til realkapital: til veier og helsevesenet, sa Frps Ketil Solvik Olsen den gangen.

Nå kan synet på handlingsregelen altså ha snudd, etter flere advarsler fra Olsen, oljefondet selv og flere ekspertutvalg om at avkastningen fremover kan bli lavere enn det man tidligere har lagt til grunn.

Handlingsregelen ble etablert i 2001, og ble fastsatt ut fra historisk avkastning på aksjer og obligasjoner, som man regnet med ville utgjøre rundt fire prosent årlig.

Kraftig økt pengebruk

Et utvalg ledet av Knut Anton Mork anslo i høst at den årlige avkastningen fra oljefondet bare blir på 2,3 prosent de neste tiårene, gitt dagens aksjeandel på 60 prosent. Tidligere forventet staten fire prosent avkastning.

De siste årene har regjeringen også økt pengebruken mer enn det som ble foreslått av det såkalte Thøgersen-utvalget i 2015.

Utvalget foreslo å øke bruken av oljepenger med 0,1 prosent til 0,2 prosent av økonomiens størrelse per år, eller fem til åtte milliarder kroner.

Regjeringen har derimot økt oljepengebruken med 1,4 prosent av økonomiens størrelse på bare to år, noe som tilsvarer mer enn 50 milliarder kroner, til 225,6 milliarder kroner.

Stusser på tidspunkt

Makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets stusser litt over regjeringens valg av tidspunkt.

– Er det ikke litt rart at dette kommer på samme dag som Øystein Olsen holder sin årstale?

– Jo, jeg tenkte litt på det, sier Bernhardsen til E24.

– Jeg ser ikke en god grunn for tidspunktet. Kanskje det er for å gi sentralbanksjefen tid til å si «I told you so» (til daværende statsminister Jens Stoltenberg) i årstalen i kveld, sier Bernhardsen med glimt i øyet.

 <p><b>LAVERE PENGEBRUK:</b> Tallene som er markert med rødt viser bruken av oljepenger som andel av oljefondets verdi mellom 2001 og 2017.</p>

LAVERE PENGEBRUK: Tallene som er markert med rødt viser bruken av oljepenger som andel av oljefondets verdi mellom 2001 og 2017.

Nordeas makrostrateg mener budskapet til Olsen i 2012 har vist seg å være riktig.
– Det er utopisk å forvente fire prosent realavkastning i Oljefondet med det lavrenteklimaet vi har i dag. Det er mer oppnåelig med en realavkastning på tre prosent, sier Bernhardsen.

Saken fortsetter under annonsen.

– Dette vil ikke få store konsekvenser for handlingsrommet i finanspolitikken. Regjeringen har allerede lagt seg på en bane der den bruker rett under tre prosent. Den er tilpasset situasjonen, sier han.

Kraftig vekst

Siden 1996 har pengene strømmet inn i Oljefondet, som formelt heter Statens pensjonsfond utland.

Slik har verdien steget, ifølge regjeringens offisielle tall, målt ved inngangen til året:

2002: 619,3 milliarder kroner

2006: 1.390,1 milliarder kroner

2012: 3.307,9 milliarder kroner

2016: 7.460,8 milliarder kroner

Verdien av oljefondet er torsdag på 7.520 milliarder kroner.

 <p><b>STIGER STADIG:</b> Siden starten i 1996 har oljefondet hatt en eventyrlig utvikling. Men eksperter tror avkastningen blir lavere enn tidligere ventet de neste tiårene, og i tillegg tjener Norge mindre på salg av olje og gass enn tidligere, noe som gir mindre penger i kassa fremover.</p>

STIGER STADIG: Siden starten i 1996 har oljefondet hatt en eventyrlig utvikling. Men eksperter tror avkastningen blir lavere enn tidligere ventet de neste tiårene, og i tillegg tjener Norge mindre på salg av olje og gass enn tidligere, noe som gir mindre penger i kassa fremover.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå