Har fått 1,1 mrd.
i støtte siden flyttingen

Det viser en sammenstilling E24 har gjort med bakgrunn i årsrapportene til Operaen.

I 2009 fikk kulturinstitusjonen i Bjørvika overført 389,9 millioner kroner i statlig støtte mens den i 2004 mottok 227,7 millioner i støtte. Det er en økning på 71 prosent.

Veksten skyter tilsynelatende fart. I statsbudsjettet for 2010 er det gitt tilsagn om 440 millioner kroner i statstøtte. Målt opp mot de 239 millionene Operaen fikk i statsstøtte i 2005 tilsvarer det en vekst over 5 år på 83 prosent.

- Denne økningen i støtten er noe som er godt forankret med departementet og et ledd i en opptrapping av Operaen i forbindelse med flyttingen, sier styreleder Ellen Horn i Den Norske Opera & Ballett til E24.

Hun forklarer den store veksten med at det i praksis er bygget opp en ny stor kulturinstitusjon, den ledende i Norge.

Nå er dette på plass, og hun ser ikke for seg en tilsvarende vekst i årene som kommer.

- Det ville vært urealistisk å tro at vi kunne fortsatt den samme veksten, sier Horn.

I 2008 fikk Operaen 347 millioner i støtte. Justerer vi for 9 måneders drift og legger til statsstøtten for 2009 og 2010, har Operaen altså fått 1.089 millioner kroner i statsstøtte siden flyttingen til Bjørvika.

Hva synes du - er Operaen verdt det den får i statsstøtte? Stem og diskutèr i spalten til høyre.

Gratis leie

Statsstøtten er utelukkende knyttet driften av Operaen. Det nye bygget til rundt 4 milliarder kroner eies av Statsbygg, og lånes ut vederlagsfritt. Operaen slipper dermed unna leieutgifter eller alternativt lånekostnader dersom det nye Opera-bygget skulle vært eid av Operaen selv.

Dersom man legger standard avskrivningssatser for Opera-bygget til grunn, ville det påført regnskapet ytterligere 160 millioner kroner i utgifter i året.

Operaen betaler kun for vedlikehold av bygget, samt leie for arealene som brukes til de to restaurantene inne i Operahuset.

Får støtte i kultur-Norge

Ellen Horn ser problemet med at Operaen stikker av med nærmere en halv milliard kroner i offentlig støtte hvert år.

Det er mindre enn hva alle landets symfoniorkestre, Hove-festivalen, Notodden Blues Festival, Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Molde jazzfestival, Ultima-festivalen, Olavsfestdagene i Trondheim og Øyafestivalen får til sammen.

- Ja, det er klart en problemstilling at vi får mye mer støtte enn mange andre, men samtidig føler jeg at hele kultur-Norge er imponert over den nye Operaen, og ser at dette er et enestående prosjekt, sier Horn.

God lønnsvekst

I femårsperioden 2004 til 2009 steg lønnskostnadene i Operaen med 93 prosent, samtidig som antall årsverk steg med 46 prosent, fra 415 til 607.

I 2004 hadde Operaen lønnskostnader på 189 millioner kroner, mens de i fjor var steget til 371 millioner kroner.

Lønnskostnadene fordelt på antall årsverk gir en vekst per hode på 34 prosent i perioden.

Det er langt mer enn den gjennomsnittlige lønnsøkningen, hvor eksempelvis industriarbeidere og statsansatte har hatt henholdsvis 26,3 og 26,5 prosents lønnsøkning.

- Jeg tror hovedforklaringen på dette ligger i at vi før drev en nedlagt kino, mens vi nå driver en oljeplattform. Det nye bygget med all dets avanserte løsninger, krever en helt annen kompetanse enn tidligere. Vi har nå ansatte ingeniører, og disse nyansettelsene har nok dratt lønnsnivået opp, sier adm. direktør Tom Remlov i Den Norske Opera & Ballett.

Økningen i ansatte er ifølge Remlov i tråd med de planer som ble lagt tilbake i 2004, hvor det i forbindelse med etableringen av "den nye operaen" ble lagt opp til en økning i antall ansatte på 50 prosent, og en dobling av støtten.

Men disse pengene kommer ikke gratis, mener Remlov.

- Dette er en helt annen institusjon enn det vi hadde, og kravene som stilles til både kvantitet og kvalitet er mye større enn før, sier Remlov.

Besøksvekst

Heldigvis for både Operaen, publikum og skattebetalere har også besøket ved Operaen økt betydelig i de fem siste årene.

Med 275.534 betalende tilskuere i fjor er publikumstallet litt mer enn doblet siden 2004.

Med den store publikumsveksten, har også Operaens egne inntekter - altså inntekter fra billetter, mat og drikke, sponsorer etc - økt fra 40 millioner kroner til 142,7 millioner kroner. Det gjør også at egenfinansieringen er økt fra 15 til 27 prosent.

- Dette er et viktig poeng, sier Remlov.

Frykter publikumsnedgang

Per i dag er kapasiteten inne i operahuset utnyttet maksimalt, og det er derfor ikke mulig å øke dette annet enn gjennom andre typer arrangementer. Som for eksempel forestillinger på operataket, slik det er gjort i sommer.

- Men dette må passe inn i profilen vår, og ses i lys av vårt omdømme, ser Remlov.

Han mener likevel at dette er viktige tiltak, fordi det er avgjørende for Operaen å "...holde oss interessante", som Remlov sier. Erfaringene fra nye operahus i eksempelvis København og Gøteborg, er at publikumstallet kan falle når nyhetens interesse har lagt seg.

- Dette er vi veldige oppmerksomme på, men vi har et klart mål på at publikumstallet skal ligge på det nivået det gjør i år, som er litt over fjorårets nivå, sier Remlov.

Les flere nyheter hos E24.